Klaget til PFU for å ha framstilt skriftlig intervju som muntlig

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener Finansavisen kunne utvist større romslighet, men frifinner mediet for brudd på god presseskikk.

Artikkelen som ble klaget inn har tittelen «Jaktet småsparere: Avskiltet av Finanstilsynet» og i ingressen heter det at «Rune Nilsson lokket småsparere med prosjekter til skyhøy prising og årlige utbytter. Nå pålegger Finanstilsynet han å stanse virksomheten.»

Klager er omtalte Rune Nilsson som mener artikkelen inneholder alvorlige feil, misvisende fremstillinger og en mangel på samtidig imøtegåelse som har hatt betydelige konsekvenser for ham personlig og profesjonelt.

Viktig for klager var at han ikke lenger har noen tilknytning til North Private Equity AS, at alle aksjer og styreverv ble avsluttet tidlig i 2024, og at han derfor ikke har mottatt noe pålegg fra Finanstilsynet. Dette var kjent før publisering, skriver klager.

Artikkelen handlet om Nilssons selskap North Private Equity, og det ble lenket til tidligere omtale i Finansavisen av selskapet.

Finansavisen la til opplysninger da de fikk informasjon fra klager, men burde sluppet til klager mer, mener utvalget.

– Det var ikke spesielt raust av mediet å ikke la klager komme til orde med egen tekst, sa Ingrid Rosendorf Joyce.

Utvalget konkluderte med at Finansavisen måtte kunne vinkle på tidligere styreleder i omtalen av et vedtak fra Finanstilsynet, men de kritiserte avisen for å ha utelatt informasjon om at styrelederen hadde fratrådt.

Jyllands-Posten krevde erstatning av den danske frilansjournalisten Lasse Skytt, som på vårparten i år innrømmet flere tilfeller av plagiat.

Erstatningskravet var på 150.000 danske kroner.

Nå har partene inngått et forlik, skriver danske Journalisten.

«Jeg kan bare si at vi har kommet til en avtale som jeg er fornøyd med. Men det er dessverre avtalt en gjensidig taushet om detaljene i avtalen, så jeg kan ikke si mer enn det», skriver ansvarlig redaktør Marchen Neel Gjertsen i en kommentar til det danske fagbladet.

Jyllands-Posten valgte å avpublisere 39 artikler etter at plagiat-skandalen ble kjent.

Danske Journalisten har ikke klart å komme i kontakt med Skytt.

Flere norske aviser hadde også kjøpt artikler fra den danske frilanseren, blant annet Aftenposten Innsikt. En gjennomgang de gjorde i ettertid, førte til at de fant feil i 23 artikler.

«23 artikler publisert i Aftenposten Innsikt i perioden januar 2019 til februar 2024, skrevet av den danske frilansjournalisten Lasse Skytt, mangler kildehenvisninger eller inneholder plagiat», skrev redaktør Tine Skarland i magasinets aprilutgave.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) slo fast at Vikabladet Vestposten og Sunnmørsposten brøt presseetikkens krav til opplysningskontroll og samtidig imøtegåelse.

Vikebladet Vestposten var klaget inn for en artikkel om en familie som måtte bo uten bad fordi oppussing stanset opp. Firmaet som skulle gjøre jobben gikk konkurs. Klager er daglig leder av det omtalte firmaet som gikk konkurs, Snekkergruppen Ålesund AS.

Samme artikkel ble publisert i Sunnmørsposten, som også ble også klaget inn. Sunnmørsposten ble i tillegg felt for ikke å ha røktet nettdebatten godt nok.

Nettartikkelen ble oppdatert etter publisering, da det ble lagt inn lenke til et tilsvar fra daglig leder av Snekkerhuset Ålesund AS.

Sentralt i utvalgets diskusjon onsdag, var om redaksjonen burde ha gjort mer, og kanskje ventet med publisering, da klager var utilgjengelig noen dager. Redaksjonen forsøkte lenge å få tak i den daglige lederen via sms og telefonoppringninger. I artikkelen kommer familien med påstander om at det er tatt betalt for arbeid som ikke er utført.

– Hvor langt skal vi kreve at mediene går for å få imøtegåelse, spurte Dagbladet-redaktør Frode Hansen.

Fevennen-redaktør Eivind Ljøstad mente daglig leder har gjort seg utilgjengelig, og at han i tilsvaret virkelig kommer til ordet.

– De har virkelig prøvd å få han i tale, sa Ljøstad under diskusjonen.

At det ikke ble sendt e-post til selskapets e-post eller daglig leders private e-post, og at anklagene ikke ble sendt på sms taler for brudd, mente flere av utvalgets medlemmer. At klager heller ikke ble forelagt de konkrete beskyldningene, talte for fellelse, mente flere.

Utvalget var enige om at artikkelen i seg selv var nøktern, men blant andre Ingrid Rosendorf Joyce slo fast at det er presedens for å være strenge på VVPs punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse.

Ljøstad mente fellelse ville være strengt, fordi familien i saken burde kunne fortelle om sin situasjon og at anklagene ikke var tilstrekkelig alvorlige.

Dagbladet ble klaget til Pressens Faglige Utvalg etter en artikkel om påstander mot forretningsmannen Morten Angelil.

Han ble anklaget for å ha ropt skjellsord til arbeidere, og Dagbladet skrev artikkel med tittel «Milliardær i retten: Nektet å betale».

Angelil reagerte på at avisen navnga ham, ettersom det gjaldt påstander fra politiet som han selv avviste, og mente artikkelen var forhåndsdømmende. Ifølge klager ble den aktuelle saken til slutt trukket av aktoratet.

Avisa forsvarte identifiseringen i artikkelen.

Det var identifiseringen utvalget diskuterte mest. Sekretariatet foreslo å felle avisa for brudd på Vær varsom-punkt 4.7 om nettopp varsomhet ved identifisering i saker om klanderverdige eller straffbare forhold.

Saken var bestridt, og på et tidlig stadium i saksgangen, ble det påpekt.

«PFU merker seg at saken gjelder et forelegg som klager ikke ville godta, og som han var villig til å prøve rettslig. PFU merker seg også at mannen ikke var avhørt av politiet, altså at forelegget var gitt uten at han hadde fått mulighet til å forsvare seg. PFU ser at Dagbladet gjentatte ganger forsøkte å innhente klagers syn på saken, og at redaksjonen spurte eksplisitt om det fantes opplysninger som talte imot beslutningen om å navngi ham», heter det i den vedtatte uttalelsen.

Videre:

«Like fullt er det Dagbladets ansvar å gjøre vurderinger på et tilstrekkelig opplyst grunnlag. Da klagers advokater varslet egen bevisførsel i retten, og politiet trakk saken, var klager allerede navngitt i Dagbladets artikkel. PFU understreker at mediene skal vise særlig varsomhet når det gjelder straffesaker på et tidlig stadium, jf. VVP 4.7.»

Det var ikke tilstrekkelig presseetisk grunnlag for identifisering, landet utvalget på, og Dagbladet ble felt på punkt. 4.7.

Les mer om saken hos PFU-basen.

Kapital brukte tittelen «Slår alarm om Mybank og Espen Aubert: - En avtale med djevelen», i en artikkel om at banken skal ha lånt rundt 35 millioner kroner til en dødssyk mann som ikke hadde hatt inntekt på flere år.

Espen Aubert klaget til PFU, og mente det ble fremsatt svært grove og udokumenterte beskyldninger mot banken, samt at de ble koblet direkte til ham med navn og bilde.

Det var urimelig å koble ett enkelt styremedlem, som heller ikke er hovedeier, til et konkret lånetilsagn gitt av banken, spesielt når dette fremstilles som svært kritikkverdig, fremholdt Aubert i klagen, ifølge sekretariatets oppsummering. Kapital avviste brudd på god presseskikk.

Kritisk til tittel

Utvalget fant ikke grunn til å felle Kapital, selv om flere uttrykte forståelse for at oppslaget ble opplevd som belastende av klager.

Utvalget vedtok også en uttalelse der det står at de er kritisk til bruken av utsagnet «En avtale med djevelen» i tittelen, men likevel legger avgjørende vekt på at det fremgår tydelig at det handler om de etterlattes opplevelse av låneavtalen.

«Selv om det fremgår at sitatet og kritikken fra sønnens side var rettet mot banken som ga lån til hans far, faller utvalget ned på at det var presseetisk akseptabelt at kritikken ble koblet til klager i presentasjonen. PFU viser her til at klagers rolle; at han i en årrekke har vært en sentral, profilert eier i banken, og nå er nest største aksjonær. Som styremedlem var han med på å innvilge det omstridte lånet», står det videre i uttalelsen.

Les mer om saken hos PFU-basen.

Finansavisen også klaget inn

Finansavisen, som parallellpubliserte samme artikkel, ble også klaget til PFU, og ble også frifunnet med likelydende begrunnelse.

Finansavisen mente i sitt tilsvar at klagen mot dem måtte avvises, siden den «aldri var innom Finansavisen til redaksjonell vurdering», ifølge sekretariatets oppsummering.

Denne argumentasjonen ble sablet ned i utvalget, der flere understreket at ansvarlig redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold, selv om det skulle være snakk om stoffutveksling.

Utvalgets nestleder Ellen Ophaug minnet om saken der 32 Amedia-aviser alle ble felt i fjor, for parallellpublisering av samme artikkel.

Onsdag formiddag behandlet Pressens Faglige Utvalg klage fra Jan Vardøen, mot Dagens Næringslivs undersøkende artikler om pengebruk og arbeidsforhold knyttet til Vardøens prosjekt Frogner kino.

Avisa avviste brudd på god presseskikk.

Journalisten har tidligere omtalt klagen og intervjuet Vardøen om saken.

Utvalget landet på frifinnelse, selv om den vedtatte uttalelsen problematiserer noen aspekter ved artiklene. Utvalget gikk også inn for å «skru til» noen formuleringer i den først foreslåtte uttalelsen.

Vardøen påpekte i klagen opplysninger som taler til hans fordel, og som ikke kommer frem i det publiserte, står det i uttalelsen, blant annet om framstilling om at en syrisk arbeider «fikk sparken».

PFU fant imidlertid ikke grunnlag for å konkludere med at DN hadde utelatt sentrale opplysninger eller at det manglet kildekritikk.

Vardøen reagerte også på det han mente var uklare premisser da han tok imot DN-journalister til et besøk i Frankrike.

PFU slo fast at det sto ord mot ord om en del, og fant ut fra det forelagte ikke at god presseskikk var brutt, men uttaler på generelt grunnlag at det kan gå utover medienes tillit dersom kilder føler seg lurt i kontakt med journalister, og at det er mediets ansvar å etablere klare premisser.

Les mer om saken i PFU-basen.

Fredriksstad Blad ble klaget inn av Vidar Schei, som er styreleder for fagbevegelsens campingplass Solviken og også lokal LO-leder og bystyrerepresentant i Fredrikstad.

Schei klaget inn flere artikler om campingplassen og om at Schei disponerte en hytte på området, og beskrev i klagen at han opplevde omtalen som spekulativ og misvisende, og at det ble fremstilt som at han har utnyttet sin posisjon.

Han var kritisk til avisens bruk av anonyme kilder og opplysningskontroll, og mente også at han ikke fikk tilstrekkelig mulighet til å forsvare seg og få frem sitt syn. Avisa mente selv de ikke hadde brutt god presseskikk.

Forslaget fra PFU-sekretariatet la an til fellelse på Vær varsom-plakatens punkt 3.2 om opplysningskontroll, i artikkelen med tittel «LO-leder Vidar Schei skal bo gratis på hytta».

I forslaget het det at avisa brukte konstaterende formuleringer som «fremstiller det som at klager faktisk har bodd gratis og at han trolig skulle betalt skatt», uten å ha kilder som dokumenterer dette.

Forslaget møtte et delt utvalg, der særlig de utnevnte redaktørene argumenterte mot fellelse, og mente manglende forbehold i formuleringer som «gratishytte» ikke gikk så langt som til noe presseetisk brudd.

Til slutt falt et flertall i utvalget ned på fellelse, på punkt 3.2. Fevennen-redaktør Eivind Ljøstad og Dagbladet-redaktør Frode Hansen varslet begge at de tok dissens.

Les mer om saken i PFU-basen.

En ny konferanse fra Medieklyngen og NRK setter søkelys på journalistikkens ekstremsport: Breaking news.

Den nye konferansen, som har fått navnet Breakingkonferansen, blir den første allment tilgjengelige konferansen som fokuserer utelukkende på direkte-journalistikk, skriver Medieklyngen i en pressemelding.

Det er Medieklyngen og NRK som samarbeider om arrangementet.

– Breaking-journalistikken har aldri vært viktigere. Vi lever i en tid hvor deadlinen er kontinuerlig, og publikum forventer umiddelbar og kvalitetssikret informasjon. Vi mener det er på tide å ta denne sjangeren på alvor og skape en dedikert møteplass der bransjen kan samles, lære og utvikle seg sammen, sier Helge O. Svela, daglig leder i Medieklyngen, i pressemeldingen.

Direkteredaktør i NRK Nyheter, Kathrine Hammerstad, legger til:

– I fjor arrangerte NRK historiens første breaking-konferanse internt, og det var en stor suksess. Mange fremhevet at konferansen opplevdes svært relevant og nyttig for deres arbeidshverdag og bygget faglige relasjoner på tvers. Det er også målet når vi nå går sammen med Medieklyngen om en nasjonal konferanse.

Hun fortsetter:

– Det er i dag ingen konferanser om media og journalistikk som fokuserer på breaking-faget, som jo utøves daglig i store og små nyhetsredaksjoner over hele landet av svært mange journalister – og som har vært et satsingsområde for mange mediehus de siste årene. Derfor er det på høy tid at mediebransjen samler seg om dette.

Konferansen finner sted 5. mars 2025.

Her er sakslista:

• NN mot Bergens Tidende
• Vidar Schei mot Fredriksstad Blad
• Jan Vardøen mot DN
• Espen Aubert mot Kapital
• Espen Aubert mot Finansavisen
• Anders Haaby mot Rakkestad avis
• Snekkergruppen Ålesund AS mot Vikebladet Vestposten
• Snekkergruppen Ålesund AS mot Sunnmørsposten
• Morten Angelil mot Dagbladet
• Rune Nilsson mot Finansavisen
• Tony Burner mot Drammen Live24
• Sian mot Drammens Tidende
• Advokat Lill Kristin Nilsen på vegne av klient mot Telemarksavisa

Første sak på dagsordenen for PFU i dag er en klage som blir behandlet bak lukkede dører. Strømmingen starter derfor med sak nummer to. Sannsynligvis cirka klokka 9.30.

Cirka åtte av ti 9–18-åringer får nyheter fra sosiale medier og tv, men sosiale medier er hyppigere brukt enn tv som nyhetskilde. Henholdsvis 51 og 32 prosent.

Det viser Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2024.

I undersøkelsen kommer det også fram at hele 95 prosent av 9–18-åringene konsumerer nyheter i en eller annen form.

– Det er positivt at nesten alle barn og unge får med seg nyheter. Men det kan være problematisk at sosiale medier er en så sentral nyhetsplattform, fordi det ikke er noen redaktør som har ansvar for at innholdet i disse tjenestene er kvalitetssikret, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet, i en pressemelding.

Hun legger til:

– En interessant tilbakemelding fra ungdommene, er at de uttrykker skepsis til de redaktørstyrte medienes innhold i sosiale medier. De mener at dette innholdet kan være mindre troverdig enn medienes nyheter på TV eller nettsider, fordi de opplever at innholdet i sosiale medier tilpasses for å gjøre det mer spennende og ungdomsvennlig.

Se hele delrapporten om nyhetsbruk fra Barn og medier 2024 her.

Oslo tingrett har opphevet forbudet som først ble lagt ned mot offentlig gjengivelse av kjennelsen der Marius Borg Høiby ble varetektsfengslet i én uke.

Flere medier har dermed omtalt detaljer fra kjennelsen tirsdag.

Tingretten snudde etter klager fra flere mediehus, deriblant NRK, skriver NRK.

NTB har ansatt Joakim Nilsson som kommersielle direktør. Nilsson har hatt rollen som fungerende kommersiell direktør og har vært en del av NTBs ledergruppe siden april i år.

Nilsson har lang fartstid i NTB og har hatt flere stillinger, sist som bildebyråsjef. Han har tidligere jobbet mange år i bildebyrået da det het Scanpix, blant annet som salgssjef, internasjonal salgssjef og ikke minst som leder for Scanpix Creative.

– Jeg er strålende fornøyd med at Joakim har tatt på seg den kommersielle ledertrøya sammen med et svært ambisiøst NTB-lag. Han kjenner NTB godt, forstår utfordringene vi står i og har solid kommersiell erfaring fra både det nasjonale og internasjonale markedet, sier sjefredaktør og administrerende direktør Tina Mari Flem i NTB i en pressemelding.

I morgen klokka 9 møtes Kringkastingsrådet til årets siste møte.

På agendaen foruten klagebehandling er det orientering om NRKs debattflater og arbeidet med å lage konstruktiv journalistikk.

Det har kommet 353 henvendelser til rådet siden forrige møte.

Klagesaker som skal behandles i rådet:

1. Omtale av Trump.
2. Trumps utsagn om Liz Cheney.
3. Omtale av bisettelser når kulturpersonligheter dør, i dette tilfellet Hans Rotmo.
4. Bruk av statistikk til journalistikk.
5. Supporterbråk Amsterdam.

Årskonferansen til Norwegian Online News Association (Nona) på Pressens hus i dag, ble avsluttet med utdeling av Nona-prisene.

Prisen for Årets netthode, gikk i år til Rune Ytreberg, dataredaktør i iTromsø.

Juryen beskriver Ytreberg som en «uredd leder som stuper med hodet først inn i ukjent terreng som andre vegrer seg for å gå løs på.»

Videre heter det:

«Årets netthode får med seg kollegaene i egen redaksjon og samarbeider både i og utenfor bransjen, noe som løfter ambisjonen og resultatene flere hakk. I tillegg deles det raust og med stor entusiasme!

Juryen er spesielt imponert over at vinneren ikke bare går i spissen for norsk mediebransje, men har satt norsk KI-utvikling på kartet internasjonalt. Og det fra et lite lokalaviskontor i Nord-Norge.»

Ytreberg var også en av tre nominerte til prisen i 2023.

Det ble også delt ut priser for den beste digitale journalistikken i året som har gått, her ble vinnerne:

Årets digitaljournalistikk (lokal-/regional-/fagpresse-redaksjon)

Bergens Tidende for «De usynlige helikoptrene»

«Teamet rekonstruerte en fullskala redningsaksjon til sjøs ved hjelp av datafangst og solid, digital presentasjonsteknikk. Vinneren ligger helt i front på sensor-journalistikk, en metode vi vil se mer av fremover! Slik avslørte de kritikkverdig systembrist hos Hovedredningssentralen. En sensor-sjonell vinner», skriver juryen.

Årets digitaljournalistikk (nasjonal redaksjon)

NRK: «Instukids»

«Årets beste digitaljournalistikk treffer oss rett i magen. Sakskomplekset er rått og direkte og avdekker et samfunnsproblem som har vært lite belyst. Prosjektet har mange detaljer som gjennom sterk og enkel visuell historiefortelling, balanserer sårbare kilder og blottlegger barnevernsinstitusjoner fulle av narkotika», skriver juryen.

Årets innovasjon

VG: «Drap i Norge»

«Med nøysom dataregistrering og avansert bruk av AI, har vinnerprosjektet gitt befolkningen tilgang til informasjon som myndighetene selv ikke har klart å samle. Prosjektet er et prakteksempel på hvordan journalistikk kan drive frem åpenhet, debatt, innsikt og endring», konkluderer Nona-juryen.

Institutt for journalistikk (IJ), NTB og Pressens hus lanserer KI- og mediedagen. En årlig dagskonferanse for alle som er interessert i kunstig intelligens (KI) i journalistikken.

Det kommer fram i en pressemelding.

– Kunstig intelligens, teknologigantenes makt og desinformasjonsbølgen stiller nye krav til utviklingstakt og kunnskap i mediene. I dialog med bransjen ser vi behov for en møteplass der vi kan dele erfaringer, heve kompetansen om KI og diskutere veivalg og konsekvenser på et kritisk tidspunkt i medieutviklingen, sier IJ-leder Siri Skaalmo.

En av dem som kommer til KI- og mediedagene, er David Caswell, kommer til konferansen. Han var sentral i BBCs utvikling av KI-løsninger for personalisert nyhetsformidling, har jobbet i Yahoo og har nylig skrevet rapporten «AI in Journalism Futures».

– Generativ KI er en helt ny evne som direkte påvirker den grunnleggende funksjonen til vårt informasjonsøkosystem, spesielt innen journalistikk. Samfunn vil lære å bruke KI for å samle inn, bearbeide og formidle informasjon, og journalistikken må velge om den vil lede denne transformasjonen eller følge etter, sier Caswell.

Tidspunkt for KI- og mediedagen er 13. februar 2025.

Journalist i Klassekampen, Jo Skårderud, er semifinalist i Vixen Awards, skriver Klassekampen.

Han kan bli «årets influenser» i kategorien kunnskap.

Skårderud lager Tiktok-videoer på sin private konto under navnet Surjournalist.

På Facebook skriver Skårderud – gjengitt i Klassekampen - at han ikke visste at han var nominert, og at Vixen Awards er en ny og fremmed verden for ham.

Andre kjente navn fra den redaktørstyrte medieverdenen som er nominert i samme kategori, er Aftenposten-journalist Ingeborg Senneset og Andreas Wahl, kjent fra blant annet Folkeopplysningen på NRK.

Vixen Awards er en kåring av Norges beste influensere og sosiale medie-profiler i 17 ulike kategorier.

Leder i Norsk Journalistlag, Dag Idar Tryggestad, ber landsstyret i NJ om skjerpe reglene rundt hemmelige personvalg.

Tryggestad ønsker en tydeliggjøring av vedtektene og en justering av terskelen for hva som skal til for å innfri et ønske om hemmelig valg.

Det skriver han i et notat til landsstyret. De tar stilling til forslaget når de møtes i torsdag.

Tryggestad mener dagens vedtekter ikke er entydige og peker på «…ferske eksempler i organisasjonen på at disse vedtektene har blitt tolket ulikt».

Han mener det er viktig at NJ har et tydelig regelverk for hva som skal til for hemmelig valg, og at det bør gjelde for alle ledd i organisasjonen.

– Et annet moment som bør tillegges vekt, og i større grad enn i dag, er vår daglige kamp for åpenhet. Da kan det virke litt paradoksalt at når oppmerksomheten rettes mot oss, så skal det i tilfellet valg på landsmøtet, svært lite til for å få gjennomslag for hemmelige valg. Landsstyret og organisasjonen bør ha et gjennomtenkt forhold til hvilke signal dette sender, skriver Tryggestad i notatet.

Rettelse: I en tidligere versjon sto det at landsstyret møtes tirsdag.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Rasmus Emborg overtar rollen i danske Watch Medier som ansvarlig redaktør fra Anders Heering, som forrige uke ble utnevnt til ny konserndirektør i JP/Politikens Hus.

Emborg kommer fra en stilling som editorial director hos både Watch Medier og JP/Politikens Erhvervsmedier, hvor konsernets portefølje av næringslivsmedier er samlet, skriver JP/Politikens Hus i en pressemelding.

– Watch Medier har siden sin fødsel demonstrert en unik evne til å utvikle og følge et skarpt redaksjonelt konsept med et kompromissløst fokus på å skape verdi for en veldefinert målgruppe, sier Stig Ørskov, administrerende direktør for JP/Politikens Hus og styreleder i Watch Medier.

Han legger til at Emborg gjennom flere år har vært en helt sentral figur i utrullingen av suksessen.

– Han har Watch-konseptet i ryggraden og er dessuten en sterk og erfaren medieleder. Rasmus er ikke bare det naturlige, men også det helt riktige valget.

I sin nye rolle får Emborg det øverste ansvaret for innholdet på Watch Mediers 16 danske nisjemedier, og han fortsetter med å ha det overordnede ansvaret for implementeringen og gjennomføringen av Watch Mediers konsept i Norge, Sverige og Tyskland.

Watch Medier utgir i dag syv medier i Norge, to i Tyskland og ett i Sverige. Totalt sysselsetter mediebedriften cirka 150 redaksjonelle medarbeidere.

Den norske delen ledes av ansvarlig redaktør og landssjef Kristin Stoltenberg.

– Det er både med ydmykhet og kjempestor begeistring at jeg har tatt imot tilbudet om å bli ansvarlig redaktør etter Anders Heering, som både som ansvarlig redaktør og administrerende direktør har stått i spissen for en av de største mediesuksessene i Danmark de senere årene, sier Emborg.

– Jeg vil ha fullt fokus på fortsatt å sikre høy kvalitet og utvikling av våre eksisterende medier i både Danmark og utlandet, og vi vil fortsatt sondere mulighetene for å få nye medier i vår portefølje.

Parallelt med den nye rollen som ansvarlig redaktør for Watch Medier, fortsetter Emborg som editorial director for JP/Politikens Erhvervsmedier. Han kommer til å rapportere til den nye direktøren for Watch Medier og JP/Politikens Erhvervsmedier, som det er igangsatt en rekrutteringsprosess for å finne.