Tre PFU-klager fra samme person – alle mediene frifunnet

Nils Martin Silvola
pfu_live_okt24 nyhetsstudio

Onsdag formiddag behandlet Pressens Faglige Utvalg tre klager fra den russiske forretningsmannen Oleg Strazdig, mot TV 2, iTromsø og Nordlys.

TV 2 publiserte artikkelen «Eier to bygg i Norge – kobles til russisk etterretning», og de to andre mediene publiserte sitatsaker (iTromsø-saken ble utarbeidet av søsteravisa Framtid i Nord).

Strazdig reagerte på omtalen og identifiseringen av seg selv, som han opplevde som mistenkeliggjøring. Ifølge ham selv er koblingen til russisk etterretning feilaktig.

Han mener også han ikke fikk mulighet til samtidig imøtegåelse på alle anklagene i artikkelen. TV 2, iTromsø og Nordlys har alle avvist at god presseskikk er brutt i saken.

TV 2 fikk imidlertid ros fra flere PFU-medlemmer, for å ha laget en artikkel med stor offentlig interesse og også laget den på en nøktern måte. TV 2, som ble behandlet først av de tre innklagede mediene, ble blankt frifunnet hos utvalget.

«Mediehuset var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på russiske eiendomskjøp i Norge, inkludert den omtalte mannens eiendommer. PFU finner at han måtte akseptere å bli identifisert i den forbindelse, jf. Vær Varsom-plakatens 4.7. Det var også presseetisk akseptabelt å publisere bildene av ham og eiendommene», uttaler PFU.

De mener videre at Strazdig fikk anledning til å kommentere de sentrale opplysningene i saken, og at TV 2 hadde dekning for de publiserte formuleringene om koblinger til russisk etterretning.

Heller ikke iTromsø eller Nordlys ble felt for sitatsak-publiseringene sine. Det gjaldt en sak av offentlig interesse, og iTromsø opplyste at han i originalartikkelen hadde avvist å kommentere saken. Begge omtalte etterretningskoblingene TV 2 pekte på med tilstrekkelig forbehold, påpekte utvalget.

PFU mente Nordlys kunne ha fått frem i sin sitatsak at mannen ikke ville kommentere saken overfor TV 2: «Det er ikke bare relevant når det gjelder samtidig imøtegåelse, men også med tanke på kildekritikk og kildebredde; å minne publikum om at det gjelder en kilde som ikke er blitt hørt, jf. VVP 3.2», står det i den vedtatte uttalelsen, som fortsetter:

«Når det er sagt, er ikke en slik unnlatelse i denne konkrete saken alvorlig nok til å være et presseetisk brudd. Det var ikke en utelatelse av avgjørende informasjon som ville kastet et nytt lys over faktum.»

Powered by Labrador CMS