Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Arbeidet med den Skup-nominerte reportasjen «Kamskjelldykkerne» startet i slutten av februar 2016. Ideen kom fra Adresseavisens fotograf Håvard Haugseth Jensen. Han har hytte på Frøya og undret seg over antallet dødsfall i bransjen og ryktene om «cowboy-virksomhet».
Han fikk med seg journalist Berit Baumberger og fotograf Kim Nygård på saken.
Under innaskjærs dykking har det dødd minst ti menn siden 2000, fire av dem er kamskjelldykkere. Det er Arbeidstilsynet som har kontrollansvar for arbeidsdykking innaskjærs.
Journalistene Berit Baumberger, Håvard Haugseth Jensen og Kim Nygård i Adressa.
Innsyn
Det siste dødsfallet er fortsatt under etterforskning, og det var derfor vanskelig for avisen å få fullt innsyn. Dokumentene fra de tre andre dødsfallene fikk de innsyn i ved hjelp av statsadvokaten. Politiet fulgte nemlig ikke opp alle avisens forespørsler, men til slutt ba statsadvokaten om å få tilsendt alle etterforskningsdokumenter, og så fikk avisen innsyn i dem på hans kontor, helt ned til obduksjonsrapporter og vitneavhør.
Baumberger forteller til Journalisten at hun fant mye hun trengte i dokumentene. Ved hjelp av disse kunne hun avkrefte en del rykter som gikk i bygda. Blant annet at en av dykkerne hadde vært medisinert da han døde. All informasjon ble godkjent for bruk av de fires pårørende.
– Annet innsynsarbeid førte også til at vi kunne slå fast at kamskjellbransjen i Nordland har operert fullstendig under radaren til Arbeidstilsynet i mange år. Tilsynet innrømmet at de burde ha visst om dette, og iverksatte tilsyn. Den ene aktøren ble stengt på dagen.
Annonse
Bevissthet rundt temaet
Baumberger forteller at da avisen begynte å jobbe med reportasjen hadde flere fagfolk allerede startet varsling om forholdene til dykkere innaskjærs.
– Da vi kom på banen var det allerede en bevissthet rundt dette. Det hjalp oss veldig. Nå vil Arbeidstilsynet endre reglene sine og jeg tror det har hjulpet at vi tok det opp. Det er gjerne lettere å si at noe er galt når du setter ansikter til problematikken.
– Hvilke etiske problemstillinger møtte dere på underveis?
– Mange ville snakke «off the record». Jeg måtte veie behovet for informasjon opp mot dette med anonyme kilder. Det var også flere som ikke ville vi skulle bruke bilder, som vi jo hadde lov til å bruke. I tillegg var det krevende at den siste ulykken var midt i en pågående etterforsking.
Fire personer er siktet etter den siste ulykken. Det er første gang at noen siktes i en slik sak fra kamskjellbransjen. Det lokale politiet har ønsket å få tilsendt alle Adresseavisens reportasjer.
Pårørende
Det å komme i kontakt med pårørende har vært vanskelig, forklarer Baumberger. Av de fire kjente avisen kun til en av familiene fra før. Én av de avdøde mennene var polsk.
De forsøkte å få innsyn hos lokalt politi, Kripos og hos polske myndigheter. Til slutt var det en liten forretning på Frøya som kjente navnet til søsteren hans. Adresseavisen fikk tak i henne på telefon.
Mange av de pårørende ga uttrykk for at det var fint å vite mer.
– Søsteren til den polske dykkeren visste verken at flere kamskjelldykkere hadde dødd eller at selskapet fikk en foretaksbot etter ulykken. Heller ikke pårørende etter den norske kamskjelldykkeren visste om at Arbeidstilsynet i sin tid anket politiets henleggelse fordi de mente mannen kunne ha overlevd dersom reglene var blitt fulgt, sier Baumberger.
Annonse
Adressa ble med dykkerne på jobb.
Lite miljø
Hun forklarer at de har vært i kontakt med rundt 30 dykkere for å forstå hvordan yrket fungerer. De ble også med noen ut på jobb for å sanke kamskjell.
– Det er små miljøer på Frøya, så det har ikke vært vanskelig å komme i kontakt med dykkere. I tillegg har vi fått hjelp fra flere fagfolk i Bergen med blant annet fagspråket.
Baumberger og fotografene jobbet med reportasjen i fire måneder. Hun beregner at det i løpet av de fire månedene har vært cirka sju uker med heltidsarbeid.
Tilbakemeldinger
Til tross for at saken kjemper om Skup-pris og er sitert i flere andre medier, har ikke journalistene kun mottatt hyggelige tilbakemeldinger.
For når det iverksettes strengere tiltak, blir det også dyrere å drive med kamskjelldykking.
Baumberger sier at hun har fått tilbakemeldinger underveis om at «det er snakk om levebrødet til folk» og «at hun ødelegger» med reportasjen.
– Det var vanskelig å stå i det til tider. Det har selvsagt ikke vært vårt ønske å «ødelegge» for kamskjelldykkerne, men å se på systemet og på reglene.
