Enkeltartikler har ikke bredden til en avis, derfor vil ikke Skatteetaten frita mikrobetaling for moms

Den siste tiden har interessen for mikrobetaling og salg av enkeltartikler økt blant medieaktørene. I forrige uke kunne Journalisten fortelle om Fædrelandsvennen som er åpne for artikkelsalg ved siden av abonnementsordninger. I Morgenbladet håper de å ha artikkelsalg på plass allerede til sommeren. Og denne uken kunne vi bryte nyheten om at DNB ville gjøre Vipps-API tilgjengelig for netthandel, noe som også omfatter mikrobetaling for produktene mediene selger, som enkeltartikler. 

Men alt dette kan fort svinne hen for mediebransjens del om Skatteetatens forslag til nullmomsordningen går gjennom.

«Dersom det vert omsett tilgang til enkeltartiklar frå eit medium der nyheitsstoffet totalt sett oppfyller vilkåra for fritak, vil den selde enkeltartikkelen isolert sett vanskeleg kunne fylle vilkåra til stoffbredde og oppdateringsfrekvens. Det må då reknast meirverdiavgift med 25 prosent av denne omsetninga,» heter det i notatet.

Her kan du lese hele høringsnotatet fra Skatteetaten.

Reglene tillater ikke

Dette reiser noen spørsmål. Journalisten kontakter etaten for å spørre hvorfor det er slik, og får til svar at vi må sende spørsmålene per epost. Noe som selvsagt er ugunstig siden dette er et omfattende tema. Vi velger å etterkomme ønsket.

– Hvorfor er ikke salg av enkeltartikler omfattet av nullmoms? Løssalg av papiraviser er omfattet av slikt regime. Hvorfor ikke digitale artikler?

– Forslaget til forskrift er nå på høring og alle som har innspill til forslaget bør sende en høringsuttalelse. Deretter skal vi, sammen med Finansdepartementet, gå gjennom uttalelsene og vurdere om noe bør endres, sier seksjonssjef Lars Jone Skimmeland i rettsavdelingen i Skatteetaten og legger til: – Når det gjelder de spesifikke punktene du spør om så er altså det forslag. Begge de punktene baserer seg på eksisterende rett. For eksempel har en enkelt papiravis en bredde i typen stoff som dekkes, som en enkeltartikkel ikke har.

Ikke splitt opp innholdet

Da nyheten om ESAs vedtak ble kjent mandag denne uken, sendte finansminister Siv Jensen og kulturminister Linda Hofstad Helleland ut en pressemelding. Her skrev de at vedtaket, som trer i kraft 1. mars, vil bidra til innovasjon i bransjen.

– Dette er en stor dag for norske medier og mediebrukere. Dette vil gi mer innovasjon og er en styrking av nye forretningsmodeller i norsk mediebransje, sier kulturminister Helleland i pressemeldingen.

Det er flere hindringer Skatteetaten legger opp til for foretningsutviklere som ser muligheter til å diversifisere produktene sine. For eksempel på en slik måte at de retter seg mot brukernes interesser.

«Skattedirektoratet legg til grunn at dersom ein aktør splittar opp stoffet i ulike nettstader /kanalar, vil dette innebere at kvar nettstad/kanal må vurderast isolert i høve til fritaket. Dette kan innebere at nyheitsstoffet blir så spesialisert at dei enkelte segmenta ikkje kvalifiserer til fritak sjølv om ei samla vurdering av stoffbreidda ville oppfylt vilkåra. Ei slik oppsplitting kan og innebere vanskar med å oppfylle kravet til oppdateringsfrekvens for den enkelte  nettstaden/kanalen.»

Fremtidsrettet tolkning

Men siste ord er langt fra sagt i denne prosessen. Mandag går høringsfristen ut og flere instanser legger nå siste hånd på sine uttalelser. Deriblant Fagpressen som er blitt holdt utenfor momsfritaket siden deres medlemmer retter seg inn mot spesifikke publikumsgrupper og dermed ikke har det brede publikumsgrunnlaget.

– Vi har merket oss at både finansminister og kulturministeren i sine uttalelser i sammenheng med ESA at det skal være innovasjonsfremmende og bidra til utviklingen. Da bør det tas høyde for enkeltsalg av artikler. Vi kommer til argumentere for det, sier administrerende direktør Randi Øgrey i Mediebedriftenes landsforening (MBL).

Hun oppfordrer at de som skal jobbe med nullmomsen i embetsverket skal ha forståelse for den moderinseringen bransjen står midt i, og at de skal ha en mest mulig framtidsrettet tolkning. MBL kommer til å be om møte med Skatteetaten etter hvert.