Livet etter sluttpakke: Skiftet ut Se og Hør-kjendiser med Frp-politikere

Arne Petter Lorentzen (29) forlot Se og Hør med sluttpakke i desember i fjor. Han hadde allerede ny jobb på hånden, som kommunikasjonsrådgiver i Fremskrittspartiets stortingsgruppe. Det var andre gang han gjorde et såpass uvanlig valg, sett i lys av journalisters tradisjonelt langt mer venstreorienterte partipreferanser.

Lorentzen startet journalistkarrieren som frilanser i Moss Dagblad i 2001. Han skiftet beite og ble generalsekretær i Fremskrittspartiets Ungdom i 2007 og jobbet deretter med interninformasjon i partiet inntil han ble ansatt i Se og Hør i mai 2009.

– Jeg hadde det fantastisk morsomt i Se og Hør, så det var med tungt hjerte jeg sluttet. Men jeg var gjennom fem-seks nedbemanninger, og det blir man preget av. Mediebransjen er inne i en stille revolusjon, og den er nok liv laga igjen når man knekker koden med å tjene penger på nett, sier Lorentzen.

Få - hvis noen - norske mediebedrifter har gjennomført en så dramatisk nedbemanning som ukebladkonsernet Aller Media. Fra 2009 til utgangen av 2015 – i motvind på leser- og annonsemarkedene - ble antall medlemmer av redaksjonsklubben redusert fra om lag 190 til drøyt 40.

Livet etter sluttpakke

I en serie artikler ser Journalisten på livet etter sluttpakke. Vi startet med VG og fortsatte med Vestlandets storavis, Schibsted-kollega Bergens Tidende. I kommende artikler tar vi for oss NRK og TV 2 og hodejegeres betraktninger om mulighetene for journalister på jobbjakt.

Les tidligere artikler i serien Livet etter sluttpakke:

Tok sluttpakke i VG - valgte jobb i en annen nedgangs­bransje

Ville ikke være journalist lenger – fikk ny jobb i fagforbund

Redaktøren mener BTs journalister er mer attraktive enn de tenker over

Stadig nye runder

Redaksjonsklubben i Aller Media har ingen oppdatert statistikk over hva som har skjedd videre med de mange som har takket ja til sluttpakke og Avtalefestet pensjon (AFP) med etterlønn de siste årene. I mai 2014 gjaldt nedbemanningen 45 personer og i mai 2015 nye 28 ansatte, de fleste av dem redaksjonelle medarbeidere. I november i fjor kom en ny kuttrunde der målet var 45-65 årsverk, fordelt likt mellom Aller Media, Dagbladet og DB Medialab.

Les også: Går av som klubbleder i Aller – har sett 150 kolleger miste jobben

– Noen fortsetter i yrket, noen går over til innholdsmarkedsføring, noen til kommunikasjonsbransjen, noen har startet med helt andre ting, sier lederen av redaksjonsklubben i Aller Media, Sonja Nordanger.

I dag er det 47 medlemmer av redaksjonsklubben, etter at noen nye har kommet til i det siste.

Lorentzen trodde overgangen fra journalistikk til kommunikasjon skulle bli tøffere. Samtidig er han ikke enig i inntrykket av at forholdet mellom Frp og journalister er så dårlig som mange kan ha inntrykk av.

– Forholdet mellom oss i stortingsgruppen og mediene er veldig bra. Journalister er hyggelige hvis man er hyggelig mot dem.

Alternative yrker

En rekke tidligere Aller-medarbeidere har funnet seg alternative leveveier. Kjersti Ofstad Drager (32), tidligere journalist i Se og Hør, har startet eget byrå som jobber med innholdsmarkedsføring og tjenester innen sosiale medier. Hun samarbeider med tidligere frilansjournalist Astrid Dyson. Dermed ble byrået kalt dyson.drager.

– Den største overgangen for meg har vært at man ikke er garantert lønn hver måned. Det er opp til deg selv om det kommer inn penger. Det skaper en viss usikkerhet, ved at du må prestere. Det er også en positiv opplevelse fordi det holder deg på tå hev. Hittil har det gått bra og følelsen av å jobbe for noe eget er verdifull, sier Drager.

Tone Skipa (41) sluttet som skjønnhetsansvarlig i KK og Henne 31. mai. Hun benytter sluttpakkeperioden til å etablere bloggen Beauty by Tone Skipa.

– Men jeg er også i full sving som frilansjournalist, sier Skipa til Journalisten.

Toril Haugen (45) er tidligere grafisk designer i Aller Media. De siste fem årene jobbet hun i Se og Hør. Nå utdanner hun seg til sykepleier.

– Jeg følte at jeg stagnerte karrieremessig i Aller Media. I sykepleieryrket får man seg uansett jobb, det er en trygg bransje. Men jeg ser ikke for meg at jeg velger fast jobb som sykepleier. Jeg akter å fortsette å jobbe som grafisk designer på si.

Gikk bak murene

Åse Maria Sommerset Haugen (50) jobbet i Se og Hør i 17 år som reprotekniker og grafisk designer. Ved utgangen av 2014 tok karrieren hennes en overraskende vending. Da tok hun sluttpakke fra mediehuset og er nå i ferd med å utdanne seg til fengselsbetjent.

– Jeg følte at jeg egentlig ikke hadde noe valg da nedbemanningsrunden i 2014 kom. Jeg regnet med at jeg enten ville gå i den runden eller i neste, og at jeg i hvert fall ikke kom til å bli der til jeg ble pensjonist. Det var mange med lang ansiennitet i Se og Hør.

Derfor konkluderte Haugen med at tiden var inne til å gjøre noe nytt. Ideen om å søke på Fengselsskolen, som formelt heter Kriminalomsorgens utdanningssenter, kom tilfeldig.

– En som selv er utdannet fengselsbetjent tipset meg om å søke skolen. Jeg slengte inn en søknad og tenkte at “Jeg kommer sikkert ikke inn, jeg er for gammel”. Men det gjorde jeg, etter intervju og fysisk og skriftlig opptaksprøve.

Utdannelsen er toårig, med lønn underveis. Etter et semester med skoleundervisning har Haugen nå vært ett år i praksis ved Ullersmo landsfengsel, kombinert med skole. Et semester med kun skole gjenstår, før et obligatorisk praksisår.

Champagneboble

– Er forventningene dine innfridd?

– Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente, og det har vært en stor overgang. Men det er absolutt veldig spennende, og noe totalt annet enn det jeg har gjort før. Jeg skjønner at jeg befant meg i en champagneboble i Se og Hør. Jeg har lært utrolig mye, både om meg selv og om mennesker generelt. Jeg skulle egentlig ønske at jeg hadde gjort noe liknende tidligere.

Haugen regner med at jobbutsiktene er betydelig bedre som utdannet fengselsbetjent enn i dagens mediebransje.

Birte Aartun (54), som sa opp jobben som håndarbeidsjournalist i Allers i 2013, har startet egen garn- og strikkebutikk i Drammen. Den har hun kalt Fryktelig fint.

– Jeg ble rett og slett lei av maset med stadig kortere deadlines, sier hun til Journalisten.

Aartun fikk jobb som designer for Du Store Alpakka, men mistet den etter halvannet år. Deretter søkte hun forgjeves på en rekke jobber, og valgte til slutt å låne penger for å starte for seg selv.

– Nød lærer naken kvinne å starte garnbutikk, slår hun fast med et smil.