Tucker Carlson tilbake i Russland

Mens to videregående skoler i Østfold legges ned, fortsetter Skjeberg folkehøyskole i fylkeskommunal regi.

Det skriver Sarpsborg Arbeiderblad om fylkestingets avgjørelse onsdag.

Skjeberg folkehøyskole har i flere tiår vært utklekningsanstalt for mange av landets journalister, og har blant annet hatt sportsjournalistikklinje. Tidligere i høst lå skolen an til å bli avviklet som del av fylkeskommunens innsparingskutt.

Slik lyder fylkestingets vedtak, ifølge Sarpsborg Arbeiderblad:

«Skjeberg Folkehøgskole fortsetter i fylkeskommunal regi. Skolen overtar selv kostnadene ved driften og dekker dette over eget budsjett. Det inngås en samarbeidsavtale med skolen om hvordan den kan inngå som en mer aktiv ressurs i den fylkeskommunale driften og dekke flere fylkeskommunale behov. Videre drift forutsetter at Østfold fylkeskommune ikke dekker fremtidige investeringer.»

Én av brannvesenets tolv nødmeldesentraler, 110 Vest, har inngått en avtale med NTB om å teste ut bruk av den såkalte «presseklienten» for å informere mediene om pågående hendelser, skriver NTB i en pressemelding.

Verktøyet har allerede vist seg å fungere svært godt for politiet, som bruker det i forbindelse med den nye Politiloggen.

I dag får pressen informasjon om brannvesenets ulike oppdrag via meldinger på X og ved å ringe 110 Vest sin pressetelefon.

– Dette ser ut til å være en god løsning og vi gleder oss til å teste presseklienten. Slike samarbeid kan styrke demokratiet ved å sikre lik tilgang til informasjon. Vi håper også at dette vil gjøre arbeidet enklere og mer effektivt for både 110-operatørene og pressen, sier Christer Osen Skei, avdelingsleder for 110 Vest, i pressemeldingen.

Våren 2024 ble presseklienten rullet ut i alle politidistriktene i Norge.

– Det er strålende at flere nødetater ønsker å prøve presseklienten. Det er NTBs ambisjon å bli nødetat-hubben for hele det norske medielandskapet. Redaksjonelle medier spiller en avgjørende rolle i samfunnet, og vårt samarbeid med 110 Vest styrker medienes evne til å oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Vi gleder oss til å samarbeide tett med dem fremover, sier Tina Mari Flem, sjefredaktør og administrerende direktør i NTB.

Berlingske, som Amedia overtok tirsdag i forbindelse med oppkjøpet av Berlingske Media, har som mål å hente inn 50.000 nye abonnenter, skriver danske Journalisten.

Fagbladet refererer fra Berlingske-podkasten «Pilestræde», hvor Berlingske Medias’ konsernsjef Anders-Krab Johansen forteller om målet avisen har kommet fram til sammen med sin nye eier.

Berlingske har i dag cirka 100.000 abonnenter.

NWT Media og Bonnier News Local har inngått en intensjonsavtale om partnerskap og krysseierskap, skriver de to selskapene i en pressemelding.

Amedia eier 20 prosent av Bonnier News Local.

– Gjennom et partnerskap kan vi fremtidssikre vår virksomhet og fortsette å utvikle den lokale journalistikken i Värmland, Dalsland og Skaraborg. Vi kan dra nytte av tekniske stordriftsfordeler samtidig som vi sikrer lokal beslutningstaking, sier Sture Bergman, administrerende direktør for NWT Gruppen, i pressemeldingen.

NWT Media AB, som er heleid av NWT Gruppen, utgir 15 lokale aviser, med Nya Wermlands-Tidningen i Karlstad som største tittel.

Bonnier News er Sveriges største medieselskap og utgir gjennom Bonnier News Local, som de eier sammen med Amedia og Gota Media, rundt 50 lokalaviser i Sverige.

Ifølge intensjonsavtalen er planen at NWT Media får et eierskap på 15 prosent i Bonnier News Local, mot at Bonnier News Local får 30 prosent i NWT Media og NWT Distribution.

– Dette er et viktig samarbeid for Bonnier News Local og ytterligere et bevis på at vår strategi fungerer. Vi har i høst tatt store organisatoriske skritt for ytterligere å kunne fokusere på felles utvikling, teknologi og salg for våre merkevarer og dermed skape de beste forutsetningene for kvalitetsjournalistikk, sier Anders Eriksson, administrerende direktør for Bonnier News.

Endelig avtale om vil være betinget av nødvendige myndighetsgodkjennelser.

Administrerende direktør i JP/Politikens Hus, Stig Ørskov, sier til MediaWatch at selskapet gjerne skulle kjøpt deler av Berlingske Media, men at de aldri muligheten til dette.

Tidligere i dag ble det kjent at belgiske DPG Media har solgt Berlingske Media til Amedia.

Berlingske Media utgir avisene Berlingske, B.T., Weekendavisen og Euroinvestor. Ørskov vil imidlertid ikke si hvilke medier han eventuelt ønsket at JP/Politikens Hus skulle overta.

Nå gjør NRK og TV 2 noen endringer i fordelingen av ski-VM 2025 og fotball-VM 2026 seg innimellom.

Med den nye avtalen får NRK en økning i antall kamper kringkasteren skal sende fra fotball-VM for herrer i 2026, mens TV 2 har sikret seg TV-rettigheter til de siste tre dagene av ski-VM i Trondheim i 2025, skriver de to i en pressemelding.

– Denne avtalen ble til som en del av en større diskusjon og sikrer oss en jevnbyrdig fordeling av fotball-VM i 2026. Dette er en god avtale for NRK. Vi har tro på at det blir veldig bra for publikum at både NRK og TV 2 satser stort på disse to mesterskapene, sier Runar Østmo, rettighetssjef i NRK.

TV 2 er også fornøyde med denne avtalen.

– At TV 2 og NRK samarbeider på denne måten om sportsrettigheter er bare positivt, noe vi også har lang erfaring med. Norge er et lite land og vi er nødt til å samarbeide i et krevende rettighetsmarked. Ski-VM i Trondheim og fotball-VM i USA, Canada og Mexico er store mesterskap som vi vet at seerne har store forventninger til. Nå skal både vi og NRK levere på best mulig måte til seerne i hele Norge, sier Vegard Jansen Hagen, sportsredaktør i TV 2.

Politiet er pålagt av Sør-Rogaland tingrett å hente inn klipp fra NRK-serien «Team Ingebrigtsen».

Det opplyser Elden Advokatfirma i en pressemelding.

Ifølge NRK betyr dette at serien skal brukes som bevis i rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen.

Over fem sesonger skildret «Team Ingebrigtsen» trener og far Gjert Ingebrigtsen og hans barns innsats innen løping. De siste månedene har flere av barna stått fram med anklager mot faren, som nå er tiltalt for mishandling i nære relasjoner mot to av barna. Ingebrigtsen benekter vold og straffbare handlinger.

NRK-serien ble avpublisert 6. september etter ønske fra familien.

– Vi er overrasket over at påtalemyndigheten ikke selv så at dette kan ha betydning som bevis i saken, når det viser hvordan en familie er gjennom flere år med samspill og relasjoner. At det ikke kommer frem at det begås noe lovbrudd i samme periode, er selvsagt et vesentlig bevis, og ikke slik påtalemyndigheten tror noe som ikke sier noe om familierelasjonen. Politiet har en grunnleggende plikt til å etterforske både det som taler for og mot tiltaltes skyld, sier advokat John Christian Elden i en pressemelding.

I forbindelse med avpubliseringen uttalte kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen:

– Dette skjer som følge av en direkte kontakt med medvirkende familiemedlemmer, som uttrykker at seriens tilgjengelighet er en stor belastning for dem, en belastning som kommer på toppen av øvrig trykk som familiemedlemmer nå opplever, uttalte i en melding den gang.

Hun la til:

– Selv om NRK har gjort løpende vurderinger av eksponeringen av de mindreårige i serien under hele produksjonsperioden, er dette første gang vi får direkte informasjon om hvordan de opplever denne eksponeringen nå.

I Oslo tingrett i dag startet behandlingen av søksmålet Stiftelsen Tinius og Varden-redaktør Tom Erik Thorsen har anlagt mot staten ved Forsvarsdepartementet.

Målet er å få domstolprøvet Etterretningstjenestens nye overvåkingslover.

– Vi frykter at denne loven uthuler ytringsfriheten og undergraver kildevernet – og derfor vanskeliggjør pressens arbeid, har Tinius-styreleder Ole Jacob Sunde tidligere uttalt.

Prosessfullmektiger for saksøker, er Jon Wessel-Aas og Emanuel Feinberg i Advokatfirmaet Glittertind.

I sitt sluttinnlegg, skrive de to:

«Ved den nye etterretningstjenesteloven lovfestet staten for første gang omfattende vilkårlig masseovervåkning – innhenting, lagring og behandling i bulk – av befolkningens digitale kommunikasjon.

Det klare utgangspunktet er at slik vilkårlig masseovervåkning er ulovlig etter EØS-retten, etter EMK og etter Grunnloven.»

I sitt sluttinnlegg argumenterer Regjeringsadvokaten ved advokat Ida Thue for at:

«Det er på det rene at bulkinnhentingssystemer, hvor E-tjenesten gis muligheten til å søke i metadata som er samlet inn og lagret i forkant av søket (retrospektive søk) ikke i seg selv er i strid med EMK.»

Regjeringsadvokaten mener også at:

«Det er misvisende når saksøkerne betegner TI [tilrettelagt innhenting] som «vilkårlig digital masseovervåkning av personer i Norge», og at «det meste som personer i Norge foretar seg på internett kan (...) leses av norske myndigheter». TI innebærer ikke lagring av innholdet i kommunikasjonen mellom mennesker, det kan bare brukes til utenlandsetterretning, det er underlagt strenge vilkår, krever forhåndsgodkjenning i to omganger, og kontrolleres løpende av EOS-utvalget.

Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Mediebedriftenes Landsforening, Den norske Forleggerforening, Norsk Pen og Norsk Faglitterær Forfatter- og oversetterforening er alle partshjelpere for saksøkerne.

I et debattinnlegg forteller medieorganisasjonene hvorfor de støtter søksmålet:

«Vilkårene for at e-tjenesten kan starte innhenting og søk er for vage og lite presise. Det bør bekymre alle, uansett posisjon. Det er en direkte trussel mot kildevernet som et helt grunnleggende prinsipp i et fritt og demokratisk samfunn. For journalister og redaktører er kildevernet hellig. Det sikrer at redaktørstyrte mediene kan utøve sitt samfunnsoppdrag, og det sikrer at vi som befolkning får helt vesentlig informasjon.»

Aftenpostens sjefredaktør, Trine Eilertsen, er en av karakterene i en kommende satirisk roman om den norske kongefamilien, skriver VG.

Ifølge avisa er Eilertsen i bokas handling deltakende i en republikansk bevegelse, og bruker sin posisjon til å påvirke opinionen mot monarkiet.

Personen bak «Kong Durek og faraoens forbannelse» er anonym, men er ifølge forlaget en kjent forfatter i kretsen rundt kongefamilien.

Ifølge den danske nisjeavisen Inside Business har norske Amedia og svenske Bonnier News inngått et konsortium for å kjøpe danske Berlingske Media.

Foreløpig er ikke dette bekreftet av noen andre medier.

Konsernsjef Anders Opdahl skriver i en sms til Medier24:

– Amedia kommenterer av prinsipp aldri rykter og spekulasjoner knyttet til oppkjøp og transaksjoner.

Berlingske Media eies i dag av belgiske De Persgroep (DPG), som overtok det danske mediekonsernet i 2014.

Fra 1999 til 2006 var Berlingske eid av norske Orkla Media.

• LES OGSÅ: Konsolidering i Kongens by: Kan en nordmann bli kongen av Danmark?

– Gaffa-redaksjonen på tvers av Norge, Sverige og Danmark er begeistret over å meddele at etter et «friår» så er Gaffa Photo Awards tilbake, forteller redaktør Sigurd Hollen Elgenes.

Han mener konsert- og musikkfotografer er forvaltere av en kunstform som fanger selve essensen av hva som gjør musikk så viktig for så mange mennesker.

– Som musikkmagasin er vi derfor stolte av å kunne tilby en plattform hvor vi kan trekke opp og frem både nye og etablerte talenter innenfor denne «nisjen».

Han legger til:

– Det gode musikkfotoet kan bevare musikkminner. Et magisk brøkdel av et sekund kan fanges med et enkelt klikk, hvor følelser, uttrykk og opplevelser lagres i et altomsluttende vitnesbyrd om en unik opplevelse.

Elgenes forteller videre at de har fire forskjellige kategorier man kan delta i, i tillegg til en hovedpris for Årets musikkfoto, hvor en spesialjury velger ut en vinner blant alle innsendte bilder.

De andre kategoriene er: Feature, portrett, live og publikum.

Vinneren blir annonsert 10. januar, og premiene har en samlet verdi på 15.000 kroner. Fristen for å delta er 28. desember.

Linn Therese Amundsen i produksjonsselskapet Zapaca film kalles inn som vitne når straffesaken mot Gjert Ingebrigtsen skal opp i Sør-Rogaland tingrett.

Det skriver VG.

Amundsen er en av hovedkvinnene bak den gullrutevinnende dokumentarserien som i fem sesonger på NRK skildret livet i den profilerte idrettsfamilien.

Serien ble i september avpublisert fra NRKs nettspiller.

«Pressen har så langt ikke oppført seg som vaktbikkje. Den har oppført seg som en sulten, siklende hund med ørepropper og skylapper», fastslår Marius Borg Høibys advokat, Øyvind Bratlien.

Dette kommer fram i et tilsvar advokaten sendte til Oslo tingrett i forrige uke, som Aftenposten nå gjengir.

Bratlien skriver videre:

«All informasjon og vinkling er nesten uten unntak negativ og forhåndsdømmende for Høiby. Den er ofte skjev og ensidig. Det er mitt ansvar å imøtegå og komme med utfyllende, korrigerende og fordelaktig informasjon. Jeg er imidlertid bundet på hender og føtter grunnet klausulerte dokumenter, lukket rett, ikke offentlig kjennelse, taushetsplikt og klientens ønsker.»

Og han legger til:

«Slik saken har utviklet seg er Høiby 100 % forhåndsdømt av presse og folkedomstol. Pressen fungerer tidvis som gapestokk. Jeg er bekymret for at pressen har låst seg til dette perspektivet. Jeg har imidlertid håp om at pressen kan endre kurs om den får innsyn i bevisene.»

Hva skal NJ prioritere de neste to årene, spør Norsk Journalistlag etter at landsstyret har vedtatt førsteutkast til tiltaksplan for perioden 2025-2027.

Tiltaksplanen består av tre hovedpunkter:

• Et arbeidsliv å leve av og med
• Ansvarlig utvikling av morgendagens journalistikk
• En fremtidsrettet organisasjon

– Selv om delegatene på landsmøtet kan foreslå endringer i tiltaksplanen helt frem til behandlingen under landsmøtet, bes medlemmer, lag og tillitsvalgte om å komme med sine innspill alt nå og helst innen utgangen av året. Da får vi en mye bedre behandling og har mulighet til å regne på eventuelle økonomiske konsekvenser, sier NJ-leder Dag Idar Tryggestad til NJs nettside.

Han understreker at tiltaksplanen som foreslås ikke er en uttømmende oppgaveliste, men en prioritering av oppgaver.

– Det er garantert saker organisasjonen må jobbe mye med i neste periode, som vi i dag ikke kjenner til. Og oppfølging av enkeltmedlemmer vil alltid komme først, sier Tryggestad.

Endelig tiltaksplan vedtas av landsstyret i januar og fremmes deretter for landsmøtet for vedtak 18. til 20. mars 2025.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Bergens Tidende (BT) ble ikke felt da Pressens Faglige Utvalg (PFU) onsdag behandlet en klage mot avisen. Behandlingen gikk bak lukkede dører.

Avisen måtte kunne bringe en ung kvinnes fortelling om hvordan det var å vokse opp i et hjem med vold og trakassering, uten at det utløste hennes stefars rett til samtidig imøtegåelse, konkluderte PFU.

Utvalget la også vekt på at hendelsene som ble omtalt var i tråd med grunnlaget for voldsdommen mot stefaren, og at avisen også hadde utøvd tilstrekkelig faktakontroll.

I en lukket behandling gikk Telemarksavisa fri da Pressens Faglige Utvalg (PFU) onsdag behandlet en klage om navngivning i omtale av en drapssak.

PFU kritiserte avisen for manglende varsling av pårørende, men utvalget konkluderte med at navngivning etter halvannet år i en alvorlig drapssak ikke er brudd på god presseskikk.

Aftenposten er i gang med en test som skal gi brukerne muligheten til selv å velge hvor mye Oslo-relatert innhold de ønsker å se på forsiden, skriver avisen i en pressemelding.

Testen, som nylig ble implementert, viser en boks på forsiden der testgruppen kan velge mellom tre nivåer av Oslo-innhold.

Alternativene er:

• Standard (som i dag)
• Litt mindre Oslo-innhold
• Mer Oslo-innhold

– Vi har jobbet med personalisering i Aftenposten i mer enn fem år, og ser tydelig i tallene at det er nettopp kombinasjonen av redaksjonelle signaler og individuell tilpasning med algoritmer som fungerer best. Da sørger vi for at alle får med seg det viktigste, samtidig som vi sikrer at nisjeinnhold vises til kun de det er relevant for, sier produktssjef Erlend Fernandez Stedding i pressemeldingen.

– Mye av det som skjer i hovedstaden er av nasjonal interesse, men vi tror at en andel av brukerne vil sette pris på selv å kunne velge hvor mye Oslo-innhold de får på forsiden, legger han til.

Etter den første testuken har mellom 20.000 og 30.000 abonnenter blitt eksponert for valgmuligheten, og mellom 15 og 20 prosent har valgt å tilpasse mengden Oslo-innhold, skriver Aftenposten.

Blant de som tok et aktivt valg, ønsket 51 prosent mer Oslo-innhold, mens 27 prosent foretrakk mindre.

Stedding er ikke overrasket over de foreløpige resultatene, ettersom Aftenposten har flere abonnenter i og rundt Oslo enn i landet for øvrig:

– Det redaksjonelle utvalget av dagens viktigste saker vil alltid være kjernen av verdiforslaget vårt. Men i en tid der brukere har stadig høyere forventninger til relevans, tror vi at personlige anbefalinger bør basere seg på en kombinasjon av temaer brukerne selv velger å følge, og det vi kan anta at den enkelte interesserer seg for. Testene vi gjør nå, hjelper oss å forstå hvor stor andel av brukerne som ønsker selv å velge andelen Oslo-innhold de får hos Aftenposten.

Enkelte Oslo-saker vil imidlertid fortsatt være synlige for alle. Et eksempel på en slik sak kan være trikken som sporet av og kjørte inn i Eplehusets lokaler i Oslo sentrum i slutten av oktober, skriver avisen.

– Dette handler om å tilpasse nyheter på en måte som gir leserne en relevant opplevelse uten å miste vår journalistiske bredde. Vi ønsker at Aftenposten skal være like engasjerende for en leser i Tromsø som for en i Oslo, og denne testen er et skritt i den retningen, sier sjefredaktør Trine Eilertsen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener Drammens Tidende ikke brøt god presseskikk da SIAN ikke fikk tilsvar. Klagen gjelder en debattinnlegg fra seks politikere med tittelen «Seier for Drammen – en fallitt for høyreekstremismen»

Klager er Stopp islamiseringen av Norge (SIAN). SIAN mener Drammens Tidende har brutt god presseskikk fordi avisen nektet å slippe til organisasjonen med et tilsvar. Ifølge klager ble SIAN nektet å svare på innlegget fordi det rettet seg mot Høyre og Frp, ikke mot SIAN. Klager mener imidlertid at SIAN ble angrepet og skulle fått svare.

Å bli kalt høyreekstrem er en stygg og uriktig anklage, mener klager, og det samme gjelder påstanden om at de sprer et hatefullt budskap.

Drammens Tidende (DT) avviser å ha brutt god presseskikk.

Utvalget mener SIAN selv har som hovedaktivitet å ytre seg i offentligheten, og at tilsvarsretten ikke var utløst fordi det gjaldt karakteristikker av et politisk budskap, som inngår i en løpende meningsutveksling.

Onsdag tvilte Pressens Faglige Utvalg seg frem til Drammen Live24 brøt god presseskikk etter et debattinnlegg.

Det var et innlegg med tittelen «Sajid Mukhtar har unorske og menneskefiendtlige verdier» som var klaget inn til PFU. Innlegget var skrevet av SIAN-leder Lars Thorsen, som blant annet skrev at Mukhtar er Drammens «fremste eksponent for en hatefull voldsideologi».

Det er en SV-politiker som har klaget inn publiseringen med samtykke fra Mukthar, som er gruppeleder i Partiet Sentrum i Drammen. Klager mente innlegget inneholdt usanne, diskriminerende og rasistiske påstander, i tillegg til personangrep. Ifølge klager var Mukhtar i kontakt med redaksjonen og ba om at innlegget ble avpublisert. Siden har han svart på innlegget.

Avisen selv mener innlegget er en del av en løpende debatt mellom to offentlige personer.

Fevennen-redaktør Eivind Ljøstad sa under diskusjonen at det skal være høy takhøyde når det gjelder meningsinnhold, men spurte seg om hvorvidt det er klokt å publisere slike innlegg om man ønsker en konstruktiv debatt.

– Et Facebook-rant tatt inn i et redaktørstyrt medium, beskrev Ljøstad innlegget som.

Utvalget var enige i at innlegget var på grensen, til tider over, og at få aviser i Norge ville publisert innlegget. Diskusjonen dreide seg om hvorvidt de sjikanerende formuleringene i innlegget var av en så alvorlig art, at det burde trumfe hensynet til takhøyden i den politiske debatten. Takhøyden i en løpende debatt er viktigst, mente til slutt utvalget.

Likevel mente flere av utvalgsmedlemmene at det kunne være mulig å felle på VVPs punkt 3.2 om opplysningskontroll, fordi innlegget inneholdt påstander om fakta og empiri. De fleste redaksjoner har en viss opplysningskontroll selv på meningsplass, og en fellelse på 3.2 vil ikke innskrenke ytringsrommet, mente flere.

Utvalget var ikke samstemte i avgjørelsen, men flertallet endte med at mediet under tvil har brutt god presseskikk.

Les mer om saken i PFUs database.