Stopper Radio Free Europe-sendinger på russisk

Lørdag formiddag, under Skup-konferansen i Tønsberg, forteller NRK-journalist Gry Veiby om podkastserien «Gutten med spikerbomba».

I serien går hun inn i historien til en daværende mindreårig gutt som ble stoppet med en hjemmelaget spikerbombe på Grønland i Oslo. Han har senere blitt tvangsflyttet ut av landet.

Journalisten intervjuet Veiby om arbeidet før Skup, les intervjuet her.

Mens NRK-journalist Runar Henriksen Jørstad jobbet med saken som skulle bli Brennpunkt-serien «Trailermannen», ble han plutselig selv innkalt som vitne i straffesaken mot den omtalte mannen, som sto tiltalt for flere tilfeller av vold og voldtekt.

I tingretten var en del av forsvaret at den tiltalte mannen hadde blitt utsatt for en kampanje, noe også NRK ble trukket inn i.

Jørstad hadde aldri vitnet i retten før, fortalte han under en Skup-sesjon om serien lørdag, og var åpen om at han var spent mens han vitnet.

- Det føltes veldig uvant, og veldig alvorlig. Det er mye enklere å gå direkte på Dagsrevyen enn det var å sette seg i den stolen, sa Jørstad.

I vitneboksen handlet det mest om å passe på at man ikke sa for mye, eller noe som kunne gå ut over kilder som stolte på NRK-journalistene og hadde fortalt om vanskelige ting, skildret han.

Jørstad fortalte at han fikk hjelp fra NRK-jurister til å finne tidligere kjennelser som understreket kildevernet, men at han også ønsket å forklare kort fra vitneboksen hvorfor journalister må verne om kildene også i retten.

NRK hadde søkt og fått tillatelse til å filme så godt som hele tingrettssaken, med unntak av domsavsigelse og sakkyndige vitner, og viser deler av Jørstads vitnemål i tredje episode av serien.

«Trailermannen» ble i februar dømt i lagmannsrett til ti års forvaring, hans andre forvaringsdom. Dommen er anket til Høyesterett.

Advokat Halvard Helle mente PFUs fellelse av Se og Hør i forrige ukes møte er den foreløpig siste kontroversielle avgjørelsen i utvalget, da han ledet Skup-sesjon om presseetikk i PFU og domstolene lørdag morgen

Se og Hør ble felt på Vær varsom-plakatens punkt 3.2 siden PFU mente kildegrunnlaget ble for tynt i en artikkel der Durek Verrett ble anklaget for overgrep i forbindelse med behandling.

Men Helle mente spesielt to ting ikke ble vektlagt nok som del av Se og Hørs kildegrunnlag for saken: Den tidligere omtalte klientkontrakten der berøringer er et punkt, samt det faktiske innholdet i imøtegåelsen fra Verretts talskvinne.

Helle påpekte at uttalelsen fra Verretts side ikke inneholdt en faktisk benektelse.

- Hvilket svar den personen som blir konfrontert gir, er en viktig del av kildegrunnlaget, men det ble helt borte i diskusjonen, sa Helle.

Også Se og Hør-redaktør Ulf André Andersen har kritisert fellelsen, og diskuterte nylig PFU-behandlingen med utvalgsleder Anne Weider Aasen i VGs Mediebobler.

På den tradisjonsrike «Late Night»-sesjonen fredag kveld, inviterer Skup-konferansen mennesker som på ulike måter har havnet i medienes søkelys.

Den lengste delen av kveldssesjonen ble viet Dagbladet-journalistene Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne, som i fjor høst ble gjenstand for massiv medieomtale og -kritikk etter utgivelsen av sakprosaboka «Partiet».

Fra scenen fortalte makkerparet, som er på vei over til nye jobber i Nettavisen, at de fredag sendte klage til Pressens Faglige Utvalg mot VGs mediepodkast «Mediebobler», der sjefredaktør Gard Steiro er medprogramleder.

Dermed har Gilbrant og Suvatne gjort som de varslet overfor NRK før jul. Da viste de til at de mente en podkastepisode om boka inneholdt en rekke uriktige påstander som de aldri fikk anledning til å svare på på forhånd.

Den gang avviste VGs politiske redaktør Frøy Gudbrandsen presseetiske overtramp i den aktuelle podkastepisoden.

– Suvatne og Gilbrant står selvsagt helt fritt til å klage VG inn for PFU, men vi er uenige at det er begått noe presseetisk overtramp her. Av respekt for PFU kommenterer vi ikke detaljer i saker som skal behandles av utvalget, sa Gudbrandsen til NRK.

Det er ikke kjent om VG-klagen blir tatt opp til full behandling hos PFU, men Medier24 har omtalt at utvalget skal behandle klage mot både Bergens Tidende og TV 2 fra samme hold.

Under samme kveldsøkt intervjuet Sarah Sørheim også influensersøstrene Vita og Wanda Mashadi, som uttalte seg om medietrykket etter at de kritiserte restauranten Grotto i Oslo.

Også tre av journalistene fra NRK-suksessen «A-laget» gjestet scenen, blant dem Julie Brurberg som Journalisten intervjuet før premieren på serien.

For ett år siden var det medieoppbud på Skup da NRK la fram internrapport om hva de mente gikk galt i Bamsegutt-saken og tiltak de skulle i gang med.

Fredag stilte kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen opp igjen, i litt roligere former på en av konferansens mindre scener, for å fortelle hva NRK faktisk gjør annerledes ett år senere.

I samtale med Astrid Randen sa Haugen at hun er sikker på at NRK kommer til å gjøre feil igjen, men at det ikke skal skje på samme måte som i Bamsegutt-saken.

Blant tiltakene er en storopprydding i redaktørtitler og ansvarslinjer, og Haugen fortalte at NRK i løpet av året skal være nede i 40-50 ansatte med redaktørtittel.

Disse skal også sendes gjennom et nytt redaktørprogram med tre samlinger der forventninger til redaktørene, etiske dilemmaer og krisehåndtering blir blant temaene.

Når krevende saker melder seg skal NRK alltid utforme et etikkdokument, slik de har gjort for dekningen av den pågående Ingebrigtsen-saken i Sør-Rogaland tingrett.

Haugen erkjente at arbeidet tok tid, og fortalte at nylige innsparingsprosesser i NRK har påvirket framdriften fordi de ble prioritert hos organisasjonsdivisjonen rundt årsskiftet.

Da den tidligere CNN-profilen Jim Acosta besøkte Skup-scenen fredag, ble den beryktede seansen mellom ham og Donald Trump i 2018 - under Trumps første presidentperiode - tema.

Acosta mistet presseakkrediteringen etter at Trump ble kraftig provosert i løpet av pressekonferansen, og ordstyrer Jeannette Platou trakk linjer til behandlingen av nyhetsbyrået AP, som mistet tilgang til Det hvite hus tidlig i Trumps andre periode i år.

Acosta forklarte hvorfor han valgte å ikke sette seg ned på Trumps kommando:

- Når han angriper folk på den måten, er min refleks at man må sette et eksempel med at man står opp mot bøllen. Han kan kalle meg hva han vil, men det kommer ikke til å skje at jeg setter meg før han har besvart spørsmålene mine, sa Acosta.

Acosta forlot CNN i januar i år, og publiserer for tiden egenproduserte sendinger via abonnent-tjenesten Substack.

- Veksten til uavhengige og non-profit-medier i USA er en av de sunneste medieutviklingene i landet akkurat nå. Det er noe de store konsernene og medieeierne merker, sa han fra scenen.

- Ingen tvil om at det har vært et spesielt og krevende år for stiftelsen, sa fungerende Skup-styreleder Synnøve Åsebø da hun åpnet årets konferanse i Tønsberg fredag ettermiddag.

Få uker etter fjorårets konferanse døde John Bones, som hadde vært daglig leder for konferansen i flere år.

- For mange var han bare «Mr Skup». Det er sårt og rart å være her uten John, sa Åsebø.

Hun kunngjorde at John Bones' pris for internasjonal gravejournalistikk skal deles ut for første gang under Data-Skup til høsten.

- Prisen blir delt ut til et prosjekt der internasjonalt samarbeid har vært en vesentlig del av arbeidet, sa Åsebø.

Dagbladets papiravis stakk av med åtte diplomer for «enestående avisdesign» under årets utdeling av European Newspaper Award, en av verdens største og mest prestisjefylte konkurranser for avisdesign.

– Dagbladet har holdt designfanen høyt i alle år, for vi vet hvor viktig vårt visuelle uttrykk er for opplevelsen av papiravisa, sier printsjef Roy Wahlstrøm til egen avis.

Han legger til:

– Et fallende printmarked globalt påvirker selvsagt også Dagbladet, som betyr at vi i dag må lage papiravisa med færre ressurser – men god design hegner vi om så godt vi kan. Disse prisene viser at vi fortsatt henger med i europeisk toppklasse på avisdesign, men så huser vi også noen av de beste designere som finnes der ute.

Han får støtte av Bjørn Carlsen, redaktør for Dagbladet Pluss, papir og Magasinet.

– Når mange avishus nå tvinges til å legge ned papiravisene sine eller redusere antall utgivelsesdager, så er det ekstra gøy at vi i Dagbladet fortsatt klarer å hente hjem priser i konkurranse med Europas største aviser.

Når Mariell Tverrå Løkås tiltrer som ny ansvarlig redaktør og daglig leder i Bodø Nu 1. mai, konstitueres Magne Storedal i en tilsvarende stilling i Lofot-Tidende, skriver Amedia i en pressemelding.

Storedal er for tiden konstituert som toppleder i Bodø Nu.

– Lofot-Tidende er en spennende lokalavis med en tydelig ambisjon om å være den ledende nyhetsformidleren i sitt nedslagsfelt. I Lofoten er det sterk konkurranse mellom to aviser, der Lofot-Tidende er i en utfordrerposisjon. Nå gleder jeg meg til å bidra i denne konkurransen sammen med den dyktige gjengen som jobber i avisa, sier Storedal i pressemeldingen.

Den omreisende redaktør-vikaren har bred erfaring som avisleder. Før han i fjor kom til Bodø Nu, ledet han avisa Hadeland i en periode. Han har tidligere vært ansvarlig redaktør i Amedias største avis, Romerikes Blad og i Avisa Oslo. Han har også bakgrunn fra Dagens Næringsliv og VG, der han hadde ulike lederroller.

– Nå får vi bedre tid til å finne riktig person som kan lede avisa videre, sier styreleder Ole Morten Ona Ringdal.

Han er svært tilfreds med at Storedal har sagt ja til å lede Lofot-Tidende inntil det er foretatt en permanent ansettelse av en ny leder.

– Magne er en svært erfaren avismann, og har bred erfaring som leder i mange norske aviser. Han kan mye om hvordan en lokalavis drives. Han vet hva det innebærer å være i en utfordrerposisjon. Han står for redaksjonell kvalitet og kraft, er nyskapende og engasjert og har stor integritet. Han er uten tvil rett person til å lede Lofot-Tidende i en periode framover.

Etter å ha vært konstituert i stillingen i en periode, er Martin Fjellheim (29) nå fast ansatt som nyhetsredaktør i Medier24.

– Jeg er veldig heldig som får fortsette å være med på å lede det jeg mener er landets beste mediejournalister, og ser frem til å kunne fortsette å utvikle redaksjonen sammen. Det ansvaret tar jeg på alvor, sier Fjellheim i en pressemelding.

Fjellheim ble ansatt i Medier24 i februar 2023 som frontsjef.

– Martin er et stort talent med stødig presseetisk kompass, høy fart og sterk analytisk evne. Han har allerede vært essensiell i strategiarbeidet vårt, og jeg er trygg på at han blir en nøkkelperson i det vi skal bygge videre, sier ansvarlig redaktør Erik Waatland i pressemeldingen.

Ansvarlig redaktør og daglig leder i Khrono, Tove Lie, har bedt om avløsning, skriver Khrono i dag.

Hun fortsetter til ny redaktør er på plass.

– Det kjennes ut som et riktig tidspunkt å gi stafettpinnen og ansvaret videre nå, selv om det på en måte aldri helt passer å gå av som sjefredaktør, sier Lie til egen avis.

Når ny toppsjef er på plass, går Lie over i en nyopprettet stilling som politisk redaktør i Khrono.

Altinget kan i dag fortelle at Statsministerens kontor har ansatt diplomaten Øyvind Stokke (62) i stillingen som taleskriver og kommunikasjonsrådgiver.

Det fikk oppmerksomhet da Altinget avslørte at VG-kommentator Hans Petter Sjølie hadde søkt på stillingen uten å informere VG-ledelsen, og at han hadde fortsatt med å kommentere norsk politikk etter at han hadde sendt inn søknaden.

Sjøli erkjente at dette var ubetenksomt av ham.

– Habilitetsutfordringer skal man alltid ta på alvor. Jeg fortalte ikke VG-ledelsen om at jeg hadde søkt stillingen. Det var ubetenksomt av meg, sa han til Altinget i februar.

Han påpekte samtidig at det var snakk om en byråkratisk-administrativ stilling som ikke er knyttet til hvilke partier som sitter i regjering.

I samme intervju med Altinget sa Sjølie at han tok en pause fra å kommentere norsk politikk mens søknadsprosessen pågikk.

Nettavisen-journalist Thomas Paust og Aftenposten-journalist Torgeir Strandberg hadde også søkt på stillingen.

Norges første astronaut, Jannicke Mikkelsen, gjester Nordiske Mediedager når mediefestivalen går av stabelen i Bergen i mai.

Mikkelsen befinner seg akkurat nå i verdensrommet, som fartøysjef på et SpaceX-fartøy som ble sendt opp 1. april.

Mikkelsen, som har bakgrunn som filmskaper med spesialisering i produksjoner gjort i ekstreme forhold under vann og i luftfart skal fortelle om sin vei til banebrytende filmproduksjon i verdensrommet, omtaler NMD selv.

Det nyvalgte landsstyret i Norsk Journalistlag samles for første gang tirsdag 8. april, og skal blant annet oppnevne nytt arbeidsutvalg.

Det mektige arbeidsutvalget fungerer som en «regjering» i organisasjonen. De jobber med å kvalitetssikre alle sakspapirer som legges frem for landsstyret og avgjør selv om de vil gi innstilling i disse sakene. I noen typer saker kan utvalget også fatte endelig vedtak.

Forslaget fra NJs politiske ledelse for nytt arbeidsutvalg er:

NJ-leder Dag Idar Tryggestad, NJ-nestleder Margrethe Håland Solheim, NJ i NRK-leder Anne Berit Larsen og NJ i Amedia-leder Eirik Løkkemoen Bjerklund.

1. vara: NJ i Aller Media-leder Mina Helene Knudsen, 2. vara: NJ i NRK-nestleder Atle Bjurstrøm.

Journalistlagets politiske ledelse har også foreslått nytt styre for Journalisten.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

En rekke oppnevnelser, og blant dem nytt styre for Journalisten, er noen av de første oppgavene for det nye landsstyret som ble valgt under Norsk Journalistlags landsmøte i mars.

Det viser et blikk på møtepapirene til landsstyremøtet som holdes tirsdag neste uke.

NJs politiske ledelse foreslår følgende styre til Journalisten:

Vibeke Lærum (gjenvalg, leder), Marita E. Valvik (gjenvalg), Morten Hansen (gjenvalg), Renate Karlsmoen (ny) og Lars Døvle Larssen (ny). Som vara foreslås Cathrine Loraas Møystad (ny) og Pål Karstensen (ny).

En tredjevara-plass blir det opp til det nye landsstyret å beslutte.

Blir forslaget vedtatt, betyr det at Tor-Erling Thømt Ruud og Birgitte Thorshaug Kristiansen går ut som faste styremedlemmer, og Mina Helene Knudsen, Masha Dundic og Håkon Iversen går ut som varaer.

Mats With Greger er Journalistens ansattrepresentant i styret.

I løpet av tingrettssaken der Gjert Ingebrigtsen står tiltalt for mishandling av to av sine barn, har NRK-serien «Team Ingebrigtsen» allerede blitt tema flere ganger.

Ifølge både faren Gjert og sønnen Jakob Asserson Ingebrigtsen fikk familiemedlemmene betalt for å delta i serien, omtaler Aftenposten.

Jakob har ifølge avisa opplyst i retten at hver deltager fikk 70.000 kroner for første sesong, totalt 420.000 kroner, mens Gjert har fortalt at de forhandlet direkte med NRK om honorar for resten av serien.

Serien ble sendt i fem sesonger på NRK, totalt 25 episoder, og ble blant annet hedret med Gullruten.

Redaksjonssjef Jon Ola Sand i NRKs eksternavdeling sier til avisa at det ikke er uvanlig at NRK kompenserer deltagere i større produksjoner. NRK kjøpte inn serien fra produksjonsselskapet Zacapa Film.

Den nå avpubliserte serien brukes som bevis i retten, og tre personer tilknyttet produksjonen er også innkalt til å vitne i løpet av de sju ukene saken skal vare.

Da blir en e-post med advarsel om forhold internt i familien, sendt til produksjonen i 2021, trolig tema.

Gjert Ingebrigtsen nekter straffskyld i saken.

Tingrettsdommer Arild Dommersnes tok ordet etter lunsjpause i saken der Gjert Ingebrigtsen står tiltalt for mishandling av to av sine barn i Sør-Rogaland tingrett onsdag.

Retten har kommet til at det ikke blir anledning til å gjøre opptak fra retten, selv om disse utelukkende skulle bli brukt som notater, var beskjeden fra dommeren, gjengitt av Stavanger Aftenblad.

Begrunnelsen skal blant annet være at slike opptak potensielt kan påvirke dem som skal forklare seg i saken.

En rekke medier er til stede med journalister i rettssalen gjennom de sju ukene saken skal ta. Ingebrigtsen nekter straffskyld og har avvist anklagene om mishandling.

Rett før jul kunne Journalisten fortelle at Trønder-Avisa var stevnet for retten for ærekrenkelser.

Saksøker var en lærer ved en videregående skole som ble omtalt i en artikkel i avisen i 2022. Artikkelen omtalte en varslingssak, og påstander fra foreldre om episoder med slag og dytting mot elever.

Læreren gikk også til sak mot en kvinne som var intervjuet av avisen.

Trøndelag tingrett har nå behandlet saken, og der ble avisen frikjent, skriver Trønder-Avisa. Det samme ble kvinnen.

I dommen står det blant annet at retten mener at «(...) Trønderavisa gjennom sitt journalistiske arbeid med saken har handlet i tråd med alminnelig god presseskikk, blant annet ved å gi [saksøker] anledning til samtidig imøtegåelse. Med sitt kildegrunnlag hadde Trønderavisa fyllestgjørende grunnlag for videreformidlingen av de anonyme foreldrenes utsagn og innholdet i artikkelen for øvrig. Tematikken hadde klar allmenn interesse.»

Læreren ble dømt til å betale 191.217 kroner i saksomkostninger til kvinnen, og 161.988 kroner i saksomkostninger til Trønder-Avisa.

Det er advokat Jon Wessel-Aas som representerer avisen, mens advokat Linnéa Tereza Karlberg ved advokatfirmaet Danielsen & Co representerte saksøker.

– Min klient er fornøyd, men ikke overrasket. Avisen har gjort et godt journalistisk arbeid i å dekke en sak av åpenbar offentlig interesse, men samtidig foretatt god anonymisering, nettopp fordi det dreide seg om alvorlige beskyldninger. Dette fremhever retten også i sin dom, selv om frifinnelsen i denne saken kunne begrunnes i at retten etter bevisføringen fant innholdet i beskyldningene som sanne, sier Wessel-Aas i en epost til Journalisten.

Under Gjert Ingebrigtsens forklaring onsdag, spurte hans forsvarer Heidi Reisvang om hvordan presseomtalen av saken har påvirket familien. Det gjengir blant andre TV 2 fra retten.

Ingebrigtsen står tiltalt for mishandling av to av barna sine, men nekter straffskyld og avviser anklagene.

Ingebrigtsen fortalte om opplevelse av gapestokk og forhåndsdømming.

– Jeg må si at jeg er sjokkert over enkelte, spesielt kommentatorer og andre, sin demonisering av meg som menneske. Og framstillingen av meg i media som en tyrann og en demon. Jeg syns det er vondt. Det er vondt for de menneskene jeg har rundt meg, gjengir TV 2 at Ingebrigtsen sa.