IFJ: 104 journalister drept i år

For en uke siden varslet VGTV at programmet «Spårtsklubben» skal legges ned. I dag kom en ny beskjed: «Spårtsklubben» gjenoppstår som podkast.

– Vi har gledet oss veldig til å dele dette. Vi har pakket ned studioprogrammet, men vi skal fortsette å lage ukentlig innhold sammen. Podkastformatet gir oss frihet til å utforske nye ideer, samtidig som vi holder på den samme dynamikken og humoren som har vært kjennemerket vårt, sier Jon Martin Henriksen i en pressemelding.

Medprogramleder Mads Hansen legger til:

– I løpet av årene i Spårtsklubben-studioet har vi blitt mer og mer glade i å snakke, diskutere, erte og krangle sammen – og mindre i å se på klipp. I så måte er det på høy tid at vi endelig får vår egen podkast.

– De ansatte er blitt informert om at vi forventer å bli færre ansatte i 2025, melder kommunikasjonsssjef i Schibsted Media, Bjørn-Martin Bache Nordby, til Journalisten.

Ifølge Nordby pågår det informasjonsmøte til ansatte onsdag ettermiddag.

Medier24 omtalte saken først.

Schibsted-ledelsen ønsker ikke å si hvilke avdelinger som blir berørt, skriver svenske Journalisten. De ønsker heller ikke å si noe om hvor mange stillinger som vil bli berørt.

Mer informasjon om dette skal komme i slutten av januar.

Svenske Journalisten skriver videre at budskapet fra ledelsen var at kuttene kommer som en følge av et svakere resultat og negativ kontantstrøm.

I Norge utgir Schibsted blant annet VG, Aftenposten, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende, mens konsernet i Sverige eier avisene Aftonbladet og Svenska Dagbladet. Schibsted eier også Podme.

Det er cirka 2800 ansatte i Schibsted Media.

Den 9. desember 2024 ble det sendt et innslag på dansk TV 2, som omhandlet et bilde fra det som angivelig var kjelleren i det beryktede Sednaya-fengselet utenfor Damaskus. Bildet viste en mann som skal ha blitt funnet etter at fangevokterne hadde flyktet.

Bildet var imidlertid laget med kunstig intelligens og nå beklager TV 2 feilen. De har også rettet og beklaget feil i to påfølgende sendinger, skriver TV 2, som presiserer at det falske bildet var blitt delt på TikTok noen dager tidligere.

I Minervas julekalender får Se og Hør gode skussmål for sin dekning av straffesakene mot Marius Borg Høiby. I luke 9 av kalenderen deres kåres Årets avsløring, og der er det Se og Hør som var best i 2024, mener Minerva.

På tross av at tidsskriftets monarkiske standpunkt, mener de kongehuset har allmennhetens interesse og fordrer en aktiv og gravende presse. Tidlig i saken var likevel mange medier på halvdistanse, hevder Minarva, og de hadde ikke nødvendige kilder, oversikt eller vilje til å gå fullt inn i alle sakens aspekter. Det hadde imidlertid Se og Hør:

«Se og Hør vist at de er det mediehuset med best kildenettverk på alt som handler om kongefamilien, og at de klarer å bruke det ikke bare til kjendisstoff, men til politisk relevant gravejournalistikk.», skriver tidsskriftet når de kårer Se og Hør til vinneren.

– Selvsagt er vi svært stolte over å motta denne prisen. Den er en anerkjennelse av innsatsen til hele redaksjonen i Se og Hør. Vi er ikke vant til å bli tildelt priser, så dette føles litt uvant, men desto mer gledelig. Se og Hør er en støttespiller for monarkiet, men vi mener samtidig at institusjonen ikke er tjent med å feie kritiske saker under teppet. Vi håper også at denne utmerkelsen kan bidra til økt oppmerksomhet rundt vold i nære relasjoner, som er et alvorlig samfunnsproblem. Mange familier opplever rus og vold, og dessverre er mørketallene store. Denne anerkjennelsen gir oss ny inspirasjon til å fortsette vårt arbeid. Tusen takk, sier redaktør i Se og Hør, Ulf André Andersen, til Minerva.

Den norske samtidskomponisten Kristin Bolstad har skrevet et musikkverk basert på, og inspirert av, Aftenposten-fotograf Stig B. Hansens prosjekt «Siste stikk».

Bolstads verk «Langsamt blir det stille» består av fire satser og har tatt utgangspunkt i fire av Hansens bilder av øyenstikker, sommerfugl, humle og blomsterflue. Verket er skrevet til instrumentet Teorbe, et strengeinstrument fra 1500-tallet som i likhet med insektene er truet, og ble i desember urfremført av Thomas Laukvik Nannestad.

– Kvart sats uttrykkjer kvar av dei fire insekta, flyge- og rørslemønsteret deira, og til dels også lyden dei har. I tillegg ville eg lydleggjera insektdøden som fenomen, og dette vert forsøkt formidla gjennom utviklinga av det musikalske materialet gjennom stykket, som går frå tette svermar i starten til å enda opp i korte lydlege innslag på slutten – som om det berre er eit og anna insekt som flyg forbi, sier Bolstad om verket.

Hansens prosjekt viser døde insekter slik de så ut i dødsøyeblikket.

– Jeg har prøvd å gi dem et slags liv i døden, sa Hansen til Journalisten i 2023.

– Det er jo ikke så ofte bilder blir til musikk, og selv om dette åpenbart er smalt, er det jo veldig gøy at en død humle blir til et musikkverk, sier fotograf Hansen til Journalisten i dag.

Bildene av de døde insektene har blitt vist på utendørs utstillinger både i Norge, Sverige og Danmark det siste året. Bildene skal også stilles ut i et naturreservat rett nord for Helsingborg til sommeren.

En føderal dommer har avvist salget av konspirasjonsteoretiker Alex Jones’ medieplattform Infowars. Det skriver nyhetsbyrået AP.

Det var det satiriske nyhetsnettstedet The Onion som til slutt vant budrunden som er en del av Jones’ konkursbehandling, etter at han ble dømt til å betale nær 1,5 milliarder dollar i erstatning til familiene til ofrene fra skolemassakren på Sandy Hook i 2012.

Dommer Christopher Lopez mener budprosessen var mangelfull og ikke ga nok økonomisk kompensasjon til Sandy Hook-familiene. The Onion bød 1,75 millioner dollar, inkludert et løfte om å gi 750 000 dollar til andre kreditorer, mens et selskap tilknyttet Jones bød 3,5 millioner dollar.

Budet fra The Onion hadde støtte fra flere Sandy Hook-familier.

Ifølge AP er familienes advokat skuffet, men forsikrer at de forblir fast bestemt på å holde Jones ansvarlig. Jones hyllet imidlertid avgjørelsen og kaller auksjonen

«...den mest latterlige og løgnaktige auksjonen i menneskets historie».

Infowars, kjent for sine konspirasjonsteorier, forblir under Jones’ kontroll inntil videre.

Gigantbygget NRK planlegger på Ensjø i Oslo får ros av Plan- og bygningsetaten (PBE), skriver Aftenposten.

Nå legges planforslaget ut til offentlig ettersyn.

Aftenposten skriver at PBE i utgangspunktet er positiv og mener flyttingen vil kunne gi «positive ringvirkninger til nærområdet, Hovinbyen og Oslo som helhet».

Men etaten mener bygget må tilpasses omgivelsene bedre.

Tiktok har bedt en føderal ankedomstol om en hastekjennelse for å utsette forbudet mot appen i USA, mens de venter på om amerikansk høyesterett vil ta opp saken på grunnlag av ytringsfriheten, skriver Axios.

Hvis ikke kjennelsen innvilges, må teknologigiganter som Google og Apple fjerne Tiktok fra sine app-butikker innen 19. januar.

Konsekvensene av et forbud vil være betydelige. Over 170 millioner amerikanere som allerede har lastet ned appen, vil fortsatt kunne bruke den, men uten mulighet for oppdateringer. Dette vil gradvis gjøre appen utdatert.

Påtroppende president Donald Trump har endret standpunkt og sier nå at han er mot et forbud. Hans muligheter for å redde appen er imidlertid begrenset, ifølge Axios.

Tiktok hevder at loven, som ble vedtatt av Kongressen og signert av president Joe Biden tidligere i år, krenker deres ytringsfrihet.

Selskapene ber om en avgjørelse senest torsdag, mens justisdepartementet har frist til onsdag for å svare.

Tidligere i år kunne Journalisten fortelle at NRK bruker drøyt 23 millioner kroner årlig på medieabonnement. Beløpet som danske DR bruker, er imidlertid noe mer beskjedent.

Danske Journalisten har bedt om innsyn, og kan fortelle at den danske rikskringkasteren har brukt mellom 4,7 og 5,5 millioner norske kroner i året på medieabonnement de siste fem årene.

Tallene dekker både aviser, magasiner og lignende levert i DR Byen i København – samt de abonnementene som medarbeiderne har i forbindelse med sine ansettelsesavtaler, skriver danske Journalisten.

Det er 12 år siden den amerikanske journalisten og tidligere marineinfanteristen Austin Tice forsvant i Syria. Tice ble tatt til fange ved en kontrollpost nær Damaskus i 2012, mens han dekket opprøret mot Assad-regimet. Ifølge Det hvite hus har han siden vært holdt fanget av den syriske regjeringen.

Med Assad-regimets nylige fall har det oppstått nytt håp om å få ham frigitt. Det skriver danske Journalisten som blant annet refererer til Al Jazeera. I en pressekonferanse søndag sa president Joe Biden at amerikanerne mener Tice er i live, og at de tror de kan få ham hjem.

– Men vi har ingen konkrete bevis for det ennå, sa Biden ifølge Washington Post.

Foreldrene til Tice, Marc Tice og Debra Tice, deler optimismen til Biden:

– Austin Tice er i live i Syria, og det er på tide at han kommer hjem. Vi venter utålmodig på å se Austin gå fri, sa de i en uttalelse til Al Jazeera.

FBI har nå fornyet sin dusør på én million dollar for informasjon om Tice. Det siste livstegnet fra journalisten er en video fra 2012, der han ble vist med bind for øynene.

Medietilsynet åpner nå opp for at lokalradio og lokal-tv kan søke om støtte for 2025, skriver tilsynet i en pressemelding.

Støtte kan også tildeles podkast og ikke-direktesendte bildeprogram som retter seg mot et lokalt publikum.

Det er satt av til sammen 23,8 millioner kroner i støtte til lokale lyd- og bildemedier.

Omlag halvparten av støtten går til å digitalisere lokalradio.

– Lokalradio har en vanskelig økonomisk situasjon og digitaliseringsstøtten er derfor viktig for å opprettholde et bredt mangfold av lokalradioer i Norge, sier Hanne Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet, i pressemeldingen.

Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne, de to Dagbladet-journalistene som har skrevet den omstridt boka «Partiet», sier til NRK at de planlegger å klage inn flere medier til Pressens Faglige Utvalg (PFU).

De to sier at de vil klage inn VG-podkasten «Mediebobler», hvor Gard Steiro og Anders Giæver er programledere.

– Vi klager inn podkasten for en rekke uriktige påstander som vi aldri fikk anledning til å svare på på forhånd, sier Gilbrant til NRK.

Klager på TV 2, Aftenposten og Bergens Tidende dekning skal også være på vei, ifølge de to.

– Det har vært overraskende for oss at pressen, når de kritiserer oss for ikke å ha fulgt presseetikken i en bok der vi ikke må følge presseetikken, brøt presseetikken så mange ganger, sier Gilbrant.

Politisk redaktør Frøy Gudbrandsen i VG sier til NRK:

– Suvatne og Gilbrant står selvsagt helt fritt til å klage VG inn for PFU, men vi er uenige at det er begått noe presseetisk overtramp her. Av respekt for PFU kommenterer vi ikke detaljer i saker som skal behandles av utvalget.

Aftenpostens sjefredaktør ønsker ikke å kommentere saken overfor NRK, TV 2s nyhetsredaktør svarer at de står fritt til å klage inn deres dekning og svaret fra BTs sjefredaktør er at det er uklart hva forfatterne mener er brudd på god presseskikk i BTs dekning av boka.

Jon Heli fra blir ny journalist i Vadsø for Finnmarken og iFinnmark, omtaler iFinnmark selv.

Heli skal flytte fra Oslo til Vadsø, og starte i jobben i februar.

– Hovedmotivasjonen min er at jeg får utviklet meg som journalist, men samtidig ser jeg fram til å bli kjent med et nytt sted, nye folk, og få jobbe på en plass over lengre tid, sier han til avisa.

Heli har erfaring fra Rjukan Arbeiderblad og Nettavisen, og er for tiden i praksis hos NRK Møre og Romsdal.

Fra nyttår skal NRK ikke lenger sende distriktssendinger kl 22.55 på tv på hverdagene, melder de i en pressemelding.

Ifølge NRK selv vil dette grepet gi en styrket lokal tilstedeværelse og nyhetssatsing fra hele Norge.

Et pilotprosjekt i NRK Troms skal ha vist at nedlegging av sendingen kan gjøre distriktskontor i stand til å levere bedre på nett og styrke nyhetsberedskapen på kveldstid.

– Publikum velger nå i større grad enn tidligere å få med seg innhold når de selv vil. Det må vi i NRK svare på. Gjennom dette grepet mener vi at vi i enda sterkere grad vil kunne gi en bedre nyhetsoppdatering på NRK.no både regionalt og nasjonalt, sier distriktsdirektør Marius Lillelien i meldingen.

Medier24 omtalte i sommer at sendingene på sikt skulle legges ned. Nå er sluttdatoen satt til årsskiftet.

Samme uke som de fikk Amedia som ny eier, ble de ansatte i den danske tabloidavisen B.T. presentert for en fersk medarbeiderundersøkelse. Ifølge danske Journalisten var resultatet «blodrøde tall».

Undersøkelsen avdekker blant annet at det er dårlig forhold mellom medarbeiderne og ledelsen i B.T, det samme gjelder de B.T.-ansattes forhold til ledelsen i konsernet Berlingske Media.

Sjefredaktør Simon Richard Nielsen bekrefter situasjonen:

– Den er mildt sagt utilfredsstillende, sier han til danske Journalisten.

– Og det er 100 prosent mitt ansvar som sjefredaktør at den har havnet der den er. Det er veldig, veldig tydelig at vi har et stort arbeid foran oss med trivsel, arbeidsglede, engasjement og motivasjon, utdyper han.

Helt konkret har B.T. ifølge det danske fagbladet nå nedsatt en arbeidsgruppe bestående av tillitsrepresentanter, representanter fra ledelsen og HR-avdelingen i Berlingske Media. Ambisjonen er at det før jul kommer en handlingsplan på bordet for å gjenopprette forholdet mellom medarbeidere og ledelse.

– Det finnes ingen quick fix. Det kommer virkelig til å ta tid, sier Nielsen.

I november opplyste Berlingske Media at fallende annonseinntekter og synkende trafikktall gjør at B.T. skal kutte 12,3 millioner danske kroner.

Kuttene kommer mindre enn ett år etter at avisen redusert utgiftene med 9,2 millioner danske kroner.

Avisa Lofoten, som er blant mediene som har mottatt pressestøtte på forskudd i 2024, hadde fått utbetalt mer enn de til slutt fikk tildelt da Medietilsynet gjorde en endelig fordeling av årets pressestøttepott i oktober.

Avisa fikk tildelt 796.110 kroner, men hadde allerede mottatt 895.624 kroner, viser et brev sendt fra tilsynet, som 23. oktober ba om 99.514 kroner tilbakebetalt. En måned senere purret de på kravet.

Daglig leder Robin Røkke i eierkonsernet Tvisyn Media opplyser til Journalisten at kravet nå er betalt.

Gunnar Sønstebys Minnefond har bestemt at årets vinnere av Sønstebyprisen er NRKs Yama Wolasmal og avisen The Barents Observer

«helt forskjellige konfliktområder har de dokumentert og rapportert på en måte som fremmer informasjonsfriheten. Slik er årets prisvinnere modige forsvarere av grunnleggende verdier i vårt demokrati, helt i Gunnar Sønstebys ånd», skriver minnefondet i en pressemelding.

«Gjennom utallige rapporter har han nå gitt oss et bredt bilde av konfliktene som preger Midtøsten og setter avtrykk i resten av verden. Han har vist et norsk publikum hva som beveger seg under den dramatiske overflaten, men har også formidlet krigens redsler», skriver fondet om Yama Wolasmal innsats.

Videre heter det:

«Hans analyser er ikke preget av svart-hvitt-tenkning, men snarere av vilje til å undersøke de ulike aktørenes motiver og virkningene av dem. Slik gjør han oss klokere. Og på denne måten er Yama Wolasmal en fremragende representant for den uavhengige journalistikkens betydning. Den er avgjørende som motvekt til all den desinformasjon som dessverre preger mye av dagens mediebilde, spesielt gjennom sosiale medier.»

Om avisen The Barents Observer skriver fondet:

«Den har utmerket seg ved sin evne til å levere kritisk og uavhengig journalistikk i en tid preget av stor spenning mellom Russland og resten av Europa. Gjennom sitt fokus på Barentsregionen har avisen - som bruker engelsk og russisk som arbeidsspråk - gitt unik innsikt i et område av spesielt stor betydning for vårt land.»

Og:

«Ved å koble regionale hendelser til globale trender, har The Barents Observer bidratt til en dypere forståelse av hvordan krigen i Ukraina og Russlands autoritære linje også påvirker nordområdene.»

Ifølge Sønstebyfondet har avisen på mange områder fungert som en viktig bro mellom regionale spørsmål og de globale konsekvensene av disse.

Avslutningsvis heter det i pressemeldingen:

«I en tid hvor uavhengig journalistikk møter stadig nye utfordringer, har The Barents Observer satt en høy standard for faktasjekk og etterrettelighet.

Det har de til felles med Yama Wolasmal. Dessuten har de to prisvinnerne i 2025 mot og utholdenhet til felles. Også i dette perspektivet er begge verdige mottakere av Sønstebyprisen.»

Stiftelsen Scott Trust, som eier The Guardian, har godkjent salget av The Observer til podkastselskapet Tortoise Media, melder Press Gazette.

Dette skjer samtidig som journalistene i The Guradian og The Observerer streiker i protest mot avtalen.

Det forventes at avtalen vil bli signert i løpet av de neste dagene. Scott Trust har også sagt at de vil ta en minoritetsandel i det nye Tortoise/Observer-selskapet med en representant i styret.

Tortoise Media er kjent for å produsere podkaster basert på større graveprosjekter. I 2023 deltok journalister fra Tortoise på Skup-konferansen for å fortelle om hvordan redaksjonen arbeid med å avsløre eieren av selskapet bak pornonettsiden PornHub.

Den 233 år gamle søndagsavisen The Observerer eies av The Guardian, som igjen eies av Scott Trust.

Styreleder for Scott Trust er Ole Jacob Sunde, som har samme rolle i Stiftelsen Tinius.

Torstein Tysvær Nymoen forlater stillingen som ansvarlig redaktør for lokalavisa Grannar etter to år i jobben, omtaler avisa selv.

Nymoen går til jobb som kommunikasjonsrådgiver i det interkommunale selskapet Haugaland Vekst.

Ifølge Grannar-styret kan det bli aktuelt å konstituere en redaktør mens de rekrutterer ny leder for redaksjonen.