Lørdag ble de trønderske journalistprisene delt ut. I alt åtte priser har blitt fordelt på journalister som har levert god journalistikk i året som gikk. Se de andre prisvinnerne her.
Hedersprisen var det gravejournalistene Mari By Rise og Lajla Ellingsen i Adresseavisen som stakk av med.
«Journalister som avdekker maktmisbruk og skjulte forbindelser er avgjørende for å skape et velfungerende demokrati. I en tid hvor journalistikken er under press finner juryen det spesielt viktig å løfte fram denne typen innsats. Årets vinnere av hedersprisen har markert seg med avslørende og vesentlig journalistikk i en årrekke, nå sist med serien «Gulltomtene» i Adresseavisen. Juryen ønsker å gi årets hederspris til to makeløst dyktige journalister som gjennom sitt arbeid ivaretar en helt sentral samfunnsoppgave, og som kolleger i hele Norge har mye å lære av både når det gjelder metode og pågangsmot», heter det i juryens begrunnelse.
Journalisten gjorde et lengre intervju med hedersprisvinnerne på Hellkonferansen 2016. Vi velger å publisere det igjen i kveld.
Revisjonsrapporter er gull
Det starter med en rapport. Gjerne en revisjonsrapport om det offentlige. Gjerne på noen og hundre sider. Dette er ifølge de to rutinerte graverne gull. Særlig når de «leser» det som ikke står der. Det som står mellom linjene. Slikt blir det resultater av. Sist fant de to journalistene 3.254 avvik i offentlige tilbud i Trondheim kommune.
Arbeidet er nominert til Den trønderske journalistprisen, Den store journalistprisen og Skup. Sistnevnte er de blitt ganske drevne på å nominere arbeider til. Journalisten har fått tall fra Skup-ledelsen som viser at de har vært nominert minst åtte ganger på de 14 årene de har jobbet sammen i team. Tre ganger har de fått med seg Skup-diplom hjem fra konferansen også.
Det begynte i 2001, året etter Mari By Rise begynte i Adressa. Samme året som Lajla Ellingsen fikk jobb i regionavisen.
De to forteller om en slags stormende forelskelse i starten. De jobbet non-stop og glemte at de hadde turnusfri. Og så møter de hverandre på viktige ting. Engasjement. Det har vært viktig i jobben. At de begge ønsker å gjøre en forskjell.
Trygghet i to
Vi møter dem like før de skal holde en sesjon på Hellkonferansen utenfor Trondheim. De liker å finne ut av ting sammen, forfatte og formidle.
– Det å være to er en slags dobbelt lykke. Vi har ikke hatt sjuårskrisen, men beruselsen som vi hadde i begynnelsen avtar heldigvis litt, ellers blir det slitsomt. Blant annet jobber vi annerledes sammen nå. Før satt vi alltid og skrev sammen på store saker. Satt på samme tastaturet. Det gjør vi sjelden nå.
Men det gir en trygghet å være to. De er alltid to om faktasjekken, om å lese gjennom manus og gjøre etiske vurderinger.
– Hadde vi ikke vært to om det, er det ikke sikkert vi hadde klart komme opp med de sakene vi har, sier By Rise.
– Jeg ville ikke klart det. Eller, jeg kunne sikkert klart det fra dag til dag, men ikke de lange løpene, legger Ellingsen til.
Selv om man kan få inntrykk av at de to kun fordyper seg i lange graveløp, er det likevel en nyhetsturnus som skal fylles.
Gikk bredt ut
«Helsereisene» som de to fikk Skup-diplom for oppstod som et tips da de var på kveldsvakt. I vanlig turnus. Gravingen rundt avvikene i Trondheim begynte allerede i april i fjor og var planlagt å være en del av valgdekningen.
Og så handler det om å satse stort. Laila Ellingsen mente det var interessant å sammenligne de tre største byene i Norge. De begjærte innsyn, men fikk bare Trondheim kommune med. De andre to ville ikke da begjæringene ble vurdert. Oslo i ettertid har åpnet opp. Noe de to graverne håper det nye styret i hovedstaden lever opp til.
At Trondheim så langt har vært mer åpen enn Oslo og Bergen tror de skyldes voksenopplæring. Da de for 14 år siden ba om innsyn for første gang, tok det fire måneder før de fikk medhold. Da handlet det om reiseregningene til en kommunaldirektør.
– Da var vi kjelleren og hente dokumentene selv, forteller Ellingsen.
Siden den gang er det blitt mer og mer åpent. Det handler om at de har levert mange innsynsbegjæringer. Samt at kommunen har fått inn nye mennesker som har et annet forhold til åpenhet enn sine forgjengere. Men full åpenhet har det likevel ikke vært. For i etterkant av Adressas publisering har politikere kritisert administrasjonen for ikke å ha vist dem en lignende åpenhet.
Og så handler det om tillit. De to forteller at det også har vært praktisert mer-offentlighet, som utvidet innsyn i barnevernet. Her har administrasjonen sett at journalistene har vernet om barna. Nå har Trondheim kommune fått åpenhetspris fra Kommunikasjonsforeningen. Det forplikter og kan kanskje føre til at andre byer følger etter.
Samt at det kan være til nytte for andre journalister.
– For mange journalister er gode, konkrete eksempler helt avgjørende i innsynsbegjæringer. Da tør også byråkratene å gi ut dokumentene.
Nasjonalt gjennomslag
Å drive gravejournalistikk er kostbart. Derfor er det viktig å få gjennomslag og oppmerksomhet rundt arbeidet. Å gjøre det fra Trondheim er ikke nødvendigvis en fordel, selv om det heller ikke er en ulempe om man tenker smart.
– Det er vanskeligere å få gjennomslag nasjonalt. Men vi er blitt strategiske så når vi skal finne ut av ting forsøker vi å tenke hva som kan slå gjennom nasjonalt. Det er ikke slik at selv om vi sitter i Trøndelag, ser vi bare på lokale og regionale saker.
– Vi har lyktes når vi har hatt saker vi vil gå nasjonalt med.
Noen tips
Så hvilke tips har de til de som vil dypdykke journalistisk?
○ Be om dokumentene når du kan. Ikke utsett innsyn selv om du ikke kan begynne arbeidet med en gang. Det gir en trygghet i bunnen og så mener de to det er ganske behagelig følelse å sitte med en haug dokumenter.
○ Revisjonsrapporter inneholder mye gull. Men det er enda mer gull å finne i det som ikke står i dem. Som i vedlegg. Tenk på hva som ligger bak rapportene. Vi leter bestandig etter historien bak og leser mellom linjene.
○ Vi har lært masse av Skup. Har du en dag på jobb du ikke må lage sak til i morgen, sett deg ned å lese rapportene. Det er gull i dem.
○ Vær systematisk. Som med dokumenter, mailer, datoer og så videre. Særlig i lange løp.
○ Begynn med å skrive en sak. Da har du sådd et frø og veien blir til.
○ Benytt deg av kolleger du kan støtte deg til. Vis til andre journalisters innsyn dersom du får avslag.
○ Er det noe du føler engasjement for er ikke det en ulempe, men en drivkraft. Bruk det, men vær profesjonell.
