Tidligere klubbleder Håkon Letvik skrev under sluttavtale etter 35 år i Aftenposten

Oppdatert med kommentar fra Aftenposten-sjef Espen Egil Hansen

På et allmøte i Aftenposten torsdag informerte ledelsen om at 17 av 21 ansatte i alderen 59 til 61 år har søkt og fått innvilget Avtalefestet pensjon (AFP), som betyr at de fratrer når de fyller 62  år. Fristen for å søke sluttavtale med AFP gikk ut i dag, torsdag 29. september.

– Men noen av de 21 har fått utsatt frist, sier lederen av Aftenpostens Redaksjonsklubb, Frank Lynum, til Journalisten.

Han er bekymret over situasjonen, etter at kun 2 personer har søkt om det andre frivillige tiltaket: sluttpakker. 15. september ble det kjent at Aftenposten skal spare opptil 100 millioner kroner og må fjerne 40 stillinger i redaksjonen. Det vil si hver femte redaksjonelle stilling.

Les også: Aftenposten må kutte 40 stillinger

Dårlig magefølelse

– Det står fortsatt igjen mye. Magefølelsen min varierer fra uke til uke, men nå ser det vanskelig ut å løse nedbemanningen gjennom frivillige tiltak. Jeg frykter at vi går inn i en veldig tung periode framover, en periode med styrt nedbemanning. Det er fortsatt et lite håp, for det er en uke til fristen for å søke sluttpakke går ut. Vi har sett tidligere at mange søker helt opp mot deadline, sier Lynum.

Aftenpostens ledelse besluttet nylig å utsette fristen for å søke om ordinære sluttpakker til neste torsdag, 6. oktober. Det blir dermed selve D-dagen i Aftenposten.

Dersom man ikke kommer i mål med dette, vil bedriften gjennomføre en styrt nedbemanning.

– Det er vanskelig å forutse hvor mange flere søknader som kommer siste uken. Men det er så stor avstand at det i dag ser mørkt ut når det gjelder å komme i mål med frivillighet, sier Aftenpostens sjefredaktør og administrerende direktør Espen Egil Hansen til Journalisten.

Aftenposten hadde store nedbemanningsrunder i 2009 og 2012, og en mindre runde i 2014. I 2012 måtte 150 av 600 ansatte i avishuset gå, 55 av dem redaksjonelle medarbeidere. Aftenposten har i dag 200 redaksjonelle medarbeidere, inkludert ledere. Aftenpostens Redaksjonsklubb har 178 medlemmer.

Se Journalistens dekning av Aftenposten her

Får med 20 prosent lønn

De som har fått innvilget sluttavtale med AFP - det vil si ansatte som er født i 1955 og 1956 - får med seg 20 prosent lønn fra fylte 62 år til de oppnår ordinær pensjonsalder ved 67 år.

Da detaljene om nedbemanningen ble kjent 15. september sa Lynum til Journalisten at han var glad for løsningen med AFP og lønn på toppen.

– Det er ikke helt vanlig lenger å få til et slikt tilbud andre steder i norsk arbeidsliv, poengterte Lynum.

Blant de som har søkt og fått innvilget førtidspensjon finner vi Håkon Letvik (60). Han har vært ansatt i Aftenposten i 35 år, siden de gylne 80-årene, og var leder av redaksjonsklubben i ti år fra 1997 til 2007. I løpet av disse årene ledet han klubben gjennom fire nedbemanningsrunder.

Nå har han ikke samvittighet til å holde på jobben sin lenger, forteller Letvik til Journalisten. Han underskrev avtalen onsdag, dro på langhelg til Berlin og gikk dermed glipp av dagens allmøte.

– AFP-avtalen er mitt lille bidrag til å løse problemet med en nedbemanning på 40 personer. Mange er bekymret og presset øker på folk for at flere skal ta sluttpakke. Flere har som meg hatt søvnproblemer i flere netter, i denne runden. Det handler jo om framtiden og eksistensen til folk, så dette har også en stor menneskelig side, sier Letvik.

Han forteller at han fikk et slags flashback fra de fire nedbemanningsrundene og de mange menneskeskjebnene han fikk tett på livet som klubbleder. Alt kom opp på nytt. 

– Et godt tilbud

Han frykter ikke at AFP-ordningen skal bli endret de kommende årene, selv om politikerne skulle ha lyst til det. Det er partenes egen avtale, påpeker Letvik.

– Det er et godt tilbud. Jeg kan fortsette med å jobbe med andre ting når jeg slutter i Aftenposten 1. april 2018.

Letvik forteller at han ville ha slitt med dårlig samvittighet dersom han ikke hadde slått til på AFP-tilbudet.

– For egen del vil jeg ha problemer med å komme på jobb og vite at andre dyktige, hyggelige kolleger risikerer å få sparken, mens jeg kunne sittet trygt i det økonomisk og eventuelt også ha jobbet andre steder. Da ville jeg hatt problemer med å se meg selv i speilet.

– Men er det et tankekors for deg som mangeårig tillitsvalgt at det er de eldste medarbeiderne som ser ut til å ta ansvar og slutte?

– Det er et dillemma. På den ene siden er det førtidspensjonistene som har reddet oss i tidligere nedbemanningsrunder. Men i forhold til at kolleger på 55 år med null muligheter i et veldig vanskelig jobbmarked i mediebransjen - eller yngre medarbeidere -  skal sendes ut i arbeidsledighet, så er dette et luksusproblem. Det er helt annerledes og vanskeligere enn i nedbemanningsrundene jeg ledet da jeg var klubbleder.

Stor bekymring

Letvik legger til at han ser med bekymring på hvilken belastning nedbemanningen er for kolleger som han har jobbet med i opptil 35 år.

– Det er sørgelige tider i bransjen vår. Ingen føler seg trygge. Det er en menneskelig side her som jeg synes ledelsen bryr seg for lite om. Det er et skuespill når vi blir bedt om å skrive våre egne CVer for å synliggjøre kompetansen vår, slik at vi kan søke på våre egne jobber. Den kompetansen burde ledelsen kjenne godt etter at folk har vært ansatt i Aftenposten i flere tiår. Dette er jo for å forberede styrte sluttpakker, eventuelt oppsigelser og ikke noe annet. Å tro noe annet vil være blåøyd. Det burde man ikke være tidligere klubbleder for å forstå.

Letvik er glad for at han fikk med seg de såkalte gullårene i Aftenposten. Han har fått reist i over 30 land og har opplevd svært mye spennende, forteller den tidligere klubblederen.

– Også derfor synes jeg det er best nå at de yngre får sjansen til å fortsette i jobbene sine.

Styrte sluttpakker

På allmøtet torsdag var det naturlig nok interesse blant de ansatte for å høre hva som vil skje i en eventuell runde med styrte sluttpakker.

– Det ser til å kunne bli en omfattende runde. De ansatte stilte spørsmål om definering av kompetanse og innplassering i en ny organisasjon, hvem som får bli med videre og ikke. Et annet viktig tema er risikoen for at ledelsen avviker fra ansiennitetsprinsippet. Det står i Hovedavtalen at ansiennitet skal være hovedkriteriet under nedbemanning, og at det skal særskilte grunner til for å fravike det. Det er viktig at ledelsen gjør en ordentlig jobb med den utvelgelsen og ikke forhaster seg. Det kan potensielt skape mye bråk i etterkant, i verste fall med arbeidsrettssaker, sier klubbleder Lynum.