Mediekonsernene mener Skatteetaten er for papirorientert

Mandag var det frist for å gi innspill til Skattedirektoratets foreslåtte forskrift om fritak for merververdiavgift for nyhetsmedier.

Papirbasert

Mediekonsernet Amedia, som eier 62 avistitler rundt om i landet, er kritisk til at direktoratet i for stor grad bruker definisjoner og begreper fra papirverdenen om fremtidige elektroniske nyhetstjenester.

Les også: Fagpressen mener Skatteetaten ikke forholder seg til dagens medievirkelighet

Medieeieren mener blant annet at definisjonen om at elektroniske nyhetstjenester bør samsvare med den for papiraviser bør moderniseres. «En elektronisk tjeneste er noe annet og langt mer enn det et papirbasert avisprodukt er,» skriver Amedia, og redegjør nærmere for forskjellene mellom sekvensielle papirprodukter og kontinuerlig oppdaterte elektroniske produkter.

Amedia tar til orde for at nullmomsordningen må bygges på «den digitale produktlogikken,» og at den analoge papirproduktlogikken ikke lar seg overføre til elektroniske tjenester.

Konsernsjef Are Stokstad og konserndirektør Stig Finslo mener også at det bør gjelde et såkalt hovedsakelighetsprinsipp for tjenester som er sammensatt av flere elementer. Som eksempel skriver de at det kun gir mening å ilegge merverdiavgift om en boligtjeneste selges kun som en separat tjeneste, ikke som andel av et samlet vederlag.

«Dersom nyhets- og aktualitetsstoffet fra tjenesten er det klart prinsipale og det kun betales ett vederlag for tjenesten, vil vederlaget i sin helhet være unntatt for merverdiavgift,» heter det i brevet.

Les også: Enkeltartikler har ikke bredden til en avis, derfor vil ikke Skatteetaten frita mikrobetaling for moms

Samtidig understreker mediekonsernet at de er fornøyd med flere store deler av forslaget. De støtter hovedprinsippene, og er glad for at det gis rom for høy grad av skjønn og at praksis skal kunne utvikle seg.

Amedia advarer også mot å måle medienes innhold eller konsumet av innholdet ettersom det kan føre til byråkrati og økte kostnader.

Oppsplitting

For mediekonsernet Schibsted vil momsfritak være en viktig inntektskilde. De fire regionavisene har alle betalingsløsninger av forskjellig art. Samt at også VG har betalingsløsninger på nyheter og aktualitet gjennom datterselskapet E24 Dine Penger.

I sin høringsuttalelse skriver Schibsted Norge-sjef Didrik Munch at mediekonsernet de siste to årene har mistet 25 prosent av inntektene fra papiravisene. Men han understreker at det ikke er papiravisene som skal være utgangspunktet når definisjonen på medier som skal unntas digitalmoms skal vurderes.

«… noe vi mener blir for snevert og for lite fremtidsrettet.»

Myndighetene burde se på det totale redaksjonelle innholdet forbrukerne konsumerer, og ikke utskille elementene kunden betaler for, og sammenligne disse med et papirprodukt. Munch og Schibsted gjentar at det i bunnen for deres betalingsløsninger ligger det et gratis produkt.

På spørsmål om oppsplitting av innholdet legger Schibsted til grunn at dette kun bær gjelde etablering av egne merkevarer. «Hvordan stoffet settes sammen eller presenteres bør ikke ha betydning for mva-behandlingen. (…) Hvorvidt stoff om sport, kultur eller andre temaer presenteres under egen banner eller samlet på en egen side kan ikke være avgjørende.» heter det i uttalelsen.

Videre argumenterer Schibsted-direktøren for at dersom merkevaren i all hovedsak er en nyhetsformidler, bør en oppsplitting være uten betydning for behandlingen av digitalmoms.

Enkeltartikler bør få momsfritak

Mediekonsernet er også uenig i etatens standpunkt om at enkeltartikler ikke skal omfattes momsregimet som trer i kraft i begynnelsen av mars. «(…) det bør være uten betydning hvordan salget av «ekstratilgang» utformes; om dette er som månedspris, dagspass, klippekort, eller per enkeltartikkel.»

Å stille krav om at minst halvparten av innholdet gjennom ei uke skal være være egensaker, mener de også ikke er hensiktsmessig og viser til innholdet i fremtiden vil komme fra ulike kilder. Schibsted mener at også fellesstoff fra NTB kan være like verdifullt for samfunnsdebatten som egensaker.

«Det avgjørende bør være hva redaktøren ønsker å publisere, ikke hvem som har produsert innholdet.»

Rundt spørsmålet om å holde medier som ikke er brede utenfor ordningen, skriver Schibsted at de tolker dette kravet som at innholdet ikke kan være eksklusivt tilgjengelig for en spesiell gruppe eller medlemmer av for eksempel en organisasjon. Samtidig som de argumenterer at Aftenposten Junior også burde få momsfritak på et eventuelt digitalt tilbud.

«Vi legger til grunn at produkter rettet mot en bestemt målgruppe, for eksempel barn og unge, er avgiftsfritatt så lenge tjenesten oppfyller kravene til bred dekning av nyhets- og aktualitetsstoff.»