Solveig Barstad forlater TV 2

12. januar publiserte VG en artikkel om influenserne Vita og Wanda Mashadis besøk på en Oslo-restaurant.

VG har nå fjernet intervjuet med en av restaurantgjestene.

– Det er usikkerhet knyttet til uttalelsene fra én av kildene i saken. Vi kan ikke dokumentere at vedkommende som uttalte seg til VG var til stede på restauranten denne kvelden. Vi har derfor fjernet de aktuelle sitatene, sier Eva-Therese Loo Grøttum, leder for VGs nyhetsavdeling, til egen avis.

Sakens øvrige opplysninger endres ikke, ifølge Grøttum.

– VG beklager feilen overfor Vita og Wanda Mashadi, og overfor våre lesere. Det er vårt ansvar å sørge for at alle uttalelser vi publiserer, er korrekte. Vi har tatt kontakt med søstrene Mashadi for å informere dem om feilen og har gitt dem en uforbeholden beklagelse.

«VGs faktasjekk burde vært grundigere før publisering. VG beklager feilen», skriver avisen i sin rettelogg.

Gaston Medina, som eide og drev en regional tv-kanal i Ica-regionen i Peru, ble mandag skutt og drept av flere gjerningsmenn da han forlot hjemmet sitt.

Det omtaler blant andre CBS News.

Medina skal ha satt søkelys på et økende problem med kriminelle gjenger som driver utpressing av beskyttelsespenger overfor alt fra bussjåfører til frisører og lærere.

Ifølge Medinas advokat skal han ha mottatt drapstrusler før mandagens dødelige angrep. I 2022 uttalte Medina seg selv til Committee to Protect Journalists (CPJ) om trusler.

Kristine Holmelid er ny leder for Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) fra 1. februar, skriver SUJO i en pressemelding.

Avtroppende senterleder Per Christian Magnus fortsetter i en reportasjelederrolle.

– Kritisk og undersøkende journalistikk er kjernekompetanse for norske journalister og redaksjoner. Jeg gleder meg til å lede SUJO og bidra til at norske redaksjoner, og spesielt de mindre, får den hjelpen de trenger for å lage viktig journalistikk, sier Holmelid i pressemeldingen..

Magnus ledet arbeidsgruppen for opprettelsen av SUJO fra august 2017 og ble senterleder høsten 2018 da SUJO åpnet.

– Etter drøyt syv år med lederansvar for SUJO-prosjektet tenker jeg at tiden er inne for fornyelse. Kristine og jeg har vært sammen om det aller meste SUJO har stått bak disse årene. Hun har bred og lang redaksjonell ledererfaring. Framtiden for SUJO ser svært lys ut, sier Magnus.

SUJO er en del av Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

En opptelling New York Times har gjennomført, viser at så langt har president Donald Trump hentet 19 personer fra Fox News til sin nye administrasjon. Og det er ventet at tallet kan øke.

Blant de 19 er det programledere, kommentatorer, produsenter og folk med andre roller knyttet til nyhetskanalen.

Jay Wallace, presidenten og sjefredaktør for Fox News Media, sier at for dem er «dette er business as usual».

Facebook-eier Meta sier at selskapet planlegger å beholde sitt faktasjekk-program utenfor USA inntil videre, skriver Bloomberg.

Meta-sjef Mark Zuckerberg varslet tidligere denne måneden at selskapet i USA skal avslutte samarbeidet med eksterne faktasjekkere. I en video publisert på Facebook, uttalte Zuckerberg at de skal erstatte faktasjekkerne med «fellesskapsnotater» som ligner på løsningen Elon Musk har innført på X.

Om dette også blir løsningen Meta går for internasjonalt, er ikke avklart, ifølge globale forretningsleder Nicola Mendelsohn.

Til Bloomberg sier hun:

– Vi skal se hvordan det går når vi ruller det ut i løpet av året. Så ingenting endrer seg i resten av verden for øyeblikket.

I Norge har Meta hatt et faktasjekk-samarbeid med Faktisk.no siden 2018.

Den palestinske journalisten Rula Hassanein er blant de første 90 fangene som i natt ble løslatt fra israelsk fengsel, som del av våpenhvileavtalen mellom Israel og Hamas, melder blant andre NRK.

Hun ble arrestert 19. mars i fjor og dømt for «hets og støtte til terrorisme» på sosiale medier av en militærdomstol.

Organisasjonen Committee to Protect Journalists (CPJ) har siden i fjor bedt israelske myndigheter løslate Hassanein på grunn av hennes egen og hennes spedbarns helse.

Nettavisa The Barents Observer slutter å dele redaksjonelt innhold på X/Twitter, melder de selv, og legger ved en bredside til eier Elon Musk.

Det sosiale mediet har endret seg til en maskin for desinformasjon og propaganda, skriver redaksjonen, som tar grepet på innsettelsesdagen for Donald Trump.

– Vi kan ikke lenger dele vårt redaksjonelle innhold på en plattform som løfter rasisme og ytre høyre-konspirasjonsteorier, skriver redaksjonen (Journalistens oversettelse).

Også blant andre organisasjonen EFJ (European Federation of Journalists) har kunngjort, med likelydende begrunnelse, at de slutter å bruke X/Twitter.

Medietilsynet har vurdert klage fra NordSalten Avis, men finner ikke grunn til å endre avslaget på søknaden om samisk pressestøtte for 2024.

Det viser innsyn i tilsynets innstilling, som nå sendes til medieklagenemnda for avgjørelse.

Journalisten har tidligere omtalt søknaden – og klagen – fra avisa, som selv definerer at de har den samiske befolkningen i Steigen, Hamarøy og Tysfjord som hovedmålgruppe. Medietilsynet ser annerledes på saken, og har avslått avisas søknader om samisk pressestøtte flere år på rad.

Avisa har derimot fått innvilget samisk pressestøtte for innstikksider på lulesamisk, og de siste årene også ordinær pressestøtte. For 2024 var disse utbetalingene på henholdsvis 950.000 og 1,84 millioner kroner.

Før helga varslet teamet bak dokumentarserien «Den sorte svane» at de avlyser en planlagt foredragsturné i Danmark. Premieren skulle vært mandag kveld i København.

Årsaken er en sikkerhetssituasjon som har oppstått, skriver Peter Vesterlund på Facebook. Han er en av journalistene i dansk TV 2 som sammen med Mads Brügger sto bak dokumentaren.

Ifølge Vesterlund handler det om at «muldvarpen» i serien, Amira Smajic, hadde varslet at hun ønsket å være til stede.

Til danske Journalisten sier Vesterlund:

– Vi har fått ny informasjon om at det er journalister i andre medier som er klar over at hun vil dukke opp, og derfor er det en risiko for at det kommer ut til et bredere publikum.

Dette mente sikkerhetsselskapet til arrangørene at kunne utgjøre en potensiell risiko for publikum.

NRK og Norges Skiforbund har denne uken inngått en avtale om rettighetene til alle skirenn i Norge i perioden november 2026 til april 2030, skriver NRK i en pressemelding.

Avtalen gjelder for fire sesonger og omfatter blant annet FIS verdenscup i Lillehammer/Trondheim, Holmenkollen og Kvitfjell, i tillegg til sesongåpningen på Beitostølen og de ulike NM-øvelsene.

– Dette er viktig for NRK og norsk skisport. Vi gleder oss til å produsere spektakulære bilder fra våre tradisjonsrike vintersporter og destinasjoner i mange år fremover. Ikke minst gir denne avtalen oss mulighet til å være kontinuerlig til stede fra VM i Trondheim i februar og helt frem til vinter-OL i Frankrike i 2030, sier Espen Olsen Langfeldt, sportsredaktør i NRK, i pressemeldingen.

Tidligere har NRK og TV 2 delt på den nasjonale skipakken, og de to mediehusene fortsetter med det fram til den nye avtalen trer i kraft.

– Vi er veldig fornøyde med å ha sikret avtalen med Norges Skiforbund frem til 2030. Denne avtalen er viktig med tanke på å bygge opp og være relevant på vintersport også mellom de store mesterskapene. Når vi også har skiskytterrettigheter frem til 2030, er vi i en god posisjon til å levere attraktiv vintersport til publikum, sier Runar Østmo, rettighetssjef i NRK.

I slutten av forrige uke mottok de ansatte i DN Media Group en epost fra konsernsjef Amund Djuve, skriver Medier24.

Budskapet i eposten er at man nå strammer inn på bruken av hjemmekontor.

«Etter hvert som vi går fremover, vil vi fokusere på å fremme et innbydende og inkluderende kontormiljø og gå bort fra 3+2 dagers arbeid hjemmefra-policyen vi hadde på plass siden pandemien. Vi oppfordrer alle til å gjøre en innsats for å bruke mer tid på kontoret i løpet av uken», skriver Djuve i eposten, gjengitt i Medier24.

DN Media Group utgir blant annet Dagens Næringsliv og Europower.

I Aller Media har man også strammet inn på bruken av hjemmekontor.

Kina, Israel og Myanmar fengslet i fjor flest journalister, ifølge en ny rapport fra Committee to Protect Journalists (CPJ).

Hviterussland og Russland er de to neste landene på oversikten.

Totalt 361 journalister satt bak lås og slå 1. desember 2024, det nest høyeste antallet siden den globale rekorden ble satt i 2022. Den gang var det snakk om 370 fengslede journalister.

– Disse tallene bør være en vekker for oss alle, sier CPJs administrerende direktør Jodie Ginsberg i en pressemelding.

– En økning i angrep på journalister kommer nesten alltid før en økning i angrep på andre friheter – friheten til å gi og motta informasjon, friheten til å samles og bevege seg fritt, friheten til å protestere.

Hun legger til:

– Disse journalistene blir arrestert og straffet for å avsløre politisk korrupsjon, miljøforringelse, økonomiske misligheter – alle saker som betyr noe for vårt daglige liv.

Asia forble regionen med det høyeste antallet fengslede journalister i 2024, og utgjorde mer enn 30 prosent (111) av det globale totalet.

Ukebladet Se og Hør ved sjefredaktør Ulf André Andersen har publisert en beklagelse på egne nettsider.

Beklagelsen handler om at lenker til artikler og videoer om influenser Sebastian Solberg figurerte i to nettartikler om flere kvinners anklager mot en anonymisert, norsk tv-kjendis.

– De aller fleste artiklene som publiseres på Se og Hørs nettside inneholder minst to ulike videolinker. En video om Sebastian Solbergs brudd var en av videoene i saken. Den andre hadde ikke noen sammenheng med saken, så den har vi tatt ut. Vi forstår at det kan oppleves som belastende for et par som nylig har vært gjennom et samlivsbrudd, sier Andersen i artikkelen.

Sakene har ingen sammenheng, og Se og Hør beklager dersom dette har påført de involverte ekstra belastning, fortsetter redaktøren.

Medietilsynet har behandlet klagen fra tidsskriftet Samtiden på pressestøtteavslaget for 2024, viser innsyn i korrespondanse.

Tilsynet opprettholder avslaget, og sender dermed klagen over til Medieklagenemnda.

Samtiden hadde i klagen kritiske anmerkninger til innholdsanalysen som ble brukt for å vurdere bredden i tidsskriftets innhold, men i innstillingen til nemnda forsvarer tilsynet vurderingsgrunnlaget og står på at Samtiden har en «svært sterk konsentrasjon av stoffet».

Tilsynet drar en sammenligning med bransjeavisa Medier24:

«Medier24 er den publikasjonen som har den smaleste temadekningen av dagens mottakere av produksjonstilskudd. [...] Samtiden er altså enda mer tematisk konsentrert enn Medier24», påpekes det i innstillingen.

En kvinnelig svensk journalist er tiltalt for ulovlig bruk av et såkalt beskyttet objekt, etter å ha hatt sex med en politimann i en politibil parkert i politihuset i Uppsala.

Det omtaler Aftonbladet.

Politimannen er i tillegg tiltalt for ulovlig bruk av politibil utenfor tjeneste.

Ifølge kvinnens advokat Linus Gardell nekter journalisten for å ha begått noe lovbrudd.

Ifølge Klassekampen vil ikke Steinar Krogstad, andre nestleder i LO og styreleder i LO Media, utelukke mulighetene for et oppkjøp hvis Mentor Medier skulle ønske å selge Dagsavisen.

– Jeg vil verken avkrefte eller bekrefte det. Vi i LO ser at det er en skeivhet i mediebildet. I vedtektene våre heter det at vi skal jobbe for en sterk arbeiderpresse. Men de siste årene har det heller vært en svekkelse av arbeiderpressa i Norge. Vi har behov for å styrke den, sier han til avisen.

Krogstad legger til: – Det er ingen andre på venstresida enn LO som har muligheten til det med tanke på kapital.

Flere kilder Klassekampen har snakket med i LO sier at «de følger med på situasjonen i Dagsavisen».

LO har i dag én representanter i styret til Stiftelsen Dagsavisen, som eier 7,5 prosent av Dagsavisen AS.

Før jul ble det kjent at NRK skal kutte 200 millioner i løpet av 2025. I den forbindelse skal bemanningen reduseres med 70-90 årsverk.

Onsdag denne uka gikk fristen ut for å søke om sluttpakke.

– Det har vært god respons på tilbudet om å søke avgangsvederlag, men det er fortsatt for tidlig å si hvor mange som vil bli innvilget og hvordan den totale bemanningsutviklingen for 2025 ligger an til å bli, sier organisasjonsdirektør Olav Hypher i NRK til Kampanje.

Det er ikke kjent hvor mange som har søkt.

Vårt Land har ansatt to journalister i prosjektstilling. Formålet med prosjektet er å styrke Vårt Lands satsing mot unge, skriver mediehuset i en pressemelding.

– Vi hadde mange sterke søkere og er strålende fornøyd med ansettelsene. De er begge dyktige journalister med evne til å engasjere unge lesere, sier sjefredaktør Bjørn Kristoffer Bore.

Daniel Kydland jobber i dag som journalist og frontsjef i avisen Dagen. Han har også en mastergrad i teologi fra NLA Høgskolen.

Julie Horpestad har vikariert som journalist i Vårt Land siden 2022. Hun har tidligere jobbet som prosjektleder i misjonsorganisasjonen NMS, hvor hun har arbeidet med å nå nye målgrupper gjennom sosiale medier.

Kydland vil være en del av Vårt Lands religionsavdeling og arbeide fra Bergens-kontoret. Horpestad blir del av kulturavdelingen.

Begge stillingene har varighet på ett år.

– En betydelig del av journalistikken vår handler allerede unges trosliv. Mange unge kristne i dag er dedikerte og samfunnsengasjerte, og vil holde seg oppdatert på nyheter og debatter i kirke, kultur og samfunn. Derfor er dette en viktig satsing for Vårt Land, sier Bore.

Horpestad tiltrer i stillingen 10. mars, mens Kydland begynner 1. mai.

Det danske mediet Danwatch har mottatt trusler fra et russisk advokatkontor. Det skriver danske Journalisten. Advokatkontoret ber Danwatch fjerne opplysninger fra sin dekning av den såkalte russiske skyggeflåten.

Ifølge administrerende direktør i Danwatch, Jesper Nymark, er henvendelsen et klassisk eksempel på en SLAPP-sak (Strategic Lawsuits Against Public Participation), der målet er å tvinge medier til å unngå omtale.

– Dette er helt etter boken. Først rasler de med sablene, deretter får vi litt tid til å rette oss etter kravene. Og hvis vi ikke gjør det, kan vi ende i en rettssak der målet er å tappe oss for penger, sier Nymark til danske Journalisten.

Ifølge Nymark har de merket økt trafikk fra russiske byer som Moskva og Omsk på sine nettsider, hver gang de publiserer artikler om skyggeflåten. Og det registreres også trafikk på journalistenes byline-profiler.

Nymark håper nå å rette fokus mot at SLAPP-søksmål er et økende problem internasjonalt, og at det også rammer danske medier.

– Som medium er vi selvfølgelig opptatt av å skape bevissthet og oppmerksomhet rundt at det blir stadig vanskeligere å drive kritisk journalistikk, sier han.