Aftenbladet - alene i verden? Schibsted svarer på kritikk

Siste innlegg i debatten om Stavanger Aftenblads fortid og fremtid kom fra Erlend Skarsaune, klubbleder for journalistene i Aftenbladet. Underteksten i Skarsaunes innlegg er at Aftenbladet hadde klart seg bedre uten Schibsted som eier, eller kanskje uten eiere i det hele tatt. Forståelsen er antakelig at Schibsted stikker av med penger som Aftenbladet kunne brukt på å slippe å kutte kostnader og gjøre omlegginger.

LES OGSÅ: Rapport fra slaktehuset Aftenbladet

La oss si at vi var en skrivemaskinprodusent med penger på bok som så at datamaskinene

gjorde sitt inntog i samfunnet. Salget gikk kraftig ned og underskuddet nærmet seg. Hva skulle vi gjort? Bruke sparepengene for å kunne drive som før, eller redusere den tradisjonelle virksomheten, satse på omlegging, og bruke både sparepenger og frigjorte midler fra den gamle driften til å bygge for fremtiden?  Det første er en solnedgangsstrategi,  og Schibsted ønsker ikke å styre sine mediehus mot solnedgangen.

Vi vet at Skarsaune og journalistene i Aftenbladet ønsker omstilling og digitalisering, men de ønsker også, naturlig nok, at vi skal gjøre dette uten å redusere antallet journalister. Det er ikke mulig å gjennomføre den transformasjonen vi nå er inne i uten å redusere kostnadene i den tradisjonelle driften. Det går dessverre også ut over journalistene.

Les også: Gi oss en forklaring, Schibsted!

                Schibsted for eller mot Aftenbladet

Men kunne ikke Aftenbladet ha gjort dette selv, uten Schibsteds innblanding? Kanskje kunne de det med gårdagens utfordringer, men ikke slik verden ser ut nå. Hovedutfordringen er de enorme teknologiske investeringene som må til for å modernisere de tradisjonelle mediebedriftene. Dette er et spørsmål om riktig kompetanse, like mye som det er et spørsmål om penger. I tillegg til utviklerne her hjemme, har Schibsted teknologimiljøer i Stockholm, London, Krakow og Barcelona. Markedet for de beste teknologihodene er internasjonalt, og i kampen mot gigantene holder det ikke med de nest beste.

Schibsteds nye mediaplattform vil blant annet hjelpe våre mediehus med å tilby publikum bedre innholdsopplevelser, mer relevant og rikere innhold, enda mer tilpasset de ønskene og behovene den enkelte har for å holde seg oppdatert. Slik vil vi at både Aftenbladet og de andre mediehusene våre skal få muligheten til å tilby brukeropplevelser i den internasjonale

elitedivisjonen uten å måtte foreta alle de nødvendige teknologiske løftene hver for seg. Noe annet er ikke godt nok, i en verden der vi hver dag måles mot de aller beste. På samme måte jobber vi med utvikling av nye løsninger for annonsørene våre. Vi utvikler nye produkter og tjenester som både blir synlige under de tradisjonelle merkevarene og som nye merkevarer.   

Kostnadene ved en slik omlegging og investering er selvsagt store og er bare mulig i et spleiselag. I Schibsted har vi nå 300 teknologer som jobber for de sju mediehusene våre, Aftenbladet inkludert. Vi kjenner ikke til noen tradisjonelle mediebedrifter i verden som kan gjøre slike omstillinger alene. Vi kjenner heller ikke til noen som ikke er tvunget til å redusere kostnadene sine betydelig for å få dette til, med et mulig unntak for noen av de statsfinansierte mediebedriftene.

Store anerkjente mediehus som Washington Post, New York Times og Guardian har gått i et tett kompaniskap med Facebook for å finne nye veier ut til brukerne og nye inntekter. I Schibsted er vi mer forbeholdne til en slik strategi. Vi gjør også forsøk med et samarbeid med Facebook, men ønsker ikke å legge hele den forretningen som må til for å produsere god journalistikk i hendene på de amerikanske gigantene.

I Norge tror vi at vi skal klare å bygge et godt alternativ til kompaniskap med Facebook og Google. Dette gjør vi ved å se mediehusene, Finn.no og vekstselskapene i sammenheng. For å si det i bransjens eget språk så jobber vi med å bygge et nasjonalt økosystem som kommer både lesere og annonsører til gode. Det er dette Aftenbladet er en del av.

Vi legger ikke skjul på at den omstillingen vi nå er midt inne i er smertefull for mange. Vi sier heller ikke at vi har skråsikre svar på alle de veivalgene vi kommer til å stå overfor. Vi er bare helt sikre på at løsningen ikke er å stå i ro.