Trond Idås i NJ og professor Kristin Skare Orgeret ved Oslomet har forsket på seksuell trakassering i norske redaksjoner. Foto: Kristine Lindebø
Trond Idås i NJ og professor Kristin Skare Orgeret ved Oslomet har forsket på seksuell trakassering i norske redaksjoner. Foto: Kristine Lindebø

Unge kvinner på midlertidig kontrakt mest utsatt for seksuell trakassering

30 prosent av unge kvinner fikk uønskede kommentarer med seksuelt innhold siste halvår av 2017.

Published   Updated

Det viser en undersøkelse om seksuell trakassering som 3627 medlemmer i Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk redaktørforening (NR) har svart på.

Sju prosent av kvinnelige journalister og redaktører sier de har blitt utsatt for seksuell trakassering eller overgrep i jobbsammenheng i løpet av siste halvår av 2017.

Én prosent av menn svarer det samme. Totalt er det fire prosent som sier de har opplevd overgrep eller seksuell trakassering.

– Undersøkelsen viser at problemet med seksuell trakassering er betydelig i vår bransje, sier rådgiver i NJ Trond Idås, som har analysert dataene fra undersøkelsen.

– Vesentlig forskjell

Den eneste undersøkelsen man kan sammenligne disse funnene med, er en generell undersøkelse om seksuell trakassering i arbeidslivet, som Universitetet i Bergen har gjort, ifølge Idås.

– Den viste at 1,1 prosent hadde blitt utsatt for seksuell trakassering i jobbsammenheng, som er en vesentlig forskjell.

Fagpressen, Landslaget for Lokalaviser, Mediebedriftenes Landsforening, Norsk Redaktørforening (NR) og Norsk Journalistlag (NJ) sendte i november i fjor ut denne undersøkelsen til ansatte ved norske mediehus, både redaksjonelt og ikke-redaksjonelt ansatte.

De fikk svar fra totalt 5741 personer, og funnene ble lagt fram på tampen av 2017.

Nå har NJ analysert svarene fra bare medlemmene i NJ og NR, noe Trond Idås mener gir et bedre og mer korrekt inntrykk av hvordan det har stått til i redaksjonene.

23 prosent

Selv om fire prosent sier at de har opplevd seksuell trakassering, er det langt flere som har opplevd situasjoner man kan kategorisere som seksuell trakassering.

Medlemmene i NJ og NR har svart på om de har opplevd elleve ulike situasjoner av ulik alvorlighetsgrad (se tabell under), uten at ordene «seksuell trakassering» blir nevnt.

23 prosent sier de har opplevd én eller flere av situasjonene én eller flere ganger. Idås sier at dette er situasjoner som ifølge likestillingsloven kan falle under seksuell trakassering.

Det er kvinner under 40 år som oftest svarer at de har opplevd en eller flere av de 11 scenariene. Som tabellen under viser, har 30 prosent av dem opplevd uønskede kommentarer med seksuelt innhold i løpet av de siste seks månedene.

Det er 788 kvinner under 40 år som har svart på denne undersøkelsen. Tabell: NJ
Det er 788 kvinner under 40 år som har svart på denne undersøkelsen. Tabell: NJ

Undersøkelsen viser derfor et stort sprik mellom de fire prosentene som har svart «ja» på om de har opplevd seksuell trakassering og de 23 prosentene som har opplevd én eller flere av de elleve scenarioene én eller flere ganger.

Idås tror at spriket er så stort fordi både fordi skjemaet fanger opp situasjoner som i de fleste tilfeller ikke oppfattes som alvorlig eller trakasserende, og at mange før metoo har hatt en annen oppfatning av hva som faller under begrepet seksuell trakassering.

– Det har nok overlevd en machokultur en del steder fra den tiden det var flest menn i redaksjonene. Og kvinnene måtte leve med dette dersom de ville fortsette i jobben, sier Idås.

– Jeg tror det er én av årsakene til at det er så stor forskjell på de som sier at de har blitt seksuelt trakassert og de som har opplevd en eller flere av de 11 situasjonene. Selv om hver enkelt hendelse ikke nødvendigvis oppleves som trakasserende, blir summen av slike opplevelser et problem som både kan går ut over helse og trivsel på jobben, fortsetter han.

Ung, midlertidig og kvinne

Det er en større prosentandel midlertidige enn fast ansatte som sier at de har blitt utsatt for seksuell trakassering eller overgrep, når de har blitt stilt spørsmålet direkte

Syv prosent av de midlertidige svarer at de har blitt utsatt, mot tre prosent av de fast ansatte.

– Den mest utsatte gruppa er unge kvinner (under 40), som er midlertidig ansatt, sier Idås.

13 prosent av kvinnene under 40 år som er midlertidig ansatt svarer at de har opplevd seksuell trakassering eller overgrep i løpet av de seks siste månedene.

Det kan virke som at alder og kjønn har større betydning for om man har blitt utsatt for dette, enn om man har en fast eller midlertidig stilling. 10 prosent av faste ansatte kvinner under 40 år har også blitt utsatt for seksuell trakassering eller overgrep (se tabell under).

Slutter eller bytter jobb

De fleste som blir trakassert på jobben blir trakassert av en kollega. Undersøkelsen viser at 48 prosent blir trakassert av en kollega, 22 prosent av lederen og 30 av en person utenfor mediehuset.

Det betyr likevel ikke at kollegaer trakasserer hverandre forholdsmessig oftere, i og med at det er langt færre ledere enn kollegaer i redaksjonene.

Undersøkelsen har også tatt for seg konsekvenser av seksuell trakassering. Funnene viser at det er flere som får psykiske reaksjoner, slutter eller bytter jobb/avdeling.

30 prosent av de som har blitt seksuelt trakassert av lederen sin, har sluttet eller vurdert å slutt/bytte jobb (se tabell under).

Denne tabellen viser de som har svart «ja» på direkte spørsmål om trakassering, men også de som har opplevd én av de 11 scenariene. Tabell: NJ
Denne tabellen viser de som har svart «ja» på direkte spørsmål om trakassering, men også de som har opplevd én av de 11 scenariene. Tabell: NJ

– Det er overraskende at så mange som 12 prosent av de som har blitt trakassert sier at de har byttet jobb på grunn av dette. Det er noe mediehusene bør ta tak i, sier Idås, som har sett på bakgrunnstallene for tallene i tabellen over.

– Hvorfor tror du det er flere som sliter etter å ha blitt trakassert av lederen sin?

– Det handler nok om maktforhold. Man er mer sårbar, og en del frykter kanskje at det kan få konsekvenser hvis de varsler. Det at man ikke tør å varsle kan igjen påvirke selvfølelsen og oppleves som en krenkende situasjon, noe som kan gi psykiske reaksjoner, svarer Idås.

– Vi har en arbeidsmiljølov som har blitt revidert for å styrke varslervernet, men de fleste velger av ulike grunner ikke å varsle.

Kristin Skare Orgeret, professor i journalistikk ved Oslomet, har tatt utgangspunkt spørsmålene i undersøkelsen når hun har intervjuet journalister og redaktører til sin egen forskning om metoo.

Hun fikk bekreftet i sine intervjuer at journalister har sluttet i jobben på grunn av seksuell trakassering.

– I alle redaksjonene visste de at seksuell trakassering hadde vært en medvirkende årsak til at noen som hadde byttet arbeidsoppgaver eller sluttet, sier hun.

Orgeret og Idås la mandag fram funnene sine på en konferanse om journalisters sikkerhet på Oslomet.

– Ikke et reint kvinneproblem

Én prosent av mennene i undersøkelsen har blitt utsatt for seksuell trakassering eller overgrep. Av de mannlige medlemmene i NJ er det to prosent, og null prosent av de mannlige medlemmene i NR.

– Dette er ikke et reint kvinneproblem. Av de som svarer at de har blitt trakassert, er 16 prosent menn, sier Idås.

Orgeret tror det kan være enda mer belastende for menn å varsle om seksuell trakassering på grunn av forventinger samfunnet har om de ulike kjønnsrollene.

– Dette vet vi ikke så mye om, men man kan anta at det er enda flere menn som velger å gå til en annen jobb istedenfor å varsle. I og med at det er såpas tabubelagt blir det dobbelt belastende for mennene.

– Maktmisbruk er det viktige

Orgeret mener metoo har vært en vekker for bransjen, både med tanke på arbeidsmiljø og hvordan varsler blir håndtert.

– Det har skjedd en normendring i redaksjonene, både journalistisk og som arbeidsplasser, sier hun.

Orgeret holder også på med en undersøkelse av selve mediedekningen av metoo. Hun mener redaksjonene har løftet metoo til et strukturelt nivå.

– Norske medier har vært flinke til å løfte metoo-debatten til å handle om strukturer. De har fått fram at det er makt det handler om. Selv om sex er en del av problemet, er maktmisbruk det viktige, sier hun.

Selv om analysen av mediedekningen ennå ikke er ferdig, sier Orgeret at det ser ut som at mediene har vært mindre opptatt av enkelthendelser og - personer. Det har dermed blitt mindre viktig hvordan den seksuelle trakasseringen har foregått i forhold til de strukturelle problemene.

Samtidig som pressen dekket metoo, ble det også avdekket seksuell trakassering innad i mediehusene.

– Folk i de aller fleste redaksjonene vet om metoo-saker på sin egen arbeidsplass. I intervjuene sa flere at det ikke kunne være deres oppgave å «oute» kollegaene sine.

Hun mener det kan være interessant å forske videre på grenseoppdragningen mellom det å være journalist og ansatt.

– Spørsmålet om når man går fra å være journalist til å bli en lojal kollega er interessant, legger hun til.