– Et uomtvistelig overtramp

PFU tar i bruk kraftige uttrykk i sin kritikk av Agderpostens nettsak om Bjørnebye-ryktene.

Publisert   Sist oppdatert

I sin uttalelse, som gir tidligere Start-trener Stig Inge Bjørnebye fullt medhold i sin klage på sex-sjikane-omtalen i Agderpostens nettutgave, sier utvalget at det er riktig å etterkomme Bjørnebyes ønske om en generell vurdering av utviklingen når det gjelder publikums uredigerte adgang til avisers nettfora. PFU akter å bidra med en klargjøring av hvor grensene bør gå.

Utvalget viser til debatten innen presseorganisasjonene forut for revisjonen av Vær Varsom-plakaten høsten 2005. Den munnet ut i at plakatens punkt 4.17 ikke skulle inneholde krav om forhåndsredigering av digitale meningsutvekslinger. I samme punkt legges det imidlertid vekt på at redaksjoner har et selvstendig ansvar for å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk så snart som mulig.

PFU understreker at redaksjonene må ha sikre rutiner for å fange opp slike innlegg. Utvalget viser til at punkt 2.1 i VV, der det heter at «Den ansvarlige redaktør har det fulle og hele ansvar for mediets innhold».

– Et overtramp

PFU registrerer Agderpostens beklagelse og at avisa har beklaget overfor Bjørnebye og erkjent sviktende dømmekraft.

«Selv om dette taler til redaksjonens fordel, må utvalget like fullt fastslå at et uomtvistelig overtramp ble begått da artikkelen ble publisert».

Utvalget viser til det sentrale punktet VV-plakatens punkt 4.1, der det heter «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon».

Da PFU behandlet saken i dag, framhevet flere av medlemmene Bjørnebyes klage som god, velformulert og et eksempel til etterfølgelse, selv uten hjelp av advokater.

Etterredigering

I debatten påpekte PFU-medlem John Olav Egeland at PFU ikke har anledning til å kreve forhåndsredigering av nettdebatter, basert på dagens VV-plakat. Hovedprinsippet for nettdebatter er etterredigering, så tett opp til publisering som mulig.

– Men praksisen er under innstramning, og PFU kan bidra med grensesetting i praksis. Nettavisene skal ha sikre rutiner for å fange opp uheldige innlegg. Det er nå igangsatt en diskusjon, og det er opp til presseorganisasjonene å eventuelt følge opp. Det sentrale er å bevare det unike rom nettet er skapt for, folkelig debatt, og være offensive i forhold til å holde debattene levende og verdifulle innenfor etiske grenser, uttalte Egeland.

Innstramming

Han fikk støtte fra Norsk Presseforbunds generalsekretær Per Edgar Kokkvold, som også fastslo at PFU ikke kan gjøre annet enn å forholde seg til dagens plakattekst. Samtidig understreket Kokkvold at det er utvalgets privilegium å stramme inn grensene.

– To Vær Varsom-komiteer, i 2001 og 2005, foreslo en lik hovedregel for debatter på papir og nett. Men dette fikk ikke flertall i NPs styre. Flere nettaviser gjennomgår nå sine rutiner. Derfor er det viktig at PFU gjør det utvalget kan for å klargjøre prinsippene som skal gjelde. Om det ikke er forhåndsredigering, så skal det i det minste være hyppig kontroll. PFU har tidligere skjerpet grensene, og blant annet slått fast at det ikke er holdbart at uheldige innlegg ligger ute to døgn i en helg. Jeg håper at stadig flere nettaviser nå innskjerper rutinene, sa Kokkvold.

Tror på bedre etterkontroll

Kokkvold sier til Journalisten at han tror kjennelsen i Bjørnebye-saken vil bidra til at nettavisene gjennomgår og skjerper sine rutiner for etterkontroll.

– Nettavisene er ikke tjent med at den delen av nettet som er underlagt redaktørplakaten blir forsøplet. En slik utvikling bidrar til at deres troverdighet svekkes, poengterer han.

PFU besluttet å supplere uttalelsen med en prinsipiell påminnelse om å være aktsom ved omtale av personers privatliv: «Utvalget vil spesielt advare mot videreformidling av sladder og sjikane. Dette gjelder så vel for nettdebatter som for annen redaksjonell omtale av slike debatters innhold».