Siri Gedde-Dahl var tilbake i vannverkskommunen Skedsmo lørdag for å holde bøllekurs for lokaljournalister. Foto: Glenn Slydal Johansen

Se grave-ekspertens 10 bølleråd til lokaljournalister

LILLESTRØM (Journalisten:) Jakten på dokumenter er sentral i gravesaker, sier Siri Gedde-Dahl.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over seks år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

– Journalister må dyktiggjøre seg til å stå imot kommunen når det er ukultur og de ikke vil utlevere dokumenter. Journalister må be om dokumenter, sjekke svarene de får og stå på rettighetene sine. 

Det sier Siri Gedde-Dahl til Journalisten i forkant av et bøllekurs om hvordan vinne fram overfor kommuner som hun holdt på den lokale journalistkonferansen Gull og Gråstein på Lillestrøm lørdag. Hun jobbet i en årrekke som gravejournalist i Aftenposten før hun for tre år siden begynte i Kapital. Om noen uker går hun til stillingen som gravesjef i Dagbladet. Siden 2012 har hun også vært leder for Pressens Offentlighetsutvalg. 

Les hennes 10 bølleråd lenger ned i saken!

Utenfrablikk

Gedde-Dahl mener det kan være tøffere å være kritisk lokaljournalist enn riksjournalist fordi førstnevnte lever nærmere kildene sine.

– De møter folk i barnehagen, på fotball-laget og redaktøren er kanskje en del av den lokale eliten. 

I 2005 vant Gedde-Dahl graveprisen Skup sammen med sine daværende Aftenposten-kolleger Anne Hafstad og Alf Endre Magnussen for vannverksskandalen på Romerike og i Skedsmo kommune. Fem år senere ble saken dessuten kåret til tidenes Skup.

Den gang var det altså hun som Aftenposten-journalist fra Oslo som avslørte saken, ikke lokalavisen Romerikes Blad med redaksjon på Lillestrøm. Det kan ha gitt dem det nødvendige blikket utenfra, som Gedde-Dahl mener er viktig.

– Jeg vet at det hadde vært hvert fall en tipser hos Romerikes Blad som var blitt avvist. Det var en en tipser som ikke hadde hele bildet, men som hadde en puslespillbit. Vedkommende ble avvist fordi tipser alltid var kritisk.

Gedde-Dahl understreker samtidig at hun ikke ønsker å rette kritikk mot lokalpressen.

– Det handler kanskje om å ta alle tips alvorlige?

– Ja. I vannverkssaken var det en ivrig, men masete politiker som hadde sagt at her var det noe galt. Men som ble avvist fordi vedkommende alltid er kritisk. Det er ofte sånn. Tipsere kan være intense og masete. Så kan du tenke at om 10 prosent av det de sier er riktig, så har du en god sak.

Må underbygge med dokumenter

Da hun gjestet Gull og Gråstein lørdag sa hun at det ikke trenger være snakk om ulovligheter eller korrupsjon for å være verdig å skrive om.

– Det kan være snakk om korrumperende virksomhet. Og det er mer enn nok å skrive om, sa Gedde-Dahl, som viste fram eksempler på at at hun har publisert saker uten å bruke ordet “korrupsjon” overhodet.

– Grav, grav, grav. Pressens oppgave er å synliggjøre det som skjer, slik at folk kan ta stilling til det og mene noe om det. 

Hun ga de fremmøtte journalistene råd om å se på offentlige anskaffelser og tillatelser. Anbudsportalen Doffin kan være et utgangspunkt.

– Det er mange krav til anbud, og da skal det være skriftlige svar. Hvis dokumentasjonen ikke finnes, er det en sak i seg selv. Da er du på et godt spor.

Hun brukte vannverkssaken som eksempel på hvor viktig dokumentjakten er i saker.

Om organisering av graveprosjekter, sa hun at du må begynne i det små før du ber om tid av reportasjeleder. 

– Ta kill-your-darlingssamtaler tidlig på de tingene som kan punktere teoriene dine. Ikke jobb med noe i to måneder før du sjekker det du burde sjekket med en gang. Du må vite om du er på sporet.

Gravejournalisten anbefaler også tidslinjer for hjelp til å forstå saken og finne sammenhenger som du kanskje i utgangspunktet ikke så. 

Om lokalavisene, sier hun at det står mye interessant i dem, men at de ofte stopper for tidlig med å forfølge saker.

– I mange saker der det skjer kritikkverdige forhold farer lokalavisene litt for lett over det. De tar ikke to skritt tilbake og spør hva det er egentlig som skjer. Journalister må være tøffe på innsyn. Det er ikke nok bare å snakke med folk, du må underbygge det med dokumenter.

10 råd til “kommunebøller”

1. Still kritiske og retorisk gode spørsmål!

– Still spørsmålene om igjen og om igjen. Svarer de ikke, så er det journalistikk å skrive at du ikke fikk noe svar.

2. Sjekk om de snakker sant!

– Det finner du i dokumentene:

3. Gå i dokumentene: Hvilke svar kan finnes der?

4. Bruk innsynsretten – aktivt og kreativt! (kanskje finnes viktige dokumenter i andre etater enn kommunen lokalt)

– Det hender det fins viktige dokumenter om din kommune i departementene. Det kan hende det er lettere å få ut dokumentene der.

5. Vær formalistisk når det strammer seg til: Be om hjemmel for innsynsavslag og klag på avslag! (lag event sak om ”hemmeligholdet”)

– Be om en utvidet begrunnelse og klag. Å lage egne saker om hemmeligholdet kan gi dem mer lyst til å gi dem ut.

6. Sjekk hvilke dokumenter som skulle vært der, men som ikke finnes.

7. Sjekk om lover og regler er brutt!

– Du kan lære noe nytt.

8. Innhent kommentarer fra uavhengige eksperter/folk utenfor lokalmiljøet du skriver om.

– Det tror jeg er viktig i lokalsaker. Da jeg jobbet på Lillehammer skrev jeg om sykehusstrider. Men hvis du snakker med folk utenfra, kan de si “den er rimelig”, “den er urimelig”.

9. Vær godt forberedt til konfrontasjonen (du får kanskje bare en sjanse) Gjør opptak av samtalen.

10. Gi tilstrekkelig tid til samtidig imøtegåelse.

Powered by Labrador CMS