Skjermet mot Egmont-kutt

Redaksjonen må være dedikert bladet, og er derfor unntaket i Nydalen.

Publisert   Sist oppdatert

De siste månedene har Journalisten skrevet flere artikler om nedbemanningsprosessen som pågår i Egmont Publishing. Det er kjent at medieselskapet skal redusere bemanningen med 42 ansatte. Dette blir behovsprøvd basert blant annet på hvilke tjenester de i fremtiden trenger, samt hva slags komptanse hver enkelt ansatt har. Tidligere har vi fortalt at fotoavdelingen er vedtatt nedlagt. De ansatte har i vurderingen av sin kompetanse blant annet blitt bedt om å få sine kollegeres «referanser», og sist søndag gikk fristen for å søke sluttpakke ut. Enkelte av de som ikke har kompetansemessig nådd opp fikk så kort tid som fire dager på å vurdere om de vil søke på sluttpakker.

Her finner du Journalistens dekning av Egmont.

Men ikke alt er elendighet i Nydalen i Oslo, der konsernet holder til. I redaksjonen til Elle er de så heldige at de er skjermet fra prosessen i Egmont. Hvorfor, spør du. Fordi det produseres på lisens utstedt av av det franske mediekonsernet Hachette Filipacchi. Som en av 44 lokale utgaver av det franske motemagasinet kommer betingelser, forklarer sjefredaktør Signy Fardal.

– Én av tingene som er spesifisert er at Elle skal lages av et dedikert team. Det gjelder både redaksjonelt og markedsmessig, sier Fardal. Inkludert henne selv teller redaksjonen i skrivende stund ti hoder. Men hun understreker at det ikke er slik at de er fredet for eventuelle kutt. For også Elle må tilpasse seg medieøkonomien. De kan ikke, som Fardal sier det, bare flyte rundt i sitt eget lille skip. Både hos Egmont i Danmark og Hachette i Frankrike forventes det at de leverer.

Derfor er det også kuttet i spin-off bladene. Mens Elle Decorations en gang hadde egen redaksjon og åtte utgivelser i året, lages det i dag av Elle-redaksjonen og kommer ut to ganger i året. Det betyr også færre hoder som lager innholdet til denne tittelen.

Opplagsvekst

Likevel er medieøkonomien likevel å være ganske så god i den norske utgaven, om vi skal ta Fardal på ordet. Hun holder igjen tallene men forteller ivrig at bladet har opplagsvekst. Budsjettene på alle utgaver så langt i år. Fortsetter det slik blir årsresultatet ganske godt.

Opplaget til Elle har for det meste pekt oppover de siste årene. I 2011 hadde magasinet 27.731 blader tolv ganger i året. I fjor var tallet steget til 30.654 blader. Da hadde det riktignok en knekk på i overkant av 1.000 blader i 2013.

Utfordringen, sier Fardal, er å være der leserne er. Altså på digitale plattformer og i sosiale medier. Og ikke minst engasjere. Det gjelder å tjene penger på nettet. Ikke så lett for et magasin.

– Og så må vi levere et magasin som innholder stoff du ikke ellers får på nett. Noe som gir en annen leseropplevelse. Som gode og lengre tekster. På nett går man inn og sjekker de samme nettstedene 20 ganger hver dag. Det fordrer ikke tålmodighet til å lese en lang tekst. Et magasin på papir kan du hente fram, ha i fanget. Lese litt og legge det tilbake med hensikt om å lese mer senere, sier hun.

Må tenke annerledes

Uansett kan ikke redaksjonen gjøre noe veldig annerledes med produktet sitt. De kan ikke lage annet enn Elle. Men så synes ikke Fardal fremtiden til Elle er så veldig skummel. På de 70 årene som er gått siden bladet ble lansert i Frankrike, mener hun det har bevist sine styrke. At det er et annet produkt enn andre motemagasiner. Den norske versjonen kom i handel i 1997.

Inntektene vil i fremtiden i økende grad komme fra betalt innhold. Fardal og den delen av mediebransjen hun arbeider i er langt fra ukjent med advertorials. Hun er opptatt av at disse må merkes godt. Faren for å bli tatt for useriøs er stor med denne type markedsføring. Å la modellene spise yogurt på alle bildene er uaktuelt, sier hun, med mindre det merkes godt.

Presset kommer fra utlandet. For når søsterpublikasjonene i England eller Frankrike publiserer denne type markedsføring, hvorfor ikke også i Norge.

– Vi sier ikke nei til det. Det er en del av virkeligheten vi må forholde oss til. Internasjonale annonsører er godt vant med denne formen og vil ha det også i Norge. Dette kommer det mer og mer av, men da må det være tydelig merket.

Elle ble i 2006 felt for brudd på Tekstreklameplakatens punkt 2.2 og 2.6 etter at hele redaksjonen testet et såkalt mobilt spa.

På tur

På tampen av fjoråret havnet Fardal i søkelyset etter at komiker Anne-Kath Hærland hadde skrevet i sin faste VGHelg-spalte at redaktøren dro på sponset tur for å intervjue Charlize Theron uten å opplyse at den var sponset.

Til nettstedet Minmote ville Fardal ikke fortelle om det var en sponset tur eller ei, men kort tid etter sa hun til NRK at hun ikke hadde håndtert saken godt nok, men mente det kom tydelig fram i saken hvem som hadde sponset turen. Samtidig bekrefter hun at det var Dior som betalte turen.

– Hvilke grep har dere gjort rundt slike turer?

– Vi takker ja til slike invitasjoner i de tilfellene vi mener at det vi får ut av det er relevant. Og i saker kom blir publisert som følge av pressereiser, pressekonferanser eller presselanseringer skriver vi hvem som har betalt reisen.