Hadi Strømmen Lile. Foto: Christian Bo Astrup ved Norsk senter for menneskerettigheter

Faktamakt om presseetikk

KOMMENTAR: PFU felte Aftenposten på grunn av det samlede inntrykk leseren får, skriver utvalgsmedlem Hadi Lile.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

I et innlegg i Journalisten og Aftenposten hevder Nina Jensen (WWF) og Christian Steel (SABIMA) at Pressens faglige utvalg (PFU) gjorde en feil da vi felte Aftenposten for en reportasje om Sitkagran.

Fellelsen bygde på at Aftenposten framstiller en rapport fra Miljødirektoratet («Planting av skog på nye arealer som klimatiltak») på en feil måte som gir inntrykk av at det skal brukes to milliarder kroner på planting av Sitkagran.

Jensen og Steel mener blant annet at jeg har villedet de andre i utvalget med faktafeil. De har hengt seg opp i at jeg under møtet sa at rapporten fra Miljødirektoratet ikke nevner ordet sitkagran. Jeg beklager at jeg var unøyaktig, men det var ikke så viktig for avgjørelsen til PFU. Jeg har dessverre ikke så stor innflytelse at hver eneste ting jeg sier får avgjørende vekt for utfallet av sakene.

Jeg tenker at det var to sentrale presseetiske spørsmål.

Spørsmål 1: Kan man si at Miljødirektoratets rapport anbefaler å bruke to milliarder kroner på planting av sitkagran?

Svaret er nei. Hele saken om sitkagran bygger på at denne granarten er skadelig for naturmangfoldet. I rapporten heter det derimot at planting på alle arealene bør «vurderes opp mot miljøkriteriene på lokalt nivå, slik at forekomster av viktige naturmangfoldverdier tas hensyn til» (s. 5). Det understrekes at alle foreslåtte tiltak må vurderes opp mot «betydning av mål og prinsipper i naturmangfoldloven kapittel II» (s. 5).

Det slås også fast at: «Sitkagran er eksempel på en fremmed art i Norge» (s. 18). Det står ingen steder i rapporten at direktoratet anbefaler regjeringen utelukkende å plante sitkagran, tvert imot er det gjort mange vurderinger opp mot hensynet til naturmangfold. Jensen og Steel skriver at enkelte tunge fagmiljøer har kritisert direktoratets rapport og hevder at den åpner for mye opp for planting av sitkagran. Men det betyr ikke at direktoratet i rapporten faktisk har anbefalt eller åpnet for å bruke «to milliarder» på sitkagran.

Spørsmål 2: Har Aftenposten likevel framstilt det som rapporten anbefaler å bruke to milliarder på planting av sitkagran? I PFU-uttalelsen heter det at: «I tittel og ingress, og i en faktaramme, fokuseres det ensidig på sitkagran som det treslaget som er foreslått plantet som miljøtiltak de neste tjue år.»

Vurderingen til PFU er ikke basert på én enkelt setning, men på det samlede inntrykk leseren får. Men la meg trekke fram én ingress i en artikkel som eksempel. I ingressen står det i første setning:

«- Den [sitkagran] er en biologisk trussel, sier lederen i Stortingets energi- og miljøkomite.» I andre setning skriver avisen: «Miljødirektoratet åpner på sin side for å bruke to milliarder på å plante mer slik skog.» Er det ikke åpenbart at denne ingressen gir et feilaktig inntrykk av fakta? I Vær varsom-plakatens punkt 4.4 slås det fast at avisen skal sørge for at: «ingresser […] ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.» I rest my case.

Powered by Labrador CMS