«Man kan si mye om Dagbladets sjefredaktør, men Frode Hansen har ingen doktorgrad», skriver Aftenposten på lederplass.
Foto: Mats Greger
«Dagbladet er, for å si det forsiktig, slett ingen forskningsinstitusjon»
Aftenposten tar opp striden mellom Dagbladet og NEM på lederplass.
I en lederartikkel publisert fredag, omtaler Aftenposten striden mellom Dagbladet og Den nasjonal forskningsetiske komité for medisin og helse (NEM).
Sistnevnte mener Dagbladets artikkelserie «En syk skinasjon» (publisert i 2021-2022) var forskning, og burde ha vært gjennom en forskningsetisk forhåndsgodkjenning. Helsetilsynet deler imidlertid ikke NEMs syn, og har konkludert med at det Dagbladet har bedrevet er journalistikk, og ikke forskning.
Men NEM vil ikke gi seg, og i et brev til Helsetilsynet denne måneden fastholder komiteen at Dagbladet i den prisvinnende artikkelserien har gjennomført helseforskning, og fordi avisen ikke søkte om etisk forhåndsgodkjenning for forskningen, har redaksjonen brutt loven.
«Man kan si mye...»
I sin leder, skriver Aftenposten:
«Man kan si mye om Dagbladets sjefredaktør, men Frode Hansen har ingen doktorgrad. Og Dagbladet er, for å si det forsiktig, slett ingen forskningsinstitusjon.»
Artikkelen peker deretter på det som er NEMs konklusjon; hvis målet er å «frembringe ny kunnskap om helse med vitenskapelige metoder, er dette helsefaglig forskning og må håndteres i tråd med helseforskningsloven».
Aftenposten skriver videre:
«Å tolke dette ordrett betyr at svært mye journalistikk kan defineres som forskning. Å 'frembringe ny kunnskap' er jo stort sett det nyhetsjournalister driver med. Gjerne gjennom for eksempel 'intervju', som er en vanlig vitenskapelig metode. Eller deltagende observasjon. Eller statistiske analyser.»
Aftenposten påpeker at fra et pressefrihetsperspektiv er det god grunn til å være skeptisk til at et forvaltningsorgan skal forhåndsgodkjenne journalistiske undersøkelser:
«Logikken oppmuntrer også til dårligere og mindre ambisiøs journalistikk. Hvis helsejournalister vil unngå trøbbel med forskningsetiske komiteer, bør de holde seg til enklere, mindre grundig og mindre systematisk journalistikk.»
I sitt brev til Helsetilsynet argumenterer NEM også for at det er opp til dem å definere hva som er helseforskning, mens Helsetilsynet eventuelt skal komme med en reaksjon ved lovbrudd.
Med det som utgangspunkt, mener Aftenposten at politikerne må på banen:
«I så måte er saken moden for en politisk avklaring. Forarbeidende til helseforskningsloven drøfter ikke forholdet til pressefriheten. Systemet virker også dårlig egnet til å håndtere journalistiske undersøkelser. Helsedepartementet må derfor avklare hvem som har rett», konkluderer avisen.
– Uholdbart
Siri Gedde-Dahl, redaksjonssjef for gravegruppa i Dagbladet, har tidligere uttalt til Journalisten at Helsetilsynets vurdering om å henlegge saken var prinsipielt viktig. Hun mener også at NEM er på ville veier.
– Konsekvensene av det de sier ville ha betydd at hver gang man driver med systematisk helsejournalistikk, ville man ha måttet søke om godkjennelse til prosjektet. I tillegg til å ha en forskningsansvarlig. Det er uholdbart å drive journalistikk slik, sier Gedde-Dahl.
