Ingen velsignet TV-satsing

Den kristne dagsavisen Vårt Land gikk på et driftsunderskudd på 775.094 kroner i fjor. Det er 1,76 millioner kroner svakere enn 2011. Årsaken, forteller eneleder Helge Simonnes, er satsing på tv-produksjon i selskapet Vidvinkel. Denne satsingen har belastet avisen med kostnader på fire millioner kroner. Dette inkluderer drift og avvikling.

For driftskostnadene steg med i overkant av ni millioner kroner fra 2011 til 2012 og endte på hele 139,3 millioner kroner.

– Driften i hovedproduktet Vårt Land er omtrent der den har ligget de siste årene, sier Simonnes.

Større salgsinntekter

Den underliggende driften, sier han, er også positiv. Hadde det ikke vært for Vidvinkel. Inntektsstrømmen er økt med like over seks millioner kroner til 138,5 millioner kroner i fjor. Annonseinntektene har en liten økning til 24,2 millioner kroner.

Størst vekst er det i opplagsinntektene som øker med i overkant av tre millioner kroner til 68,9 millioner.

– Vi har en langt mer stabil opplagsutvikling enn mange andre aviser har. Og når du da har prisøkning på fire prosent, så øker inntektene.

Vårt Land hadde i fjor et opplag på 24.471 aviser. Det er en økning på 24 eksemplarer fra 2011. Siden 2008 har opplaget falt med 1.873 aviser.

Avventer digitalt

Å følge etter strategien til stadig flere mediehus og tilby et digitalt abonnement er avisen avventende til på grunn av uavklarte politiske forhold. Ifølge Simonnes skulle de gjerne ha tilbudt det, men forholdene fra myndighetene er så langt ikke lagt til rette. Han forteller at for hver abonnent som går fra papir til digitalt, taper Vårt Land 1.200 kroner.

– Det er ikke særlig fristende. Selv om vi vet markedet etterspør det. Dette har jeg påpekt overfor kulturminister flere ganger og hver gang fått beskjed om at det skal bli orden på det. Jeg er forbauset om hvor seint det går. Derfor opplever jeg det som frekt når politikere påstår at pressestøttede aviser ikke vil omstille seg. Det er politikerne, ikke vi, som har problemer med tempoet.

Med Klassekampen i spissen har de meningsbærende avisene lansert et opprop for å beholde pressestøtten. Oppropet er rettet mot en eventuell konservativ regjering som ønsker å redusere pressestøtten med en tredjedel eller i overkant av 100 millioner kroner.

Frykter støttekutt

I fjor mottok Vårt Land 41 millioner kroner i pressestøtte. En økning på 2,5 millioner kroner fra året før. Dersom vi forutsetter at en Høyreregjering kutter pressestøtten med en tredjedel og at vilkårene for tildeling vil være den samme som i dag, betyr det et kutt i støtten til Vårt Land på i overkant av 13 millioner kroner.

Simonnes sier et kutt i nåværende markedssituasjon vil være en lite følsom politikk.

– Jeg kan ikke tro de ville gjøre det. Et slikt kutt for Vårt Land vil bety kutt av mellom 20–24 journaliststillinger. Og det er egentlig verre enn som så. For å produsere avis med halvert stab kan fort føre til en negativ opplagsspiral. Og vi kan ikke erstatte tap i pressestøtte med en voldsom prisøkning. Det blir for kortsiktig og vil trolig vende tilbake til som tung rekyl. En prisøkning kan fort bli for tung på husholdningsøkonomien og dermed snakker vi langsiktig om aviser som vil sultet til døde ved en eventuell ny pressepolitikk.