Redaktørene enige om at NRK gjorde rett i å bruke skjult kamera

Under Skup-konferansen i Tønsberg denne helgen samlet et utvalg redaktører seg til debatt om hvor grensa går i en rekke saker som har skapt hodebry det siste året.

Identifisering, habilitet og skjult kamera var blant temaene som ble diskutert mellom stabssjef Morten Andersen i Aftenposten, ansvarlig redaktør Alexandra Beverfjord i Dagbladet, etikkredaktør Per Arne Kalbakk i NRK, nyhetsredaktør Karianne Solbrække i TV 2 og ansvarlig redaktør Gard Steiro fra VG.

– Kan en journalist samle inn penger til en ideell organisasjon for så å dekke samme felt journalistisk, spurte Yvonne Fondenes fra TV 2, som ledet debatten.

Bakteppet er PFU-fellelsen fra januar hvor TV 2 ikke hadde opplyst at journalisten bak en artikkel om ME-forskning tidligere hadde tatt initiativ til pengeinnsamling for ME-forskning.

Privilegier og begrensninger

Blant de fem redaktørene var det bare Andersen som svarte ja på spørsmålet.

– Jeg mener at det er helt avgjørende at det ikke er en aktiv dobbeltrolle mens man jobber som journalist, sa Aftenposten-stabssjefen.

Solbrække forklarer at PFU-fellelsen førte til at TV 2 besluttet at saker om ME fra denne journalisten skal merkes i fremtiden.

– Vi er mye mer skikkelige nå enn vi var før. Men om du setter deg i en situasjon hvor noen kan tvile på din troverdighet, er det et element du må ta hensyn til selv om du mener du har rett.

– Det er frivillig å være journalist. Hvis du ikke kan leve med de begrensningene det medfører, er det kanskje ikke riktig yrke for deg, la Steiro til.

Ikke mulig uten skjulte metoder

NRKs Brennpunkt-dokumentar «Massasjesalongene», om kjøp og salg av sex på norske massasjesalonger, ble også en del av debatten.

På spørsmål om redaktørene mener det var riktig av NRK å bruke skjult kamera som metode i dokumentaren, svarte alle ja.

– Kunne saken blitt til uten, spurte Fondenes.

– Dette er et ekstremt lukket miljø. Vi kunne ikke vist fram dette bildet av hvor omfattende organisert nettverket er uten skjulte metoder, svarte Kalbakk.

I dokumentaren anonymiserte NRK flere personer med sladd av ansiktet og stemmeforvrenging, men det var ikke tilstrekkelig, mente Pressens Faglige Utvalg (PFU).

– Det er det mye å lære av. Neste gang kommer vi til å anonymisere grundigere, sa Kalbakk.

– Dokumentasjonen er avgjørende

Også VG-redaktøren innrømmet at han reagerte på graden av anonymisering i noen av scenene i «Massasjesalongene».

Han reagerte på at de som begår lovbruddene, altså de som kjøper sex fra salongene, tilsynelatende er bedre anonymisert enn de som mange oppfatter som de mest sårbare i situasjonen, altså kvinnene som er ansatt.

– Jeg forsvarer bruken av skjult metode, men da jeg så dokumentaren følte jeg at man kanskje lå litt vel lenge på hvert bilde. Når man bruker virkemidler som er så inngripende, er det avgjørende at dokumentasjonen er det viktigste, og ikke dramaturgi.

LES OGSÅ:

Redaksjoner dropper å skrive om selvmord fordi de er usikre på presseetikken