Sjefredaktør Lars Helle i Stavanger Aftenblad. Foto: Jan Inge Haga
Sjefredaktør Lars Helle i Stavanger Aftenblad. Foto: Jan Inge Haga

I Stavanger Aftenblad ser Lars Helle lys i tunnelen

Andelen inntekter fra abonnement fortsetter å vokse i Stavanger Aftenblad.

Publisert Sist oppdatert

Fredag legger Schibsted fram resultatregnskapet for tredje kvartal. Ved forrige rapportering, per halvåret i inneværende år, var inntektene fra abonnementer i Schibsted-eide Stavanger Aftenblad for første gang større enn annonseinntektene.

Brukerinntekter viktigst

Sjefredaktør Lars Helle ser den trenden fortsetter. Før kvartalstallene blir kjent, sier han at Aftenbladet neppe har det bedre eller verre enn andre i mediebransjen, og at fallet i annonsemarkedet fortsetter. Men:

– Det er utrolig gledelig å se vekst i abonnementsmassen for tiden. Jeg ser visse lyspunkter i det ikke alt for fjerne, sier Helle til Journalisten.

– Situasjonen er ok.

Helle sier den lysere stemningen skyldes at han ser forretningsmodellen gradvis forandre seg fra i stor grad å være annonsefinansiert til å være brukerfinansiert. Han forteller at inntektene i mange år fordelte seg med 70 prosent fra annonser og 30 prosent fra abonnement. Per første halvår var fordelingen 49 prosent fra annonser og 51 prosent fra brukerne.

– Det er en trend som vil fortsette.

– Vi må over på en annen forretningsmodell der vi baserer oss på andre inntekter enn fra annonser. Og vi ser at det virker. Opplaget har økt rundt åtte prosent fra samme tid i fjor. Vi er i ferd med å tilpasse oss den nye forretningsmodellen.

– Er abonnentene fullt betalende eller abonnenter som er kommet inn på tilbud?

– Vi har mange kampanjer som virker. Men vi ser at abonnentene er yngre enn før, at de blir lengre inne og at de viser digital betalingsvilje. De forteller at de ikke kan klare seg uten lokale nyheter. De vil ikke ha papir, men digital tilgang.

LES OGSÅ: VGs digitale omsetning øker igjen

Mikrobetaling ingen redning

Redaktøren sier det er viktig at mediene også finner andre inntektsstrømmer, men mikrobetaling, som avisen inntil videre har avsluttet en test av, er ikke en av dem.

Mikrobetaling vil ikke redde mediebransjen fordi det er snakk om minimalt med inntekter. De som bruker mikrobetaling vil bare inn for én sak. Det er et ok tilbud å gi, men mikrobetaling har ikke noe å si for forretningsmodellen. Og så vil jeg føye til at det er en grunn til at Netflix og Spotify ikke har mikrobetaling.

Helle sier Aftenbladet la bak seg tunge prosesser med nedbemanning og outsourcing av markedsfunksjoner i vår. Konsernkollegene i Bergens Tidende gjorde det samme. Nylig kom Aftenposten i havn med en nedbemanning av 39 årsverk i redaksjonen uten å gå til oppsigelser.

Ikke nye kuttbehov nå

I Stavanger ser Helle ikke behov for ytterligere nedbemanning de kommende månedene, men han vil ikke si at det ikke kan skje igjen.

– Vi i mediebransjen må alltid omstille oss. Jeg kommer aldri til å si at vi ikke lengre trenger å nedbemanne. Det kan være det kommer en ny smell rundt neste sving.

Når det gjelder journalistikken utvidet Aftenbladet gravegruppen fra 3 til 5 tidligere i høst. I helgen hadde avisen et omfattende rigg på Kielland-ulykken, og Helle sier det er flere prosjekter i pipelinen.

Samtidig minner han om at det er viktig at ikke hverdagsjournalistikken glemmes.

– Det er viktig at hverdagsjournalistikken fungerer fordi den er grunnlaget for resten. Enten det er snakk om at Bryne rykker ned eller en kommunesammenslåing. Det må vi få med oss.

Les mer om Schibsteds kvartalstall på Journalisten fredag morgen.

Powered by Labrador CMS