Breakingsjef i DN angivelig terrorisert av nisse

Først nektet han straffeskyld, men nå erkjenner Espen Teigen bedrageriet, skriver TV 2.

– Dette er en sak som har kostet meg dyrt, både personlig og profesjonelt. Jeg har lært mye, og jeg erkjenner at jeg brøt reglene. Nå står jeg klar til å ta min straff og legge dette bak meg, sier han til TV 2.

Teigen er tiltalt for i perioden fra 1. mars 2016 til 18. april 2018 å ha lurt ansatte ved Statsministerens kontor til å tildele ham en gratis pendlerbolig selv om han ikke hadde krav på det.

Ifølge tiltalen meldte han ikke fra om den skattemessige fordelen, og på denne måten tjente han 390.000 kroner.

Teigen sier til TV 2 at han har betalt tilbake pengene.

– Jeg har valgt å ta ansvar for en feil jeg gjorde da jeg var 23 år og fersk som politisk rådgiver i Justisdepartementet. Den gangen fikk jeg tildelt pendlerbolig uten at jeg skulle hatt det. Det var ufattelig dumt av meg, og jeg har innsett feilen min – og tar ansvar for det jeg gjorde, sier han.

Tirsdag starter rettssaken mot ham.

I dag er Teigen tilknyttet nettavisen Document som journalist.

Ifølge The Sports Journalist Barometer Report 2024, som publiseres av United Against Online Abuse, svarer 95 prosent av sportsjournalistene som har deltatt i denne globale undersøkelsen at nettbasert trakassering rettet mot dem og deres kolleger er utbredt, 75 prosent mener det har vært en økning i alvorlighetsgraden av trakasseringen det siste året og 85 prosent svarer at det kan påvirke om de velger å forfølge visse saker.

Det er britiske Press Gazette som forteller om dette i sitt nyhetsbrev.

Politiet har sjekket en dronepilot i Bodø sentrum. Det skriver NRK Nordland.

Nordland politidistrikt opplyser til NRK at det er snakk om en tyrkisk journalist som var ute og fløy innenfor forbudssonen.

– Det er opprettet sak på forholdet, sier politiet, ifølge NRK.

I årets siste møte for Pressens Faglige Utvalg (PFU) onsdag 18. desember skal utvalget forholde seg til klagen fra Demetria de la Nuit, som er søster av Durek Verrett.

De la Nuit klaget VG inn for utvalget, med samtykke fra hennes og Dureks mor Veruschka Urquhart, etter en VG-reportasje som satte søkelys på betalingsforhold mellom Urquhart og ukebladet Se og Hør.

Journalisten har tidligere intervjuet de la Nuit om klagen mot VG, og møtet med VG-sjef Gard Steiro.

Dette er alle PFU-sakene:

• Demetria de la Nuit mot Verdens Gang
• Folkehelseinstituttet (FHI) mot Nationen
• Anolan Milanés mot Khrono
• Sasja Rygg, AniCura mot NRK
• NN ved adv. mot Telemarksavisa
• Gunhild Alvik Nyborg mot Document
• NN mot Filter Nyheter
• NN mot Agderposten
• NN mot Agderposten
• Beate Louise Scharning mot Østlands-Posten
• NN mot NidarosNN mot Avisa Sør-Trøndelag

Søndag 15. desember blir det igjen mulig å sende inn bilder fra året som gikk.

Det melder Pressefotografenes klubb (PK)

Årets bilde-konkurransen, som har blitt arrangert av PK siden 1965, premierer det beste innen foto-og videojournalistikk fra året som gikk.

Av 58 hovedpriser utdelt siden starten er det kun seks kvinner som har vunnet den gjeve prisen. I fjor vant Aftenposten-fotograf Tomm W. Christiansen hovedprisen med bildet «Tatt av raset» Det viser Hilde Breie fra Ål i Hallingdal som mistet hjemmet sitt da styrtregn utløste et jordras i august i fjor.

Mer informasjon om innsendingen blir lagt ut på PKs hjemmesider 15. desember.

I dag faller svindeldommen mot briten Sanjay Shah i byretten i Glostrup. Det melder blant andre DR. Påtalemyndighetene ønsker dansk histories strengeste straff for svindel, og ber om 12 års fengsel for Shah.

Han står tiltalt for å ha svindlet den danske staten 3200 ganger, noe som i 2018 ble avdekket i CumEx-skandelen. Avsløringen kom som et resultat av undersøkelser gjort av det internasjonale konsortiet av journalister ICIJ i samarbeid med den tyske organisasjonen CORRECTIV.

Shah skal ha tappet den danske statskassen for over 9 milliarder kroner ved å få tilbakebetalt utbytteskatt han aldri hadde betalt. Foruten de 12 årene i fengsel, ber påtalemyndighetene om å få inndratt 7,2 milliarder danske kroner fra Shah, utvisning og forbud mot næringsdrift.

Påstanden om 12 års fengsel, en inndragelse av 7,2 milliarder danske kroner, forbud mot næringsdrift, samt utvisning, kom på den 22. dagen av maratonrettssaken mot milliardæren.

En ny rapport fra Medietilsynet viser at saker om næring, beredskap og politikk får mest plass i nettavisene.

Dette er andre gang Medietilsynet har kartlagt innholdet i norske redaktørstyrte medier, som en del av Mediemangfoldsregnskapet.

Blant annet er det, i samarbeid med selskapet Infomedia, gjort analyser av nesten 2,7 millioner artikler som ble publisert i vel 250 nettaviser i 2023.

«Hovedkonklusjonen er at nettavisene har en bred miks av innhold, som bidrar til å dekke grunnleggende informasjonsbehov i samfunnet», skriver tilsynet i en pressemelding.

– Dette er viktig for at nyhetsmediene skal oppfylle sin demokratiske rolle. Vi ser at lokalaviser, regionaviser, nasjonale nisje- og breddeaviser, og allmennkringkasterne NRK og TV 2 utfyller hverandre, og i sum tilbys et variert nyhetsinnhold av demokratisk verdi, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

For alle nettavisene samlet, var næring det mest omtalte temaet i 2023, i likhet med i 2021. På andre plass kom beredskap, mens politikk var det tredje største temaet, viser rapporten.

– At beredskap har vært mer omtalt det siste året, kan skyldes økt søkelys på beredskapssituasjonen etter Russlands invasjon av Ukraina og en periode med mye ekstremvær, sier Velsand.

Nytt i årets rapport er at Medietilsynet har analysert innholdstilbudet til norske lokalradioer, både gjennom en manuell analyse innholdet i 40 radioer, og en spørreundersøkelse som gikk til alle som har lokalradiokonsesjoner i Norge.

Analysen er gjort for ett døgns innhold.

– Her er det viktigste funnet at lokalradio er en svært heterogen og sammensatt bransje, både når det gjelder innhold, organisering, størrelse og finansiering, sier Velsand.

66,5 prosent av innholdet i de analyserte lokalradioene var musikk, mens 25,5 prosent var verbalt redaksjonelt innhold.

Rapporten har også sett på forhold i nasjonal radio. De fleste kanalene i P4-gruppen og Bauer Media er musikkdrevne, der hovedkanalene P4 og Radio Norge har størst andel verbalt stoff, med henholdsvis 23 og 22 prosent. De største NRK-kanalene har en vesentlig høyere andel verbalt stoff, med 35 prosent for NRK P1, og 92 prosent for NRK P2, ifølge rapporten fra Medietilsynet.

Les hele rapporten her.

For en uke siden varslet VGTV at programmet «Spårtsklubben» skal legges ned. I dag kom en ny beskjed: «Spårtsklubben» gjenoppstår som podkast.

– Vi har gledet oss veldig til å dele dette. Vi har pakket ned studioprogrammet, men vi skal fortsette å lage ukentlig innhold sammen. Podkastformatet gir oss frihet til å utforske nye ideer, samtidig som vi holder på den samme dynamikken og humoren som har vært kjennemerket vårt, sier Jon Martin Henriksen i en pressemelding.

Medprogramleder Mads Hansen legger til:

– I løpet av årene i Spårtsklubben-studioet har vi blitt mer og mer glade i å snakke, diskutere, erte og krangle sammen – og mindre i å se på klipp. I så måte er det på høy tid at vi endelig får vår egen podkast.

– De ansatte er blitt informert om at vi forventer å bli færre ansatte i 2025, melder kommunikasjonsssjef i Schibsted Media, Bjørn-Martin Bache Nordby, til Journalisten.

Ifølge Nordby pågår det informasjonsmøte til ansatte onsdag ettermiddag.

Medier24 omtalte saken først.

Schibsted-ledelsen ønsker ikke å si hvilke avdelinger som blir berørt, skriver svenske Journalisten. De ønsker heller ikke å si noe om hvor mange stillinger som vil bli berørt.

Mer informasjon om dette skal komme i slutten av januar.

Svenske Journalisten skriver videre at budskapet fra ledelsen var at kuttene kommer som en følge av et svakere resultat og negativ kontantstrøm.

I Norge utgir Schibsted blant annet VG, Aftenposten, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende, mens konsernet i Sverige eier avisene Aftonbladet og Svenska Dagbladet. Schibsted eier også Podme.

Det er cirka 2800 ansatte i Schibsted Media.

Den 9. desember 2024 ble det sendt et innslag på dansk TV 2, som omhandlet et bilde fra det som angivelig var kjelleren i det beryktede Sednaya-fengselet utenfor Damaskus. Bildet viste en mann som skal ha blitt funnet etter at fangevokterne hadde flyktet.

Bildet var imidlertid laget med kunstig intelligens og nå beklager TV 2 feilen. De har også rettet og beklaget feil i to påfølgende sendinger, skriver TV 2, som presiserer at det falske bildet var blitt delt på TikTok noen dager tidligere.

I Minervas julekalender får Se og Hør gode skussmål for sin dekning av straffesakene mot Marius Borg Høiby. I luke 9 av kalenderen deres kåres Årets avsløring, og der er det Se og Hør som var best i 2024, mener Minerva.

På tross av at tidsskriftets monarkiske standpunkt, mener de kongehuset har allmennhetens interesse og fordrer en aktiv og gravende presse. Tidlig i saken var likevel mange medier på halvdistanse, hevder Minarva, og de hadde ikke nødvendige kilder, oversikt eller vilje til å gå fullt inn i alle sakens aspekter. Det hadde imidlertid Se og Hør:

«Se og Hør vist at de er det mediehuset med best kildenettverk på alt som handler om kongefamilien, og at de klarer å bruke det ikke bare til kjendisstoff, men til politisk relevant gravejournalistikk.», skriver tidsskriftet når de kårer Se og Hør til vinneren.

– Selvsagt er vi svært stolte over å motta denne prisen. Den er en anerkjennelse av innsatsen til hele redaksjonen i Se og Hør. Vi er ikke vant til å bli tildelt priser, så dette føles litt uvant, men desto mer gledelig. Se og Hør er en støttespiller for monarkiet, men vi mener samtidig at institusjonen ikke er tjent med å feie kritiske saker under teppet. Vi håper også at denne utmerkelsen kan bidra til økt oppmerksomhet rundt vold i nære relasjoner, som er et alvorlig samfunnsproblem. Mange familier opplever rus og vold, og dessverre er mørketallene store. Denne anerkjennelsen gir oss ny inspirasjon til å fortsette vårt arbeid. Tusen takk, sier redaktør i Se og Hør, Ulf André Andersen, til Minerva.

Ifølge den årlige rapporten fra International Federation of Journalists (IFJ), har 2024 vært nok et dødelig år for journalister og medieansatte.

Pr 10. desember 2024 hadde 104 journalister blitt drept på verdensbasis, mer enn halvparten av dem i Gaza (55).

I fjor registrerte IFJ 129 drepte journalister, noe som gjorde 2023 til et av de mest dødelige årene for journalister siden IFJ i 1990 begynte å publiserte oversikter over antall drepte.

Den norske samtidskomponisten Kristin Bolstad har skrevet et musikkverk basert på, og inspirert av, Aftenposten-fotograf Stig B. Hansens prosjekt «Siste stikk».

Bolstads verk «Langsamt blir det stille» består av fire satser og har tatt utgangspunkt i fire av Hansens bilder av øyenstikker, sommerfugl, humle og blomsterflue. Verket er skrevet til instrumentet Teorbe, et strengeinstrument fra 1500-tallet som i likhet med insektene er truet, og ble i desember urfremført av Thomas Laukvik Nannestad.

– Kvart sats uttrykkjer kvar av dei fire insekta, flyge- og rørslemønsteret deira, og til dels også lyden dei har. I tillegg ville eg lydleggjera insektdøden som fenomen, og dette vert forsøkt formidla gjennom utviklinga av det musikalske materialet gjennom stykket, som går frå tette svermar i starten til å enda opp i korte lydlege innslag på slutten – som om det berre er eit og anna insekt som flyg forbi, sier Bolstad om verket.

Hansens prosjekt viser døde insekter slik de så ut i dødsøyeblikket.

– Jeg har prøvd å gi dem et slags liv i døden, sa Hansen til Journalisten i 2023.

– Det er jo ikke så ofte bilder blir til musikk, og selv om dette åpenbart er smalt, er det jo veldig gøy at en død humle blir til et musikkverk, sier fotograf Hansen til Journalisten i dag.

Bildene av de døde insektene har blitt vist på utendørs utstillinger både i Norge, Sverige og Danmark det siste året. Bildene skal også stilles ut i et naturreservat rett nord for Helsingborg til sommeren.

En føderal dommer har avvist salget av konspirasjonsteoretiker Alex Jones’ medieplattform Infowars. Det skriver nyhetsbyrået AP.

Det var det satiriske nyhetsnettstedet The Onion som til slutt vant budrunden som er en del av Jones’ konkursbehandling, etter at han ble dømt til å betale nær 1,5 milliarder dollar i erstatning til familiene til ofrene fra skolemassakren på Sandy Hook i 2012.

Dommer Christopher Lopez mener budprosessen var mangelfull og ikke ga nok økonomisk kompensasjon til Sandy Hook-familiene. The Onion bød 1,75 millioner dollar, inkludert et løfte om å gi 750 000 dollar til andre kreditorer, mens et selskap tilknyttet Jones bød 3,5 millioner dollar.

Budet fra The Onion hadde støtte fra flere Sandy Hook-familier.

Ifølge AP er familienes advokat skuffet, men forsikrer at de forblir fast bestemt på å holde Jones ansvarlig. Jones hyllet imidlertid avgjørelsen og kaller auksjonen

«...den mest latterlige og løgnaktige auksjonen i menneskets historie».

Infowars, kjent for sine konspirasjonsteorier, forblir under Jones’ kontroll inntil videre.

Gigantbygget NRK planlegger på Ensjø i Oslo får ros av Plan- og bygningsetaten (PBE), skriver Aftenposten.

Nå legges planforslaget ut til offentlig ettersyn.

Aftenposten skriver at PBE i utgangspunktet er positiv og mener flyttingen vil kunne gi «positive ringvirkninger til nærområdet, Hovinbyen og Oslo som helhet».

Men etaten mener bygget må tilpasses omgivelsene bedre.

Tiktok har bedt en føderal ankedomstol om en hastekjennelse for å utsette forbudet mot appen i USA, mens de venter på om amerikansk høyesterett vil ta opp saken på grunnlag av ytringsfriheten, skriver Axios.

Hvis ikke kjennelsen innvilges, må teknologigiganter som Google og Apple fjerne Tiktok fra sine app-butikker innen 19. januar.

Konsekvensene av et forbud vil være betydelige. Over 170 millioner amerikanere som allerede har lastet ned appen, vil fortsatt kunne bruke den, men uten mulighet for oppdateringer. Dette vil gradvis gjøre appen utdatert.

Påtroppende president Donald Trump har endret standpunkt og sier nå at han er mot et forbud. Hans muligheter for å redde appen er imidlertid begrenset, ifølge Axios.

Tiktok hevder at loven, som ble vedtatt av Kongressen og signert av president Joe Biden tidligere i år, krenker deres ytringsfrihet.

Selskapene ber om en avgjørelse senest torsdag, mens justisdepartementet har frist til onsdag for å svare.

Tidligere i år kunne Journalisten fortelle at NRK bruker drøyt 23 millioner kroner årlig på medieabonnement. Beløpet som danske DR bruker, er imidlertid noe mer beskjedent.

Danske Journalisten har bedt om innsyn, og kan fortelle at den danske rikskringkasteren har brukt mellom 4,7 og 5,5 millioner norske kroner i året på medieabonnement de siste fem årene.

Tallene dekker både aviser, magasiner og lignende levert i DR Byen i København – samt de abonnementene som medarbeiderne har i forbindelse med sine ansettelsesavtaler, skriver danske Journalisten.

Det er 12 år siden den amerikanske journalisten og tidligere marineinfanteristen Austin Tice forsvant i Syria. Tice ble tatt til fange ved en kontrollpost nær Damaskus i 2012, mens han dekket opprøret mot Assad-regimet. Ifølge Det hvite hus har han siden vært holdt fanget av den syriske regjeringen.

Med Assad-regimets nylige fall har det oppstått nytt håp om å få ham frigitt. Det skriver danske Journalisten som blant annet refererer til Al Jazeera. I en pressekonferanse søndag sa president Joe Biden at amerikanerne mener Tice er i live, og at de tror de kan få ham hjem.

– Men vi har ingen konkrete bevis for det ennå, sa Biden ifølge Washington Post.

Foreldrene til Tice, Marc Tice og Debra Tice, deler optimismen til Biden:

– Austin Tice er i live i Syria, og det er på tide at han kommer hjem. Vi venter utålmodig på å se Austin gå fri, sa de i en uttalelse til Al Jazeera.

FBI har nå fornyet sin dusør på én million dollar for informasjon om Tice. Det siste livstegnet fra journalisten er en video fra 2012, der han ble vist med bind for øynene.

Medietilsynet åpner nå opp for at lokalradio og lokal-tv kan søke om støtte for 2025, skriver tilsynet i en pressemelding.

Støtte kan også tildeles podkast og ikke-direktesendte bildeprogram som retter seg mot et lokalt publikum.

Det er satt av til sammen 23,8 millioner kroner i støtte til lokale lyd- og bildemedier.

Omlag halvparten av støtten går til å digitalisere lokalradio.

– Lokalradio har en vanskelig økonomisk situasjon og digitaliseringsstøtten er derfor viktig for å opprettholde et bredt mangfold av lokalradioer i Norge, sier Hanne Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet, i pressemeldingen.