Redaksjoner dropper å skrive om selvmord fordi de er usikre på presseetikken

Utvalget som holder på med å revidere Vær varsom-plakatens (VVP) punkt 4.9, om hvordan pressen skal omtale selvmord, har gjennomført en undersøkelse for å kartlegge erfaringene med dagens formulering:

«Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.»

Undersøkelsen er besvart av yrkesaktive medlemmer i Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening.

De ferske resultatene, som presenteres under Skup-konferansen denne helgen, viser at 75 prosent av norske journalister og redaktører mener vi bør ha et eget punkt om selvmord i VVP. De fleste av disse mener at ordlyden i dagens punkt bør endres.

– Det er for tidlig å si om det er det som kommer til å skje. Men vi merker oss at det er dette flertallet av norske journalister og redaktører mener, sier Erik Sønstelie, som leder 4.9-utvalget, til Journalisten.

Virker begrensende

Blant undersøkelsens deltakere svarte 70 prosent at de sjelden eller aldri er i kontakt med temaet selvmord i jobbsammenheng.

– Vi vet at mellom seks og syv hundre mennesker dør i selvmord hvert eneste år, så det synes jeg er tankevekkende, sier Sønstelie.

Han sammenligner med at mellom 80 og 100 personer dør i trafikken hvert år. Gjennom mediearkivet Retriever vet man at redaksjonene skriver om trafikksikkerhet, ulykker og forebygging av trafikkdød i langt større omfang enn selvmord.

– Spørsmålet er om det skyldes det kulturelle tabuet som fremdeles er der ute, eller om det skyldes at 4.9 gjør temaet vanskelig å gå inn i.

Usikre på presseetikken

20 prosent av deltakerne svarer at de støter på temaet omtrent en gang i måneden, mens seks prosent har det på agendaen minst en gang i uka.

Problemet med dagens formulering oppleves spesielt stort blant de som ofte omtaler selvmord. Resultatene viser at de som bruker 4.9 jevnlig er vesentlig mindre fornøyd med dagens formulering enn de som ikke har samme praktiske erfaring.

De som mener at 4.9 bidrar til at de unngår å omtale selvmord, svarer i signifikant grad at usikkerhet til presseetikken er årsaken til at de ikke omtaler temaet oftere.

«Oppsummert tyder denne analysen på at dagens formulering i VVP 4.9 virker begrensende på omfanget av omtale av selvmord, både fordi formuleringen gjør at journalister og redaktører unngår å dekke selvmord fordi de er usikre på de etiske rammene, og fordi det virker begrensende på hvilken grad redaksjonene de arbeider for omtaler selvmord», skriver utvalget i rapporten.

Felt i PFU for selvmordsomtale

Journalister og redaktører i lokale medier dekker i noe mindre grad selvmord enn kolleger i nasjonale medier.

– Det synes jeg er spesielt interessant i undersøkelsen – at færre skriver om selvmord i lokalavisene når vi vet at det skjer over hele landet.

Sønstelie, som er redaktør i Oppland Arbeiderblad, har selv opplevd å bli felt i Pressens Faglige Utvalg for brudd på god presseskikk i omtalen av et selvmord. Men avisa ble ikke felt for brudd på punkt 4.9, men 4.6 som handler om hensynet til mennesker i sorg.

Siden 2006, når 4.9 ble endret sist, har det vært 20 fellelser i PFU for selvmordsomtale. Ti av fellelsene har vært for brudd på 4.9, mens resten har vært brudd på punkt 4.6.

– De fleste handler om hensynet til pårørende – det samme som OA ble felt for. Spørsmålet for utvalget er om det er tilstrekkelig dekket opp av 4.6, eller om det bør innlemmes i 4.9, sier Sønstelie.

LES OGSÅ:

Anders Lie Brenna mistet sønnen i selvmord – nå kan han være med på å endre presseetikken