Ble kastet ut, fant ny løsning

Kommunikasjonssjefen i Innlandet fylkeskommune engasjerte Infomedia til å kartlegge journalister som har jobbet med skolesaken i Innlandet.

Saken ble først omtalt av Oppland Arbeiderblad (OA).

Medieanalysen skal ha kostet 95.000 kroner pluss moms.

I en rapport basert på analysen er 30 enkeltjournalister rangert etter hvor mange «negative», «nøytrale» og «positive» oppslag de har laget, skriver Gudbrandsdølen Dagningen (GD).

Den totale dekningen til 12 lokale og nasjonale mediehus er også rangert etter de samme kriteriene.

– Vi hadde noen synspunkter selv på mediedekningen, og ønsket å få noen uavhengige til å kikke på det, sier Halvor Løkken, kommunikasjonssjef i Innlandet fylkeskommune, til GD.

Løkken sier videre i intervjuet med GD at det er åpenbart at mediedekningen har hatt en slagside, og at motstanderne av forslaget til ny skolestruktur er favorisert.

– Jeg mener dere i sum har presentert ei slagside. Så tenker jeg at noe bør vi absolutt finne oss i, fordi vi er den vi er, og dette handler om mange folk som får en endret hverdag. Så jeg forstår at det blir sånn, og at media automatisk skal ta parti med den lille mann. Men det er ikke det samme som at alt skal være så skeivt som det er blitt.

Han legger til:

– Det er ikke slik at vi ønsker å redigere media. Men det må være lov å påtale når media ikke har fulgt boka helt.

Ansvarlig redaktør Terje Sundby i Glåmdalen forstår ikke prioriteringen til fylkeskommunen.

– Det er forunderlig at fylkeskommunen velger å bruke penger, tid og krefter på å bryte ned folks tillit til redaktørstyrte medier, sier han til OA.

Generalsekretær Reidun Kjelling Nybø er også skeptisk. Til OA sier hun:

– Myndigheter bør ha en grunnleggende respekt og forståelse for medienes viktige rolle i samfunnet og ikke bidra til å undergrave denne rollen. Jeg har sett undersøkelsen og lest kommentaren fra kommunikasjonssjefen, men forstår fortsatt ikke hva man egentlig ville oppnå med undersøkelsen.

Lokalaviskonsernet Tvisyn kunne i oktober 2024 fortelle at de hadde ansatt Vanja Holst som ny ansvarlig redaktør i Malviknytt, men i dag skriver hun i egen avis at hun har sagt opp stillingen.

«Tvisyn skal nå spare lønnskostnader på ansvarlig redaktør i Malviknytt frem til en eventuell pressestøtte tilkommer avisa, har de oppgitt», fortsetter hun.

Holst har bakgrunn blant annet som Nidaros-redaktør og gravejournalist i NRK.

Danske Journalisten melder at grønlandske, færøyske og danske filmfolk er «sterkt kritiske» til DRs beslutning om å avpublisere den omstridte dokumentaren «Grønlands hvide guld».

Tre bransjeforeninger påpeker i en pressemelding, gjengitt i det danske fagbladet, at filmen riktignok har vært gjenstand for debatt, men at det ikke har vært snakk om at dokumentaren inneholdt usanne opplysninger.

«Aktørene i dokumentaren nevner usikkerheten i tallene, og forskjellen mellom 'omsetning' og 'fortjeneste' blir adressert. Det er urovekkende at én omdiskutert graf – samt den påfølgende politiske kritikken – fører til både en oppsigelse og en avpublisering av en dokumentarfilm», heter det i pressemeldingen.

Foreningene skriver at DRs avpublisering er en «voldsom overreaksjon, som kan minne om sensur».

Sjefredaktør i DR Nyheder, Thomas Falbe, måtte gå dagen som en følge av visningen på dansk TV.

Stiftelsen Tinius – som eier Schibsted Media – har fått et nytt styremedlem: Agnes Stenbom, skriver stiftelsen i en pressemelding.

– En verdifull ressurs for styret, og viktig for vårt arbeid for fremtiden til frie og uavhengige medier, sier styreleder Ole Jacob Sunde i pressemeldingen.

– Hennes unike kompetanse i skjæringspunktet mellom kunstig intelligens og journalistikk, kombinert med et sterkt engasjement for uavhengig og inkluderende nyhetsformidling, vil være av stor verdi for stiftelsen, fortsetter han.

Stenbom er grunnlegger og leder av IN/LAB – et felles initiativ fra Schibsted Media og Stiftelsen Tinius, med mål om å utforske hvordan redaksjonelle medier bedre kan nå ut til mennesker som i dag har lav tillit til eller ikke konsumerer nyheter.

Hun er også industristipendiat ved Kungliga Tekniska högskolan (KTH), der hennes forskning siden 2020 har vært rettet mot kunstig intelligens og journalistikk.

I 2024 ble hun kåret til «Årets AI-svenske» av TechSverige og mottok også UNESCOs svenske pris for sitt arbeid med ansvarlig bruk av AI i mediene. I 2021 ble hun utnevnt til en av de 30 mest lovende medielederne under 30 år av International News Media Association (INMA).

Tolv klager skal opp til full behandling når Pressens Faglige Utvalg (PFU) møtes onsdag 26. februar.

Åpne saker:

• Ingvild Kjerkol mot TV 2
• Vetle Langedahl mot Ságat
• Stiftelsen Narviksenteret mot Ságat
• Legatum Publishing ved Tore Rasmussen mot Klassekampen
• Karim Tahir mot Document
• Sondre Wold mot Tønsbergs Blad
• Grazielle Maria Garozzo mot Folkebladet
• Halden kommune mot Halden Arbeiderblad
• Ellinor Torsgård Solheim mot Åndalsnes Avis

Lukkede saker:

• NN mot Nettavisen
• NN mot E24
• NN mot TV 2

Møtet starter klokka ni. Journalisten strømmer alle de åpne sakene.

Nominasjonene til Årets redaktører i Oslo og Akershus er klare. Det kommer frem i en pressemelding. Prisene skal deles ut på årsmøtet til Oslo Redaktørforening onsdag 5. mars. I tillegg til de tre hovedkategoriene, vil det også bli delt ut en hederspris.

Følgende redaktører er nominert:

Årets redaktør:

Tone Tveøy Strøm-Gundersen, nyhetsredaktør i Aftenposten

Ulf André Andersen, sjefredaktør i Se og Hør

Elise Kruse, religions- og featureredaktør i Vårt Land

Årets nyskaper

Kristin Stoltenberg, sjefredaktør i Watch Media Norge

Egil Sundvor, redaktør NRK Fakta

Øyvind Brenne, utviklingsredaktør i VG

Årets meningsbærer

Ane Farsethås, redaksjonssjef for nye satsinger i Morgenbladet

Eirik Mosveen, politisk redaktør i Avisa Oslo

Sigurd Falkenberg Mikkelsen, utenriksredaktør i NRK

Juryen har bestått av juryleder Knut Olav Åmås (direktør i Fritt Ord), June Westerveld (ansvarlig redaktør i Nordstrands Blad), Helje Solberg (nestleder i OR-styret og nyhetsdirektør i NRK – for tiden i permisjon), Nina Kristiansen (journalist i Forskning.no) og Lars Håkon Grønning (Årets redaktør i 2024 og ansvarlig redaktør i E24).

BBC har beklaget og lagt til en presisering i dokumentaren Gaza: How To Survive a Warzone, etter at det kom frem at fortelleren i filmen er sønn av en Hamas-minister. Det skriver Deadline.

Nesten 50 personer fra underholdningsbransjen har sendt et brev til BBCs ledelse med krav om en uavhengig granskning av saken.

Dokumentaren, som handler om barns liv i Gaza, har fått kritikk for ikke å opplyse at 13 år gamle Abdullah Al-Yazouri, som forteller sin historie i filmen, er sønn av en høytstående Hamas-tjenestemann. BBC hevder at de ikke ble informert om dette av produksjonsselskapet, men flere mener kanalen burde ha gjort grundigere bakgrunnssjekker.

Flere BBC-journalister skal også ha reagert på hvordan dokumentaren ble godkjent for sending.

Som følge av kritikken har BBC lagt til en presisering i dokumentaren, hvor det opplyses at Abdullahs far har hatt en lederrolle i Hamas-regjeringen. Dokumentaren forblir tilgjengelig på strømmetjenesten iPlayer, men brevet til BBCs ledelse krever at den fjernes inntil en uavhengig gransking er gjennomført.

Der ansvaret for musikk i NRK, tidligere har vært fordelt etter sjanger i Kulturavdelingen, P3 og Underholdningsavdelingen, samler nå statskanalen musikkmiljøet i en ny redaksjon.

Målet er å levere et bedre tilbud ved å jobbe mer på tvers av sjanger og fagområde.

Det forteller NRKs kulturredaktør Ingerid Nordstrand i en pressemelding.

Ida Eline Tangen er statskanalens nye redaksjonssjef for musikk, og er allerede i gang med lede det nye musikkmiljøet.

– Vi ser at publikum ikke lenger definerer seg ut fra musikksjangre i like stor grad som før, og da må vi også tenke nytt. Når publikum endrer hvordan de lytter og velger musikk, må NRK rett og slett forandre seg, sier Tangen i pressemeldingen.

Et føre var-prinsipp bør legges til grunn når det gjelder regulering av sosiale medier. Det skriver Medietilsynet i sitt høringssvar til utredningen fra Skjermbrukutvalget.

– Vi er enig i at statens politikk skal være kunnskapsbasert. Samtidig går den teknologiske utviklingen svært raskt, og forskningen kommer alltid til å henge etter. Derfor har Medietilsynet i sitt høringssvar påpekt at det i noen sammenhenger er nødvendig å agere ut fra et føre var-prinsipp for å beskytte barn og unge, sier direktør Mari Velsand i en pressemelding.

Hun viser i denne sammenheng til at dette er en kjent tilnærming, eksempelvis når det gjelder utgangspunktet for å sette aldersgrenser på film og tv-program.

– Dette er selvsagt mer komplekst for sosiale medier, der en enorm informasjonsflom flyter på tvers av landegrenser og jurisdiksjoner, mye innhold publiseres direkte, og algoritmer spiller en viktig rolle. Derfor må det tas utgangspunkt i en annen type risikovurdering enn man tradisjonelt har gjort når aldersgrenser har vært vurdert. Men det er dokumentert at mange barn og unge eksponeres for påvirkning i sosiale medier som kan være både skadelig og ulovlig. Derfor mener vi at et føre var-prinsipp bør legges til grunn, sier Velsand

I en rettelse publisert onsdag morgen, beklager NRK feil tall i en Dagsrevyen-reportasje om BPA.

I reportasjen som ble publisert 17. november i fjor, ser NRK på offentlige utgifter til omsorgstjenester for brukere med særlige ressurskrevende behov.

Disse tjenestene kostet til sammen 35 milliarder kroner i 2023.

Men i Dagsrevyen-sendingen er dette innslaget merket med undertittelen «Kostnader til BPA».

«Dette gir et upresist inntrykk av kostnadene. Totalbeløpet på 35 milliarder kroner gjelder en rekke forskjellige tjenester til ulike grupper av brukere, mens utgiftene til ressurskrevende bruk av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) beløp seg til om lag 3,5 milliarder kroner.»

«Vi beklager feilen, som nå er rettet opp», fortsetter NRK.

Årets utlysning og tildeling av innovasjonstilskudd til redaktørstyrte medier kommer først til høsten på grunn av endringer i regelverket, skriver Medietilsynet i en pressemelding.

Kultur- og likestillingsdepartementet jobber nå med endringer i forskriften for støtteordningen.

– Disse endringene må ferdigstilles før vi kan lyse ut og tildele årets midler. Derfor kommer ikke utlysningen før i august denne gangen, sier avdelingsdirektør Hanne Sekkelsten i Medietilsynet.

«Regelverksordningene som det nå jobbes med, innebærer at en bredere krets av medier enn tidligere blir omfattet av støtteordningen, slik at medier med fag- og dybdejournalistikk i større grad skal kunne få innovasjon- og utviklingstilskudd», skriver tilsynet i pressemeldingen.

Endringsforslagene er ventet på høring i løpet av våren.

– Ut fra den tidsplanen som nå foreligger, tar vi sikte på å tildele tilskudd i løpet av november. Selv om støtten som skal gis er fra statsbudsjettet for 2025, kan prosjektene som får støtte, sluttføres i 2026, sier Sekkelsten.

Medier24 skriver i dag at Aftenposten har endret stemmen som brukes til KI-opplesning av artikler.

Tidligere brukte mediehuset stemmen til Aftenposten-journalist Anne Lindholm, men nå er hennes stemme byttet ut med stemmen til en profesjonell stemmeskuespiller.

– Anne Lindholm har hatt stemmen i over to år. Vi måtte uansett lese inn stemmen på nytt igjen for å kunne ta i bruk ny teknologi, og kom frem til at det var et passende tidspunkt for å bytte, sier utviklingsredaktør Jostein Larsen Østring til Medier24.

Jon Even Andersen forlater Dagbladet for å bli kommunikasjonsrådgiver i KS, skriver Medier24.

– Det blir veldig fint for meg å få noen nye utfordringer. Jeg har vært journalist såpass lenge at det var på tide å få noe nytt å bite i, sier Andersen til Medier24.

Andersen har jobbet i Dagbladet siden 2019, og har vært en del av Børsen-satsingen til avisen. Før det jobbet han i NTB.

Om sin nye arbeidsgiver, sier han:

– KS er jo den viktigste støttespilleren til kommunal sektor, og kommunene gjør jo en utrolig viktig jobb.

VG-journalist Øystein Milli er i disse dager klar med en ny bok om den norske seriemorderen Roger Haglund.

Det melder Milli selv på Facebook.

Boka «Seriemordene i Tistedal» handler om familiefaren og bestefaren Haglund som i 1993 ble dømt for fire drap og en bankran. Det er en fortelling om en personlig tragedie, om en desperat politijakt og hva som skjer med et lite sted som gang på gang rammes av uforklarlige drap.

Milli, som til daglig jobber som krimkommentator i VG, forteller at han har fått innsyn i 40 esker med straffesaksdokumenter, bestående av politiavhør, åstedsbilder, fotomapper og flere brev hvor Haglund beskrev sine ugjerninger.

Milli beskriver Tistedal-saken som en historie om ubegripelige polititabber, pågripelse av flere uskyldige menn, en seriemorder som lurte etterforskerne trill rundt og et lokalsamfunn som levde i frykt for hvem som skulle bli neste offer.

Philippe Bédos Ulvin (25) er ansatt som ny Brussel-korrespondent for nettavisen Energi og Klima fra 1. juni, og tar over etter Alf Ole Ask som har hatt rollen i nesten fire år. Det melder Energi og Klima i en pressemelding.

– Dette er drømmejobben, sier Ulvin i pressemeldingen.

Han kommer fra jobben som nyhetsjournalist i VG og har tidligere har jobbet i NRK. Ulvin har en mastergrad i internasjonal sikkerhet fra Sciences Po i Paris.

Ansvarlig redaktør Anders Bjartnes er fornøyd med ansettelsen, og understreker at en egen korrespondent i Brüssel bidrar til å fylle et tomrom i det norske medielandskapet.

– Philippe har relevant og bred praksis fra viktige nyhetsredaksjoner som NRK og VG, sier Bjartnes og legger til at Norges forhold til EU i klima- og energipolitikken er viktig.

Energi og Klima, eid av Norsk klimastiftelse, har hatt en Brussel-korrespondent siden 2021, og prosjektet fortsetter i minst tre nye år med støtte fra blant andre Fritt Ord.

I likhet med Schibsted Media, har The Guardian inngått en avtale med ChatGPT-eier OpenAI om lisensiering av innhold.

Det er Press Gazette som melder om dette.

Avtalen vil sikre at The Guardian mottar kompensasjon for bruken av sin journalistikk på ChatGPT og blir korrekt kreditert på plattformen. Under avtalen vil The Guardian også kunne bruke OpenAI-teknologi internt.

I likhet med Schibsted, offentliggjør heller ikke The Guardian hvor mye penger mediehuset får fra OpenAI.

Svenske Bonnier News Consumer, som samler Bonnier News' forbrukermerkevarer, rapporterer et betydelig forbedret resultat i et utfordrende mediemarked, skriver mediekonsernet i en pressemelding.

Alle forretningsområder øker fortjenesten, som samlet utgjør 441 millioner svenske kroner (328 millioner i 2023).

Høyere gjennomsnittlig inntekt per abonnent kombinert med flere digitale abonnenter og reduserte kostnader, er hovedårsakene til resultatforbedringen.

– Bonnier News Consumer styrker resultatet i et vanskelig mediemarked. Alle deler går fremover. Dette bekrefter at det finnes en stor betalingsvilje for vår journalistikk og at strategien innen konsernet med felles kommersielle funksjoner og plattformer fungerer, sier Peter Wolodarski, forretningsområdesjef og sjefredaktør for Dagens Nyheter, i en pressemelding.

Resultater pr forretningsområde (fjoråret i parentes):

• Bonnier News Local: Resultatet forbedres til 75 millioner kroner (40 millioner).
• Bonnier Publications: Oppnår en fortjeneste på 41 millioner kroner (34 millioner).
• Dagens Nyheter: Øker fortjenesten til 245 millioner kroner (220 millioner).
• Expressen: Øker til 80 millioner kroner i fortjeneste (33 millioner).

Alle tall i svenske kroner.

Bonnier News Consumer ble etablert høsten 2024 som en del av en forenkling og endring av Bonnier News' operative modell. Totalt har Bonnier News Consumer 1,7 millioner abonnenter, hvorav omtrent halvparten er helt digitale.

– Vi har siden i høst intensivert arbeidet med et stadig tettere samarbeid og felles bedriftsledelse, uten at journalistikken mellom merkene blandes sammen. Vi ser allerede positive resultater av dette, sier Wolodarski.

Small Step Media – som omtaler seg selv som medieselskapet for det grønne skiftet – tilbyr nå midlertidige kontorplasser til journalister som mister jobbene som en følge av nedbemanning i Schibsted og Dagsavisen.

Daglig leder Torbjørn Leidal forteller at de har noen ledige kontorplasser i sine lokaler i Akersgata i Oslo.

– For mange kan det være trist å sitte hjemme og ikke ha noe sosialt treffsted. Men hvis noen ønsker det, kan det være en mulighet å jobbe herfra, sier Leidal.

Utover å låne ut kontorplasser, forteller Leidal at de mest sannsynlig vil ha noe behov for frilanssaker i løpet av våren, og at de også har planer om å bemanne opp i løpet av høsten.

Leidal har også delt et innlegg på Facebook hvor han oppfordrer folk som i disse prosessene mister jobben sin, til å ta kontakt.

Sjefredaktør i Nordlys, Helge Nitteberg, overtar som styreleder i Norsk Presseforbund (NP), i første omgang fram til juni, melder Norsk Redaktørforening (NR) i sitt nyhetsbrev.

Det skjer etter at Hege Fagerheim nylig fratrådte som styreleder i NP og som nestleder i Norsk Journalistlag (NJ).

Nitteberg var nestleder i NP-styret og er også nestleder i styret til NR.

Styreledervervet i NP går på omgang mellom NJ, NR og Mediebedriftenes Landsforening (MBL).