Nå heter det «reklame», ikke «sponset innhold» i Nordlys

– Jeg vil slå et slag for reklame. Nå skal vi tjene penger på reklame!

Det forteller en munter Anders Opdahl til Journalisten. Bakgrunnen er at sjefredaktøren i Nordlys tirsdag avgjorde at innhold som hittil har blitt merket «sponset innhold» fra nå av skal merkes «reklame». Det gjelder altså innhold som pinnekjøttannonsen før jul i fjor og reklamene for Arbeiderpartiet under valgkampen.

Fare for å svekke journalistikken

– Jeg ser ingen åpenbar nedside ved å kalle dette reklame. Reklame er godt innhold, og vi lever i en verden hvor folk er mottagelig for reklame så lenge den har god kvalitet. Dessuten er reklame et godt innarbeidet ord i det norske språk, sier Opdahl.

Journalisten.no har vært kjent med at det har pågått en prosess i Nordlys over tid om ikke de skulle endre begrepsbruken. Årsaken til at det har tatt tid er at beslutningen er utredet og forankret internt.

Nå er altså valget tatt. Samtidig med at reklameinnholdet i løpet av en 14 dagers tid vil begynne å merkes «reklame», flyttes det fra nettadressen sponset.nordlys.no til reklame.nordlys.no.

– Problemet har vært at leserne har en forventning om at de kommer til redaksjonelt innhold når de kommer til oss. «Sponset innhold» er da mulig å oppfatte feil. Med bruk av «reklame» skjønner folk umiddelbart hva det er snakk om.

Opdahl mener det over tid ville oppstått fare for å svekke journalistikken dersom begrepsbruken ikke ble endret. Han tar også til orde for at mediebransjen jobber fram felles standarder, slik VG-sjef Torry Pedersen tidligere har tatt til orde for.

– Jeg kommer til å ta til orde for at det er på tide å bli enig om noe rundt begrepsbruk. Vi må være ærlige overfor oss selv, kundene og leserne.

Torry Pedersen sier for øvrig til Journalisten.no tirsdag at også han er åpen for å endre begrepsbruken, ved for eksempel å vurdere “Annonsørinnhold” i stedet for “Sponset innhold”.

Frykter ikke frafall av kunder

Begrepsskiftet i Tromsø vil ikke ha noen konsekvenser for annonsørene, sier Opdahl, og viser til Nordlys’ resultater på innholdsmarkedsføringssiden. Klassekampen skriver tirsdag at mediehuset omsetter for millioner av kroner på tjenestene, uten at sjefredaktøren vil tallfeste det.

– Kundene våre har vært fornøyde. Og vår jobb er å lage så god kvalitet på reklamen at vi får fornøyde kunder. Og det har vi vist så langt, sier redaktøren med referanse til publiserte prosjekter.

– Så du er ikke redd for å miste kunder som følge av begrepsskiftet?

– Nei, hvorfor skulle vi gjøre det? Det er ikke noe å skamme seg over å reklamere hvis du vil selge produktene dine.

«Sponset innhold» skal brukes redaksjonelt

For mediehusenes del minner Opdahl om at reklamen som produseres i det de har kalt Nordlys Lab er kostnadskrevende. 

– Innholdsmarkedsføring, eller innholdsreklame kommer til å være en viktig inntektskilde for mange mediehus. Men ikke den viktigste. Det kommer brukerinntektene til å være.

At Nordlys nå endrer begrepsbruken betyr ikke at «sponset innhold» forsvinner helt. Betegnende nok for begrepsforvirring og diskusjonen om innholdsmarkedsføring i bransjen, vil sjefredaktøren i Nordlys fra nå av bruke «sponset innhold» om redaksjonelt innhold.

– Vi skal fortsatt ha sponset innhold. Men det kan være en reisereportasje hvor vi har fått støtte, eller en sponsor til en liveoverføring. Da er det snakk om redaksjonelt innhold som er sponset. Det er en tydeliggjøring.

Samtidig har Opdahl et hjertesukk overfor journalistkolleger som kjemper for at artikkelformen med bilde, tittel, ingress og brødtekst skal være forbeholdt redaksjonelle saker:

– Det er en antikvarisk diskusjon. På den formen må reklamen bare være.

Tirsdag var flere reklamesaker på PFUs bord. Se Journalistens dekning av Pressens faglige utvalg.