Sandefjords Blad og Tønsbergs Blad ble tirsdag felt i Pressens faglige utvalg (PFU) for brudd på tekstreklameplakaten og Vær Varsom-plakaten. Det var en artikkel under hver av avisenes reiselivstjeneste de ble felt på.
Forsidehenvisninger ledet leserne inn til en sak skrevet av en redaktør ved nettstedet reiseguiden.no, som leverer tekster til nettstedene.
NP-general Per Edgar Kokkvold og PFU-medlem og redaktør Håkon Borud måtte gå sammen på gangen under behandlingen (se bilde). Årsaken er at det er førstnevnte som har klaget inn sistnevnte for PFU.
Vil gjøre endringer
Etter fellelsen varsler redaktør Jan Roaldset i Sandefjords Blad endringer i tjensten.
– Det er PFU som er dommeren her, så vi må forholde oss til det PFU har konkludert med. Vi må gjøre endringer i hvordan reiseportalen framstår. Så selv om det som var klaget inn gjaldt en en konkret dag, framstår den ikke annerledes enn andre saker i ettertid, sier Roaldset.
– Hvorfor har dere dette samarbeidet med Reiseguiden.no?
– Fordi vi mener det er god tjeneste hvor vi gir informasjon og service til leserne. Det er en redaksjonell tjeneste vi mener har stor verdi for leserne.
– Vil dere nå avslutte dette samarbeidet?
– Det tviler jeg på. Men vi må se på de tingene som utvalget er opptatt av. Det dreier seg om merking, tydeliggjøring og oppfatninger om skillet mellom redaksjonelt og kommersielt.
Roaldset vil nå avvente den endelige uttalelsen fra PFU. Deretter vil han på nyåret diskutere aktuelle endringer med redaktørkollegene i Tønsbergs Blad og Gjengangeren, som har samme tjeneste fra Reiseguiden.no.
– Nødvendige grep
Kokkvold er også forsiktig med å uttale seg om konsekvensene av PFU-avgjørelsen. Men han er hvert fall tydelig på at avisene må ta noen grep.
– Uten å ha lest uttalelsen grundig mener jeg avisene med noen grep kan gjøre det som er nødvendig for å gjøre dette akseptabelt, sier Kokkvold.
Han understreker at han ikke har deltatt under diskusjonene om saken eller lest sammendraget i forkant av PFU-behandlingen. Han har heller ikke lest forslaget til uttalelse. Men han er glad for å ha vunnet fram i PFU.
– Etterhvert som mediene blir mer og mer opptatt av oss i publikum som kunder og forbrukere på bekostning av oss som samfunnsborgere, er det viktig at forbrukerjournalistikk, inkludert reiselivsjournalistikken, stiller høyere krav til seg selv. Jeg er redd for det som på engelsk heter slippery slope. At man aksepterer ting man ellers ikke ville gjort.
Blanding
PFU begrunner fellelsen både i Tekstreklameplakaten og Vær Varsom-plakaten. Blant annet i punkter om at temabilag og temasider stiller særlig krav til journalistisk integritet, og at annonser og annet kommersielt materiale ikke må tas inn i journalistiske tekster som ble brukt som fellende punkter.
Under diskusjonen i utvalget kom det fram at medlemmene mente det var vanskelig å vite om dette var redaksjonelt eller kommersielt.
– Det er i min bok en blanding av reklame og journalistikk som jeg ikke kan huske å ha sett maken til. Derfor forstår jeg hvorfor generalsekretæren her bruker sin initiativrett. Jeg syns dette er helt klart, sa PFU-medlem Øyvind Brigg, som til daglig jobber som journalist i TV 2.
Allmennhetens representanter Henrik Syse og Hadi Strømmen Lile, sluttet seg også til uttalelsen.
Redaktør ønsket mer tid
Den eneste som ytret seg kritisk til fellelsen var PFU-medlem og nyhetsredaktør Alexandra Beverfjord i Dagbladet. Hun tok til orde for at hun ønsket mer tid på å drøfte klagen opp mot hvordan slike saker bør merkes.
Men da møteleder Line Noer Borrevik oppsummerte konklusjonen, ytret ikke Beverfjord ønske om å ta dissens.
Roaldset fulgte direkteoverføring fra PFU-diskusjonen og merket seg Beverfjords innvendinger.
– Fellelsen ble enstemmig, men jeg registrerer at Beverfjord i diskusjonen konstaterte at hun anså søkemotoren som ok. Hun uttrykte også litt tvil og hadde egentlig ønske om å gå grundigere inn i saken og utsette konklusjonen. Men de andre var veldig klare og instillingen var krystallklar, sier Roaldset, som legger til:
– For meg virker det som utvalget definerer søkemotoren som kommersiell, mens vi anser den som en fri og ubunden redaksjonell tjeneste. Ut fra dette lander utvalget og vi på forskjellige konklusjoner i forhold til presseetikken.
– Viktig klage
I uttalelsen ble det understreket at det ikke var tilstrekkelig merking av hvor innholdet kom fra, men utvalget valgte å ikke presisere ytterligere hvordan slik merking bør være. Journalistrepresentant Borrevik understreket at det uansett ikke hadde betydning for konklusjonen.
– Det er åpenbart at på et eller annet tidspunkt kommer vi inn på noe som er en annonse, men det blir vi aldri fortalt. Det burde de som har publisert fortalt brukeren. Jeg syns det er fortjenstfullt at det blir tatt opp som initiativretten. Her er det ingen offer som kan klage inn. Derfor er det viktig at initiativretten blir brukt, sa Borrevik, og fortsatte:
– Og det er prinsipielt viktig for det er press fra kommersielle aktører på å komme inn på lenkeløsninger i redaksjonell tekst. Jeg opplever også dårligere og dårligere ryggmargsrefleks blant redaktører og de som tar beslutninger. Jeg syns det er en god uttalelse, og er glad for at vi er tydelig på brudd.
Det er generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk presseforbund som klaget inn mediene. Han brukte sin vedtektsfestede initiativrett for første gang siden 2009, og har allerede varslet at han vurderer flere lignende klager på tekstreklamebrudd.
Ingen Kapital-konklusjon
NRK ble for øvrig frikjent for Norsk Spiritualis Forenings klage på programmet «Folkeopplysningen».
Det ligger også an til at Kapital blir felt for lederen om Mona Høiness, men først etter en pause blir det klart hvilken paragraf bladet felles for og om det blir enstemmighet eller dissens. Tre mediemedlemmer i utvalget reserverte seg under debatten tydelig mot innstillingen som foreslo kritikk hjemlet i VVPs punkt 4.1: Håkon Borud (Tønsbergs Blad), Alexandra Beverfjord (Dagbladet) og Øyvind Brigg (TV 2).
Andre uttrykte også tvil, men falt ned på fellelse. En omformulering av vedtaksforslaget til å felle for brudd på 4.4. (se over) kan gi et klarere flertall.
