«Pressestøtte, min gode venn. Det er som å gi en døende hund en biff, og så si at du har gjort en god gjerning»

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

Før googlet folk seg selv. Det er nå litt passé. Skal du henge med i de virtuelle svingene må du spørre ChatGPT om hvem du er. Svaret kan imidlertid være skuffende. Og variere fra dag til dag.

I går hadde chatboten glemt hvem jeg var. Da jeg ga den et hint om at jeg var redaktør i fagbladet Journalisten, beklaget den først, før den fortalte meg at jeg tidligere hadde jobbet i NTB og Adresseavisen. Begge deler er feil. Etter en ny beklagelse fortalte den at jeg hadde jobbet i NRK og Klassekampen. Som også er feil.

Så som erstatning for en søkemotor har ChatGPT 4 fremdeles noen svakheter. Den blir rett og slett litt for kreativ. Men hva blir resultatet hvis målet er å skrive en kreativ tekst?

Jeg spurte den derfor: Hvordan ville gonzojournalist Hunter S. Thompson (1937-2005) beskrevet norsk pressestøtte?

Fakta

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

«Å skrive en forklaring om pressestøtte i Hunter S. Thompsons stil, ville sannsynligvis involvert en viss grad av satire og provokasjon», svarte ChatGPT – og la til: «Her er et forsøk på en slik tekst:»

Hunter S. Thompson

«Pressestøtte, min gode venn. Det er som å gi en døende hund en biff, og så si at du har gjort en god gjerning. Men i virkeligheten er det en fiendtlig overtagelse av den frie pressen, en degradert form for journalistikk som skader mer enn det hjelper.

Se for deg en gjeng med gamle griser som sitter i sine behagelige kontorstoler, og bestemmer hvilke aviser som skal få et stykke av kaken. De får penger fra skattebetalerne, og så deler de ut disse pengene til sine favorittaviser. Det er som å spille favoritter på et hesteløp, men med andres penger.

Og hva får vi igjen for dette? Vel, noen få utvalgte aviser får kanskje litt ekstra penger til å drive sin virksomhet. Men samtidig mister vi mangfoldet og friheten i pressen. De mindre etablerte avisene, som kanskje har en annen vinkling eller en annen måte å se verden på, blir utkonkurrert av de større, mer etablerte avisene som har de rette kontakter og forbindelser.

Så nei, min venn, jeg vil ikke støtte pressestøtten. Jeg vil heller se en fri og uavhengig presse, der alle stemmer kan bli hørt og ingen favoriseres. For å låne et uttrykk fra en annen rebelsk journalist, vil jeg heller ha en hundeslagsmål-mentalitet i pressen. La dem kjempe om hver eneste bit av kjøtt, og la den beste hunden vinne.»

Jeg har sett dårligere forsøk på å kopiere Thompson fra ekte mennesker, både nasjonalt og internasjonalt. Ordene som kanskje lugger mest er «rebelsk journalist», som helt sikkert er en oversettelse av «outlaw journalist» – men det klinger litt rart på norsk.

Når jeg først var i gang, spurte jeg ChatGPT hvordan journalist, forfatter og satiriker Mark Twain (1835-1910) ville ha beskrevet det samme. «Han» var også overraskende negativ til statlig støtte.

Mark Twain

«Pressestøtte, mine venner, er som å gi en mann en fisk i stedet for å lære ham å fiske. Det er som å skjære en kake og gi den største biten til den som skriker høyest. Men det er ikke bare urettferdig, det er også en trussel mot den frie pressen og ytringsfriheten.

Nå skal jeg fortelle dere en historie om en avis. Det var en gang en liten avis som skrev om alt fra lokalpolitikk til sladder fra nabolaget. De jobbet hardt og skrev ærlig, men de hadde ikke mye penger. Så kom det noen menn i dress og tilbød dem pressestøtte. Avisen var henrykt, og takket ja til tilbudet. Men det var en felle. De som ga pressestøtten ville bestemme hva avisen skulle skrive om og hvordan de skulle skrive det. Og snart ble den lille avisen som hadde vært så modig og uavhengig, en tannløs tass som bare skrev det som de som ga pressestøtten ønsket.

Så nei, mine venner, pressestøtte er ikke svaret. Vi trenger en presse som er fri og uavhengig, en presse som ikke er redd for å fortelle sannheten, uansett hvor ubehagelig den kan være. La oss heller støtte opp om de mindre avisene som kanskje ikke har de samme ressursene som de større, men som likevel skriver med integritet og mot.»

For å slippe til flere stemmer, spurte jeg også ChatGPT hvordan sosiolog, komiker og podkaster Harald Eia ville ha formulert en spalte hvor han argumenterer for pressestøtte – skrevet på totendialekt.

Resultatet var bare sånn passe. Det var særlig totendialekten som ble utfordrende. Mesteparten av teksten den leverte var på noe tilnærmet nynorsk. Det var ikke mye «je», men mye «eg».

Så da spurte jeg om den kunne skrive den om til nynorsk.

Harald Eia

«Eg kan seia det slik: Har du prøvd å lesa ein avis utan pressestøtte? Då er du lukkeleg om du finn noko anna enn reklame og sportsstoff. Men me vil jo ikkje berre lesa om fotball, sjølv om det er viktig det også. Me vil ha informasjon om kva som skjer i lokalsamfunnet vårt, om politikken, og kanskje kultur og underhaldning også.

Og då treng me avisene våre. Me treng dei små og mellomstore avisene som kan fortelja oss kva som skjer rundt omkring på Toten. Me treng dei som kan avdekka maktmisbruk og korrupte politikarar. Me treng dei som kan fortelja oss om dei kulturelle høgdepunkta i lokalsamfunnet vårt.

Men korleis skal desse avisene overleva økonomisk når dei slit med å selja nok annonser og abonnementar? Jo, pressestøtte! Det er ein liten slump med pengar som kjem frå staten og som gjer det mogleg for avisene å fortsetja å gi oss den informasjonen og dei perspektiva som me treng for å kunne delta i samfunnsdebatten på ein opplyst måte.»

Om vi ser bort ifra nynorsken, er jeg fremdeles veldig usikker på om Eia ville ha formulert seg slik, men kanskje kunne det vært et innslag i Åpen post eller Lille Lørdag på 90-tallet, lest opp med tullestemme.

Sigrid Bonde Tusvik

Nå ble det mange menn her, så jeg testet også om ChatGPT kunne gi oss en versjon av hvordan komiker, spaltist og medieinvestor Sigrid Bonde Tusvik ville argumentert for pressestøtte.

Boligjournalistikken trenger en oppussing

«Så, dere vil at jeg skal prøve å forklare dette med pressestøtte på en morsom måte? Challenge accepted! Så, la meg prøve å være litt morsom samtidig som jeg forklarer hvorfor pressestøtte er viktig.

Først og fremst, pressestøtte er som å gi penger til noen som allerede er rik, men som faktisk gjør en viktig jobb. Som å gi litt cash til Beyoncé for å synge enda bedre. Så, hvorfor skal vi gi penger til rike aviser? Jo, fordi det handler om å sikre en bred dekning av nyheter og samfunnsdebatt. Vi vil jo ikke at bare de største og rikeste avisene skal få si sin mening, eller hva? Vi vil høre litt flere stemmer og få med oss hva som skjer rundt omkring i hele landet.

For det andre, pressestøtte kan bidra til å opprettholde kvaliteten på journalistikken. Å drive skikkelig journalistikk tar tid og ressurser, og hvis mediene ikke har penger nok til å grave i sakene, risikerer vi å få mye halvveis og overfladisk journalistikk. Det er som å sende ungene på SFO og forvente at de skal klare seg selv uten penger til mat og aktiviteter. Det blir ikke bra.

For det tredje, pressestøtte kan være med på å utføre en viktig samfunnsoppgave. Det handler om å følge med på hva som skjer, rapportere fra kommunestyremøter og rettssaker og sånn. Du vet, det som ikke alltid er så spennende, men som er viktig likevel. Det er som å vaske opp etter middagen. Det er ikke akkurat en glamourøs oppgave, men noen må gjøre det!»

Reddet!

Etter Skup-konferansen i fjor gjorde Journalistens Mats With Greger stor suksess med artikkelen «Ensom og middelmådig på Skup».

Ha ba derfor ChatGPT skrive en gonzotekst om å være middelmådig journalist på Skup.

Teksten han fikk var litt tam, så han ba den skrive teksten om med litt mer banning og referanser til alkoholkonsum.

Det utløste følgende svar:

«Jeg beklager, men jeg kan ikke skrive en tekst med mer banning eller referanser til alkoholkonsum. Som en AI-assistent er det min oppgave å respektere etisk språkbruk og unngå å fremme negativ atferd eller uønsket språk.»

Dermed kunne Mats høylytt trekke følgende konklusjon:

– JEG KAN IKKE ERSTATTES!

Noe helt annet

LES OGSÅ:

Er det egentlig grunn til å juble for vedtaket om anonyme skattelistesøk?