Mens Sydsvenskan avvikler nettbetaling, åpner Fevennen for mikrokjøp

For tre år siden var Sydsvenska Dagbladet en av de første dagsavisene i Sverige som lanserte nettbetaling. Mediehuset gikk for en takstametermodell som ga brukerne 20 gratis artikler i måneden før krav om betaling. Tirsdag sa regionmediet, som er eid av Bonnier, at betalingsmuren skal rives. 

– Som sjefredaktør er jeg særdeles fornøyd med å kunne invitere alle inn på ubegrenset lesning på vårt nettsted, sier Sydsvenskans Pia Rehnquist i en pressemelding gjengitt på bransjenettstedet Medievärlden.

Ifølge pressemeldingen skal en av årsakene til at betalingskravet på nett fjernes, være at journalitikk er viktigere enn noensinne. I tillegg opplevde Sydsvenskan mobilvekst på mer enn 50 prosent i fjor sammenlignet med året før. Målet er å opprettholde denne veksten.

Les også: Joda, nettbetaling kan fungere. Problemet er at mediebedriftene ødelegger for seg selv

Sydsvenskan ble i fjor slått sammen med Helsingborg Dagblad og har etter fusjonen i alt 155 journalister. Disse skal nå produsere innhold som i økende grad skal skilles tydeligere mellom nett og papir.

Bedre kondis i Kristiansand

I Norge var Fædrelandsvennen første dagsavis ut med betalingsløsning. Mens Sydsvenskan satset på takstameter, gikk Fevennen for en freemium-modell som betyr at majoriteten av innholdet krever betaling.

Les også: Jakten på det digitale gullet

For sjefredaktør Eivind Ljøstad står avgjørelsen om å ta betalt på nett som den viktigste beslutningen de har tatt. Da lanseringen fant sted på vårparten 2012, hadde staben jobbet lenge med modellen. De kalte prosjektet for X-files og omtalte det som en sprint. Da lanseringen var gjennomført, skjedde et temposkifte og distansen ble maraton. 

– Da er det viktig med god kondisjon. Det slår meg, uten at jeg vet hva som ligger bak beslutningen i Sverige, er at de kanskje har hatt dårlig kondis. For oss er det viktig å finne gode løsninger som skaper lesemarkedsinntekter. Vi er godt på vei til å flytte abonnementsinntektene digitalt, men det er fortsatt en lang vei igjen.

Ljøstad sier at modellen Fædrelandsvennen benytter er ganske lik den mediehuset lanserte for snart fire år siden. De har rett og slett ikke vært flinke nok til å justere underveis. Men dette arbeides det med, blant annet gjennom tett dialog med dem som betaler for brukeropplevelsen. Han konstanterer likevel at det er betalingsvilje for journalistikk i digitale kanaler, og at kvalitet selger. 

Flere, ikke færre

Det meste tyder på at nettbetaling vil fortsette i Norge. Ifølge Sigurd Høsts siste avisrapport er det nå bare 13 av 72 nettaviser som har helt åpne nettsider. Så langt er Møre-Nytt den eneste de siste par årene som har avviklet nettbetaling.

Alt tyder på at det fortsetter i samme retning, mener Ljøstad.

– Men jeg mener løsningene våre er for dårlig. Særlig innloggingen, funksjonaliteten og tilbudet til leserne. Der er de internasjonale konkurrentene flinkere. De har satt en standard. Og så tror jeg at dersom vi ikke er flinke nok til å lage bedre modeller vil noen kanskje gi opp. Ikke fordi de ikke vil ha betalingsløsninger, men fordi løsningen ikke er god nok. Det haster å få gjort noe med dette.

Les også: Altfor tungvint å betale for journalistikk

Mikrobetaling er en type løsning som burde etableres. Som et tilbud til dem som ikke leser Fevennen fast, eller er interessert i å betale for en hel avis. Da mener Ljøstad at det må være enklere. Du ser artikelen du vil ha og trykker kjøp på den. 

– Det kan ikke være mer en ett klikk. Det må være så lett. Vi må sørge for at leserne ikke går glipp av noe det de er interessert i.

Sjekk Journalistens dekning av nettbetaling her.