Frilanserne vil ha veiledende satser

Brian Cliff Olguin, Silje Pileberg og Eskil Wie har de siste månedene utredet mulige nye veiledende frilanssatser. Lørdag presenterte de forslag til satser under Frilans 17.

– Ingenting med satsene er vedtatt, vårt mandat har vært utredningen, sier Olguin og Pileberg til Journalisten etter presentasjonen.

Utredningsarbeidet, som for øvrig ikke er avsluttet, er utfordrende. Noe som ble reflektert under diskusjonen som fulgte de fremlagt tallene.

– Den største utfordringen er at frilansere er veldig mye forskjellig. Det er alt fra folk som får lønn, til andre som selger reportasjer fra konfliktområder. Det er også svært rutinerte journalister, eller helt nye fotografer. Dette reflekteres også i hvor mye de tror på sin egen verdi, og hva de tror de kan ta seg betalt, sier Olguin.

Utfordrende å standardisere

I tilbakemeldingene de fikk i forarbeidet var det for eksempel et sprik på nesten 20 000 kroner mellom hva ulike frilansere mente et portrettintervju skulle koste.

– Det er en enorm utfordring å standardisere noe som er så forskjellig i dag. I tillegg har vi en utfordring i at veldig mange frilansere er underbetalt. Skulle vi legge oss på satser som tilsvarer inntektsnivået til fast ansatte, vil det for mange innebære et stort sprang, sier Pileberg.

Olguin viser til at dette spranget for noen kan leses som et potensielt tap av oppdragsgiver. Samtidig påpeker de på at det er veldig store forskjeller mellom de ulike medienes betalingsmulighet. Det vil være forskjell på hva en lokalavis i Nordland og en nasjonal næringslivsavis vil betale.

– Dette er noe av årsaken til at vi sier veiledende satser. Og at vi har beregnet forslaget til satser utfra gjennomsnittsinntekten til journalister i NJ, sier Olguin.

Gjennomsnittslønn

Forslaget til nye frilanssatser bygger på NJs timepriskalkulator. Timeprisen tar høyde for 40 prosent ikke-fakturerbare dager, ni helligdager, fem sykedager, utgifter til pensjon og forsikringer samt driftsutgifter (utstyr, kurs, kommunikasjon, kontor, regnskapsføring osv.) på inntil 120.000 kroner. Fotografers driftsutgifter oppjusteres til inntil 200.000 kroner pga. foto- og redigeringsutstyr.

Målet har vært å reflektere en årslønn på ca. 576.475 kroner, gjennomsnittsinntekt for norske journalister. Gangen videre er at satsene bearbeides videre, før de leveres til NJ Frilansstyret i november, og vil bli endelig behandlet under NJs landsmøte på nyåret. Dagens presentasjon, og påfølgende diskusjon var ledd i utredningsarbeidet.

– Vi la merke til at noen satt veldig stille. Kanskje tenkte en del at dette er mye mer enn de tar seg betalt i dag. Mens overraskende mange også mente at satsforslagene var for lave. Det er vanskelig å knekke denne nøtten, sier Pileberg.

– Hvilke av tilbemeldingene dere fikk under møtet kommer dere til å ta med i det videre arbeidet?

– Dette er kanskje en enda større jobb enn vi trodde. Jeg ble veldig i tvil om hvordan vi skal angripe dette videre. Når vi legger tilbakemeldingene fra dagens møte sammen med de vi har fått gjennom intervjuer og undersøkelser blant frilansere, ser vi at tilbakemeldingene er svært sprikende, sier Pileberg.

Verdige lønnsforhold

Olguin tror at en løsning kan være å forenkle den foreslåtte strukturen ytterligere, særlig på bakgrunn av alle spørsmålene som begynte med ”har dere tatt høyde for”. En løsning kan etter hans syn være å lage hel- og halvdagssatser fremfor å differensiere på sakstype og størrelser

Samtidig har de reservasjoner i møte med å presentere halvdagsatser da dette kan føre til at frilansere vil bli møtte med halvdagsoppdrag som gjør det umulig å jobbe en hel dag, og med det lede til tap. Det å finne en løsning for honorarsatser som kan dekke alle behov eller ønsker er med andre ord svært krevende, på mange hold. Hvor det vil ende er altså heller ikke klart.

– Vårt mål er ikke å gjøre alle tilfreds. Målet er å løfte inntektsnivået og gi flere journalister verdige lønnsforhold, understreker de.

For å komme i mål med arbeidet håper både Pileberg og Olguin at arbeidsgruppen får tilført flere ressurser i form av flere mennesker.

– Det er viktig at vi får dette på plass, for vi må verne om den gode journalisten. Vi risikerer i verste fall en ”brain drain” og at folk går lei av å være underbetalt frilansere og heller går over til å jobbe med innholdsmarkedsføring på fulltid for å kunne få tilgang til de sosiale godene som fast ansatte har, understreker Olguin.