Metoo i mediene
Slakter metoo-dekningen:
– Systematisk overgrep
Det ble gjort publiseringer vi aldri ellers hadde gjort, sier Åsa Linderborg om metoo-høsten i Sverige.
Høsten 2017 var Åsa Linderborg kulturredaktør i Aftonbladet.
I videointervjuet over forteller hun åpenhjertig til Journalisten om hvordan det opplevdes da metoo traff svensk offentlighet, og en Aftonbladet-journalist ble stående i begivenhetenes sentrum.
Noen måneder senere skulle Linderborg være sentral i Aftonbladets dekning rundt anklager mot teatersjef Benny Fredriksson, som senere tok sitt eget liv.
I dag ser hun svært kritisk på hvordan mediene i Sverige håndterte metoo: Hun kaller den svenske dekningen for et systematisk overgrep, som også handlet om trafikktall og økonomi.
– Samtlige mediehus endret sine journalistiske rutiner. Vi gjorde publiseringer som vi aldri ellers hadde gjort, og vi gjorde det i den gode saks navn, sier Linderborg.
– I revolusjonens navn slapp vi opp hele regelverket, for vi ville vise at vi stod på rett side av denne revolusjonen.
Dette er tredje episode i Journalistens videoserie om metoo i mediebransjen.
Denne høsten er det fem år siden metoo tok verden med storm. I november samme år postet Aleksander Schau 24 twittermeldinger om seksuell trakassering, vold og overgrep i den norske kultur- og medieverdenen. Det ble startskuddet for måneder med selvransakelse og lovnad om bedring i en bransje som ikke har til vane å sette søkelyset på seg selv.
Men hvilke konsekvenser hadde dette oppgjøret for mediebransjen? Hvordan var det å stå i mediedekningen som varsler, og hvordan var det å jobbe redaksjonelt med de krevende sakene? Hva skjedde egentlig med metoo i Sverige og Danmarks mediebransjer, og hvordan er ståa nå, fem år senere?
Vi har gjort et dypdykk i månedene og årene som fulgte hashtaggen #metoo.