PFUs leder Alf Bjarne Johnsen og Norsk Presseforbunds generalsekretær Elin Floberghagen under et PFU-møte. Allmennhetens representant Nina Fjeldheim til høyre. Foto: Andrea Gjestvang
Korsvei for PFU – behov for søkelys på PFUs forenklingspraksis
KOMMENTAR: Hvis mange klagesaker som er godt fundert blir avvist ved forenkling, fungerer ikke PFU slik norske politikere og myndigheter har trodd og forutsatt, skriver Aase Sætran.
Når PFU avviser legitime klager på medier som er medlem i Presseforbundet, må spørsmålet stilles om samfunnet trenger en uavhengig klageinstans i tillegg til pressekontrollerte PFU.
Undertegnede er daglig leder for utbyggingsselskapet Rotvoll Eiendom i Trondheim. Jeg var tidligere bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet i Trondheim kommune, og har også vært gruppeleder for Ap.
Insinuasjon om kameraderi basert på faktafeil
I juni i fjor ble jeg i en kommentarartikkel i Adresseavisen beskyldt for kameraderi. Avisen påsto uten kilder at jeg er «nær venn av ordfører Rita Ottervik», at dette har skapt uheldige bindinger mellom Rotvoll Eiendom og kommunen, og at det er uheldig når aktører «har så sterke personlige private forhold».
Det er en usann påstand at jeg er «nær venn av ordfører Rita Ottervik». Kommuneadvokaten og formannskapet i Trondheim kommunen vurderte i etterkant at Ottervik er habil i saker der Rotvoll Eiendom er involvert. Det er dermed dokumentert at Ottervik og jeg ikke er nære venner.
Ingen faktakontroll, kontradiksjon eller retting
Adresseavisens påstand om nært vennskap var premisset for insinuasjonen om kameraderi. Avisen kontaktet meg aldri for faktakontroll og kontradiksjon. Jeg ba umiddelbart om rettelse, men avisen nektet å rette.
Når en klage på slike forhold nektes normal behandling i Pressens Faglige Utvalg (PFU), har vi etter min mening et rettssikkerhetsproblem. PFU er i dag eneste norske klageinstans for uetisk journalistikk. Samfunnet trenger en instans som på forsvarlig vis behandler klager på mediers angrep på enkeltpersoner som er så skadelig som det jeg ble utsatt for, og som er basert på uriktige premisser.
PFU-sekretariatet begrunner avvisningen med stor takhøyde i meningssjangeren. Men det er vel sterke meninger som skal gis stor takhøyde, ikke uriktige faktapåstander som brukes som premiss for insinuasjon om kameraderi?
Mange PFU-klager avvises ved «forenkling»
Norsk Presseforbund (NP) vedtok i forrige uke at PFU ikke skal behandle klager på medier som ikke er NP-medlemmer. Det kan man forstå. Men som forbundets generalsekretær Elin Floberghagen sa i Journalisten.no:
– Selv om mange sier at de vil melde seg inn, vil det fortsatt være noen utenfor. Det er noe som gjør at staten kan blåse liv i gamle eller nye ideer, som å skape et medieombud. Det er en konsekvens man bør være klar over kan skje, sa Floberghagen.
Men det er altså ikke bare klager på ikke-NP-medlemmer PFU avviser. PFUs sekretariat avviser hver måned et stort antall klager på NP-medlemmer ved såkalt «forenkling». Når sekretariatet anser at det i en klagesak (ifølge PFUs vedtekter) «åpenbart ikke foreligger brudd på god presseskikk», blir ikke klagen realitetsbehandlet ved full saksbehandling. Den blir i stedet «forenklet».
Når PFU på PFU-møtene skal «stemple» bunken med forenklede saker, følger utvalget i anslagsvis 99 prosent av tilfellene sekretariatets innstilling om «forenkling-frifinning», og bruker ikke mange minuttene på det. Mer er det ikke tid til.
Sterk økning av forenklede saker
I 2017 ble det avgitt 104 uttalelser fra PFU, mens 129 saker ble behandlet forenklet. I 2016 ble 171 klager forenklet, og i 2015 og 2014 ble 203 og 194 saker forenklet.
Det har vært en stor økning i antall forenklede klagesaker. I perioden 2000 til 2010 ble det i gjennomsnitt forenklet 48 saker hvert år. I de siste fem år har PFU i snitt forenklet 168 saker hver år, altså over en tredobling.
I motsetning til klagene som får full behandling, blir de forenklede klagene ikke publisert i PFU-basen. PFU gjør det derved umulig for publikum å undersøke grunnlaget for disse frifinnelsene.
Min klagesak avdekker et behov for søkelys mot PFUs forenklingspraksis. Hvis det er slik at mange klagesaker som er like godt fundert som min blir avvist ved forenkling, er det åpenbart at PFU ikke fungerer slik norske politikere og myndigheter har trodd og forutsatt.
For ordens skyld: PFU tar stilling til klagesaken fra Sætran som er innstilt som forenklet i møtet torsdag 22. mars. Det gjøres også oppmerksom på at Aase Sætran er gift med Otto Frøseth, som har klaget inn Adresseavisen for PFU. Frøseths klage kommer opp til behandling i PFU som en vanlig sak torsdag 22. mars.