Rune Ytreberg er Årets netthode

Adresseavisen lanserer 9. januar en egenutviklet underholdningsserie. «Kjendish – Jakten på Norges beste B-kjendis».

– «Kjendish» er en serie full av varme, satire, konkurranse og store doser selvironi – på ekte trøndersk humorvis. Serien parodierer klisjeene fra underholdnings-TV, samtidig som den selv benytter seg av de samme klisjeene, sier prosjektredaktør Sondre Mikal Alvær i Adresseavisen i en pressemelding.

Det er planlagt seks episoder.

– Gjennom klassiske utfordringer hentet fra kjente TV-konsepter, får deltakerne testet egenskaper som kreves for å være en nasjonal kjendis. Serien blander humor og ekte historier i et format som vil engasjere og underholde, sier utviklingsdirektør Arnt Wolden.

Prosjektredaktør Alvær legger til:

– «Kjendish» er et forsøk på å nå unge voksne med innhold som både underholder og utfordrer tradisjonelle formater. Vi ønsker å vise at Adresseavisen også kan være en kilde til å la seg underholde, samtidig som vi har høy troverdighet med all den gode journalistikken vi leverer til våre abonnenter hver eneste dag.

Wolden avslutter:

– Medievanene er i rask endring, og video- og serieinnhold er blant de mest effektive måtene å bygge lojalitet og tiltrekke nye brukere på. Vi ser at et godt underholdningskonsept kan bygge både fellesskap og interesse for det øvrige innholdet vi tilbyr.

Bransjeavisa Kampanjes lesere har stemt fram Erlend Mørch i kåringen «Årets medienavn», omtaler avisa selv.

Mørch står dette året bak NRK-podkastene «Radio Mørch» og «Både Erlend og Steinar», i tillegg til animasjonsserien «Hellerudsvingen».

Mørch og makker Steinar Klouman Hallert har vært tilknyttet NRK det siste halvannet året.

I et juleintervju med svenske Dagens Media trekker konsernsjef i Schibsted Media, Siv Juvik Tveitnes, fram tre trender hun mener vil påvirke mediebransjen i året som kommer:

KI:

– Videreutviklingen av kunstig intelligens vil fortsette å endre hvordan vi produserer, distribuerer og konsumerer nyheter, på måter vi ennå ikke har full oversikt over.

Konsolidering:

– Det vedvarende økonomiske presset vil føre til enda flere oppkjøp og sammenslåinger i bransjen.

Journalistikk og demokrati:

– Journalistikkens rolle som demokratiets vokter utfordres kontinuerlig, av økonomiske krefter, av politiske krefter i land som beveger seg i en autoritær og udemokratisk retning, og gjennom den fortsatte fragmenteringen av informasjonskanaler og spredningen av desinformasjon. Dette vil kreve at vi som bransje tydeligere kommuniserer viktigheten av pressefrihet og arbeider for å styrke tilliten til kvalitetsjournalistikk.

Oliver Darcys daglige medienyhetsbrev Status har vekket stor interesse blant ledende medieselskaper etter bare fire måneder i drift, skriver Semafor.

Nyhetsbrevet har markert seg med flere eksklusive avsløringer, blant annet Washington Posts beslutning om ikke å støtte noen presidentkandidater i høstens valg.

Flere store medieselskapet skal ha uttrykt interesse for å investere i prosjektet. Darcy ønsker ikke å kommentere interessen direkte, men ser muligheter for å utvide til lyd- og videoprodukter samt arrangere medierelaterte arrangementer i 2025, ifølge Semafor.

Darcy dekket tidligere mediebransjen for CNN, men valgte på sensommeren å hoppe av og satse på egen hånd.

New York Times har inntatt en mer offensiv holdning mot kritikere og har nylig konfrontert Wall Street Journal angående en kritisk kommentarartikkel om NYTs dekning av immigrasjon til USA, skriver Semafor.

WSJ-spaltist Jason L. Riley hevdet i en kommentar 17. desember at NYT ventet med å dekke migrasjonsbølgen til USA til etter presidentvalget.

I en e-post til WSJs opinionsredaktør Paul Gigot, oversendte en talsperson for NYT en liste med 24 artikler publisert før valget som fokuserte spesifikt på økningen i asylsøkere og ulovlig migrasjon til USA.

WST har foreløpig ikke valgt å gjør noen oppdateringer i artikkelen.

Det var under Vladimir Putins årlige maraton-pressekonferanse at NBC-journalist Keir Simmons spurte den russiske presidenten om Austin Tice. Det skriver CNN.

Det er 12 år siden journalist og tidligere marineinfanterist Tice forsvant i Syria. Han ble tatt til fange ved en kontrollpost nær Damaskus i 2012, mens han dekket opprøret mot Assad-regimet.

Etter Bashar al-Assads fall og påfølgende reise til Russland, har blant andre amerikanske myndigheter uttrykt håp om å kunne finne journalisten igjen i live.

– Jeg har ikke møtt president Assad siden han ankom Moskva, men jeg planlegger å gjøre det, og jeg vil definitivt ta opp dette med ham, svarte Putin på spørsmålet fra Simmons, skriver CNN.

Men den russiske presidenten hadde sine tvil om hvorvidt vennen fra Syria vet hvor Tice befinner seg.

– Vi er voksne mennesker og vi forstår, ikke sant, fortsatte Putin:

– For 12 år siden forsvant en mann i Syria. 12 år siden! Vi forstår hvordan situasjonen var der for 12 år siden - det var aktive militære handlinger, fra begge sider. Vet president Assad selv hva som skjedde med denne amerikanske journalisten som utførte sitt journalistiske oppdrag i en konfliktsone? Uansett lover jeg å stille dette spørsmålet til de som kontrollerer situasjonen på bakken i Syria i dag, sa Putin, ifølge CNN.

Spørsmålet om Tice under pressekonferansen kom etter at Tice sin mor sendte et brev til Putin onsdag, der hun bønnfaller den russiske leder om å hjelpe henne med å finne sønnen.

BBC melder at de har analysert Facebook-data og funnet at palestinske nyhetskanaler har opplevd et kraftig fall i publikumsengasjement siden oktober 2023, da den nåværende konflikten begynte, skriver Press Gazette i sitt nyhetsbrev.

Meta svarer BBC at enhver antydning om bevisst undertrykking, er «utvetydig falsk».

«Normalt ville man forvente en økning i publikumsengasjement under krig, men dataene viser en nedgang på 77 prosent i engasjementet etter Hamas-angrepene 7. oktober 2023. For eksempel rapporterte Palestine TV, som har 5,8 millioner følgere på Facebook, om en 60 prosent reduksjon i synligheten av innleggene deres», skriver BBC.

Journalistene Nazim Dastan og Cihan Bilgin ble torsdag drept ved Tishrin-demningen øst for Syrias hovedstad Aleppo, skriver NTB.

Journalistene skal ha blitt drept av en tyrkisk drone, i et angrep som nå fordømmes av tyrkiske journalistforeninger.

Nyhetsbyrået AP beskriver at journalistene jobbet for kurdiske medier, og ble drept i kamper mellom kurdiske og tyrkiskstøttede styrker.

Den tyrkiske hæren insisterer ifølge NTB på at de ikke angriper sivile, kun terrorgrupper.

NRK-korrespondent Yama Wolasmal er kåret til «Årets navn» av Dagbladet, melder avisen selv.

– Jeg kom akkurat hjem fra Syria og var helt overveldet av inntrykkene der, og trodde dere ville snakke om det, sier NRK-korrespondenten på telefon fra Beirut til Dagbladet da de ringer ham for å fortelle om kåringen.

– Jeg trengte en hyggelig overraskelse. Dette har vært det mest overveldende året i mine 20 år som journalist, fortsetter han.

«Etter Hamas' terrorangrep mot Israel 7. oktober 2023, og Israels påfølgende krig i Gaza og seinere Libanon, har ordskiftet til tider vært ekstremt hardt. Det er trolig ikke en konflikt som er mer splittende, og mer vanskelig å dekke for journalister. Det er omtrent umulig ikke å trå feil. En og samme setning kan skape raseri på flere sider», skriver ansvarlig redaktør Frode Hansen i sin begrunnelse for kåringen.

Medietilsynet gir TV 2 advarsel for brudd på reglene om produktplassering. Helt konkret for en episode av Farmen hvor en tubeost fra Kavli ble gitt for stor plass.

– Produktet er gitt en unødig fremtredende rolle, i strid med regelverket. Lengden på innslaget, lydbildet og zooming på tuber og merkenavn er i sum utenfor det som er lov for produktplassering, sier avdelingsdirektør Hanne Sekkelsten i Medietilsynet i en pressemelding.

Medietilsynet mener regelen som TV 2 har brutt i denne saken er sentral og vel etablert, og at kanalen har utvist uaktsomhet, står det videre i pressemeldingen.

– Medietilsynet har vært i kontakt med TV 2 om brudd på reglene om produktplassering tre ganger tidligere det siste året. Denne gangen gir vi sanksjon i form av advarsel for bruddet, sier Sekkelsten.

Øystein Eian (41) konstituert som redaktør i Sykepleien, melder fagbladet Sykepleien selv.

Han tar over etter Anne Hafstad, som går av med pensjon.

Eian kommer fra stillingen som journalist og vaktsjef i Sykepleien.

– Jeg takker for tilliten og ser frem til de neste månedene, sier han til egen nettavis.

Eian har tidligere jobbet i Nordstrands Blad, ABC Nyheter og Fysioterapeuten. Han har også vært kommunikasjonsrådgiver i NHO.

Document-journalist Espen Teigen er dømt til ni måneders fengsel, melder Aftenposten.

Den tidligere politiske rådgiveren til Sylvi Listhaug, har denne uka vært i retten og der erkjent straffskyld for grovt bedrageri knyttet til tildeling av pendlerbolig uten skattebetaling.

Aktor ba om 11 måneders fengsel.

– Jeg skal diskutere dette med min forsvarer og vi ser om vi kommer til å anke saken. Jeg vil takke alle som har sendt meg hyggelige meldinger – og reagert på at jeg er den eneste dømt i denne saken, skriver Teigen på X.

Tidligere i dag kunne Journalisten fortelle at Statsministerens kontor sitt krav på 400.000 kroner mot Teigen, skal inndrives.

Arne Strands journalistpris, som Dagsavisen deler ut i eget mediehus, går til Sissel Hoffengh og Kenneth Stensrud, som satte søkelys på hvordan Liv Kjønaas ble behandlet den siste tiden hun levde, en dekning som førte til granskning av sykehjemmene i Oslo.

Det melder avisa selv i en melding.

Tom Vestreng fikk andreplassen for en artikkelserie om norske oljepionerer og deres krav på yrkesskadeerstatning.

Hina Aslam mottok hederlig omtale for sin journalistinnsats om forholdene for innvandrere og norsk asylpraksis. Tomm Pentz Pedersen mottok også hederlig omtale for sin journalistinnnsats for nordmenn som sliter økonomisk, melder avisa.

Lokalavisen Nidaros ble på årets siste PFU-møte felt på punkt 4.8 i Vær varsom-plakaten for bildebruken i en serie om en mann med sykdommen ALS.

I serien ble det vist nærgående og dvelende bilder av da mannen døde. Nidaros skulle tatt større hensyn til konsekvenser som publiseringen kunne få for mannens barn, mente PFU, som påpekte at de ikke bare var pårørende, men også ble koblet til publiseringen gjennom visningen av et babybilde.

Agderposten fikk to fellelser på årets siste møte i Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Begge klagene ble behandlet bak lukkede dører.

I den første saken, omtalt som NN mot Agderposten, konkluderte PFU med at avisen skulle tatt større forbehold i omtalen av et søksmål, og også synliggjort hvordan saksøkte stilte seg til sterke anklager fra saksøkers side.

Dermed ble det brudd på punkt 3.2 i Vær varsom-plakaten.

I den andre klagen, omtalt som XX mot Agderposten, landet PFU på at avisen gikk for langt i en fronthenvisning, da den gjennom tittelbruken koblet en person som var saksøkt i en sivil sak, til en siktelse for bedrageri i en annen, pågående etterforskning.

Det hadde Agderposten ikke tilstrekkelig kildegrunnlag for å gjøre, mente PFU.

Også her ble Agderposten felt for brudd på punkt 3.2.

Med dette så endte Agderposten med tre PFU-fellelser i 2024, og ble med dette det mediet som fikk flest fellelser.

De tre største aviseierne eier stadig flere aviser, men har ikke økt andel av totalopplaget.

Det kommer fram i rapporten «Mediemangfold i et avsenderperspektiv 2024» som Medietilsynet la fram i dag.

Men rapporten viser også at stadig færre aviser er helt uavhengig av de store mediekonsernene.

Et utviklingstrekk som har forsterket seg de siste årene, er at partnerskap og strategisk samarbeid i avismarkedet øker.

– Utviklingen kan være nødvendig for å sikre levedyktige driftsvilkår, og Medietilsynet har så langt ikke sett noe som tyder på at oppkjøp og samarbeid har som formål å legge ned selvstendige redaksjonelle enheter. Men økt konsolidering kan samtidig representere en risiko for avsendermangfoldet, og Medietilsynet kommer til å følge utviklingen tett også videre framover, sier direktør Mari Velsand i en pressemelding.

Økningen i konserneide aviser de siste fem årene skyldes i hovedsak oppkjøp fra de tre største mediekonsernene Polaris Media, Amedia og Schibsted Media, samtidig etableres det også nye aviser.

«Når stadig flere aviser eies av de største eierne, øker også eierkonsentrasjonen i avismarkedet. Dette resulterte likevel ikke i økt markedsandel for de store aviseierne i 2023. Årsaken er at flere aviser fikk beregnet opplag i 2023 enn tidligere», skriver tilsynet.

«250 aviser fikk beregnet opplag, hvorav 28 nasjonale, mens de resterende er lokale eller regionale. 64 prosent av avisene med beregnet opplag var eid av et konsern i 2023, tilsvarende andel som året før», heter det videre.

– At aviser blir en del av et konsern, kan bidra til å sikre driftsvilkårene. Samtidig er det viktig at økt eierkonsentrasjon ikke må føre til at aviser legges ned eller blir likere, sier Velsand.

De tre største mediekonsernene kontrollerte i 2023 til sammen 73,1 prosent av det totale avisopplaget i Norge. Amedia er størst, tett fulgt av Schibsted. De to aktørene har henholdsvis 28,9 prosent og 27,9 prosent av totalopplaget hver.

Mens Schibsted er størst i det nasjonale markedet, er Amedia størst i det lokale- og regionale avismarkedet. Polaris har gjennom flere oppkjøp styrket sin posisjon som landets tredje største aviseier i 2023, og kontrollerte 16,2 prosent av det totale avisopplaget.

I rapporten peker Medietilsynet også på konsolidering i lokalradiomarkedet.

Over tid har det vært en konsolidering i bransjen, og tall fra desember i år viser at fire av ti lokalradiokonsesjoner nå er samlet hos de tre største lokalradioeierne.

– Konsolideringen henger trolig sammen med at lokalradiobransjens lønnsomhet er betydelig svekket de tre siste årene. Derfor er det viktig å løfte diskusjonen om det fremtidige drifts- og finansieringsgrunnlaget, sier Velsand.

Les hele rapporten her.

Forsker og lege Gunhild Alvik Nyborg mente Document publiserte feilaktige opplysninger om hennes uttalelser.

Klager reagerte også på at Document ikke ga henne mulighet til samtidig imøtegåelse. Slik klager så det, var Documents journalist også ufin da hun kommuniserte med ham på X i etterkant av publiseringen.

Journalisten som har byline på saken er Espen Teigen.

I tillegg mente klager at det var innlegg i kommentarfeltet som brøt med god presseskikk, og som burde vært fjernet.

Den innklagede Document-artikkelen bygget på uttalelser Nyborg har kommet med tidligere, blant annet i sosiale medier.

Da saken ble behandlet av Pressens Faglige Utvalg i dag, var innstillingen fra sekretariatet at Document ikke hadde brutt god presseskikk, men etter at medlemmene i utvalget hadde fått sagt sitt, ble konklusjonen at Document hadde brutt punkt 4.4 i Vær varsom-plakaten, som blant annet sier at mediene må sørge for at overskrifter, henvisninger, ingresser ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.

PFU forsto også at klager reagerte på journalistens ytringer til henne på X etter publisering.

«Journalister skal vise hensyn i den journalistiske arbeidsprosessen. Redaksjonelle medarbeideres opptreden i offentligheten angår ikke bare ens egen tillit, men kan også svekke tilliten til journalistikken i mediet», skriver PFU i sin uttalelse.

Flere i utvalget mente på at Document hadde dratt strikken veldig langt da avisen spisset klagers uttalelser.

Flere var også kritiske til kommentarfeltet, som de mente burde ha vært moderert bedre.

PFU-leder Anne Weider Aasen sa i diskusjonen at hun var veldig i tvil i denne saken.

Etter at sekretariatets innstilling hadde blitt lest opp, sa Weider Aasen:

– Det ville ikke vært utenkelig at de ville ha blitt felt heller.

Noe som også ble konklusjonen.

Det ble også diskutert om Document burde felles på punkt 4.17, om moderering, men PFU valgte i stedet å komme med kritiske merknader i sin uttalelse.

Les mer i PFU-databasen.

Telemarksavisa brøt ikke god presseskikk under dekningen av en drapssak i Telemark tingrett. Det tvilte Pressens Faglige Utvalg (PFU) seg frem til onsdag.

En 19-åring var tiltalt for å ha drept sin 22-årige ektefelle i parets leilighet. Avisen rapporterte løpende fra retten i «Livestudio: Følg rettssaken i Hovenga-drapet direkte», og publiserte flere nyhetsartikler, blant annet med titlene «Vold, graviditet, diagnoser» og «Drapstiltalt (19) forteller om mørkt forhold med fokus på kannibalisme og vold».

Det er de etterlatte som har klaget til PFU via sin advokat. Klagerne mener det var en detaljert og ufiltrert gjengivelse av forklaringer fra tiltalte, etterlatte og sakkyndige. Særlig reagerte de på direkterapporteringen i livestudio, kommer det frem i PFUs database.

Åpenhet er viktig i rettspleien mente flere av utvalgsmedlemmene, mens andre mente TA gikk for langt, med hensyn til detaljer og skildringer av drapshandlingen, både i livestudio og i en enkeltartikkel. Hvordan pressen forvalter ansvaret knyttet til åpenhet, og at offentligheten bør få innsyn, ble diskutert bredt under diskusjonen.

– Norske redaktører må være seg bevisst at vi har åpenhet i rettspleien, sa PFU-leder Anne Weider Aasen.

Under diskusjonen kom det frem at utvalget var i tvil om avgjørelsen. Livedekning skal kunne være mulig, mente utvalget, men flere synes TA var unødig utbroderende og ufølsomme vurdert opp mot belastningen for de etterlatte.

Representant fra allmennheten Ylva Lindberg var uenig med flertallet under diskusjonen, og mente dekningen var for belastende og til tider litt spekulativ.

NRK brøt ikke god presseskikk under gjennomføringen av en innklaget Dagsnytt 18-sending, mente Pressens Faglige Utvalg (PFU) onsdag.

Klager var markeds- og kommunikasjonssjef i veterinærkjeden AniCura, Sasja Rygg, som mener hun stilte til debatt på feil premisser.

I juni stilte hun til debatt i Dagsnytt 18 mot en moderator fra Facebook-gruppen Veterinæropprøret, men hadde på forhånd gjort det klart at hun ikke ønsket å snakke om pris på veterinærtjenester, ifølge PFU-sekretariatets oppsummering av klagen.

Rygg ville snakke om hets og trakassering som dyrehelsepersonell blir utsatt for.

Rygg reagerer på at programleder Espen Aas under sendingen stilte spørsmål rundt pris på tjenester. Det var avtalt med en researcher på forhånd at hun ikke skulle snakke om det, mener klager.

«Hadde jeg visst hvordan dette skulle gå, ville jeg aldri stilt opp», skriver hun i klagen.

Etter sendingen ble hun og veterinærkjeden lagt for hat på Veterinæropprørets nettsider, opplyser klager.

NRK har innrømmet for klager at de kunne ha vært tydeligere i kommunikasjonen, men mener de ikke brøt god presseskikk. Utvalget var enige med NRK.

– Her har vi å gjøre med en profesjonell kilde som har som jobb å representere en part. Man skal selvsagt ikke bli lurt, men når man stiller opp i en debatt og sakskomplekset dreier seg om pris kan man nesten snu på det, sa blant annet Fevennen-redaktør Eivind Ljøstad, som mente saken var langt unna brudd.

VG gikk fri i Pressens Faglige Utvalg (PFU) på tross av å ha tatt bilde av moren til Durek Verrett, mot hennes vilje.

Det er Dureks Verretts eldste søster, Demetria de la Nuit, som med samtykke fra Verretts mor, Veruschka Urquhart, som har klaget VG inn for PFU.

Klagen gjelder en VG-artikkel som omhandler arbeidsmetodene til Se og Hør, i ukebladets dekning av Verrett. Urquhart blir i artikkelen sitert på at hun ikke vil la seg intervjue fordi hun har kontrakt med noen andre, og søsteren blir sitert på at moren har en kontrakt.

Søsteren mener hun snakket med VG «off record», og at det var brudd på kildevernet og kravet om premisser at hun likevel ble sitert i artikkelen.

Hun reagerer også bildet i artikkelen, som viser hånden til moren:

«Moren min er spesielt såret etter møtet. Da VG-journalistene kom til hjemmet hennes, åpnet hun døren litt og snakket med dem av ren høflighet. Da hun flyttet på hånden sin, tok de bilde av den, med fersk jord under neglene fordi hun hadde arbeidet i hagen», skriver de la Nuit i klagen.

Utvalget var noe i tvil, særlig rundt bildet som ble tatt av moren til Verrett.

– Det har blitt tatt et bilde mot hennes vilje. Selv om det er hånda tenker jeg: Hvor går grensen, spurte representant fra allmennheten, Ylva Lindberg.

Utvalget var stort sett enige om at sitatene ikke var rammende, men saksopplysninger, og at bildet av hånden ikke er identifiserende.

Etter en relativt kort diskusjon endte utvalget på at VGs publisering var innenfor god presseskikk.

VGs etikk- og dokumentarredaktør Anders Sooth Knutsen var til stede under behandlingen.

– I det store og hele følger PFU VGs argumentasjon, og det er vi tilfredse med, sier Knutsen til Journalisten.