Panama Papers, Aftenposten 3. april 2016
Journalister som jobbet med Panama Papers ble truet, overvåket og saksøkt
En meningsmåling på nett spurte om den beste måten å håndtere de «forræderske journalistene» var å sette dem i fengsel eller dumpe dem i Panama-bukten.
Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Aftenposten har samlet flere eksempler på sterke reaksjoner mot journalister etter publiseringen av Panama Papers.
Les også: Slik jobbet Aftenposten med Panama Papers
Blant annet truet myndighetene i Finland med å ransake journalistenes boliger for å få tak i deres notater og navnelister.
Journalistene i La Prensa, en dagsavis i Panama, mottok trusler fra anonyme brukere på Twitter etter publiseringen i april. En meningsmåling på nett spurte om den beste måten å håndtere de «forræderske journalistene» var å sette dem i fengsel eller dumpe dem i Panama-bukten. De måtte følges av væpnede livvakter, forkledd som Uber-sjåfører, i flere måneder før og etter Panama Papers.
I Ecuador tok president Rafael Correa til Twitter for å navngi flere journalister som hadde jobbet med sakene. Presidentens støttespillere fulgte opp med å trakassere journalistene. En svarte at man burde hudflette barbariske journalister.
Aftenposten skriver også om aviser som ble saksøkt og hacket.
– Vanlig
Den uavhengige organisasjonen Committee to Protect Journalists, som arbeider for pressefrihet, har sett på hvilke konsekvenser Panama Papers har fått for journalistene bak avsløringene.
– Dessverre har vi funnet at det er vanlig at journalister blir angrepet for å rapportere om korrupsjon. Vi vet at dette er et av de farligste områdene for journalister, sier direktør Courtney Radsch til ICIJ.
Les også: DNBs omdømme falt etter graveprosjektet Panama Papers