VGs digitale omsetning øker igjen

Kvartalstallene til Schibsted fra tredje kvartal viser at VGs omsetning digitalt øker med ti millioner kroner, sammenlignet med samme tid i fjor til 160 millioner for kvartalet isolert. Men den samlede omsetningen faller i kvartalet med 41 millioner kroner til 401 millioner. Mediehuset leverer et driftsoverskudd på 66 millioner kroner i kvartalet, noe som gir en driftsmargin på 16 prosent.

Gjennom årets tre første kvartal har VG omsatt for 1,25 milliarder kroner. En tilbakegang på nesten 100 millioner sammenlignet med samme tid i fjor. Den digitale omsetningen var på 464 millioner ved utgangen av september. Det er 21 millioner kroner svakere enn ved samme tid i fjor.

– Vi har hatt et par måneder hvor vi har gjort det annonsemessig bedre enn fjoråret, og er brukerinntektene også med går VG+ signifikant bedre enn på tilsvarende periode i fjor, sier Torry Pedersen til Journalisten.

Han forteller at VG+ i natt passerte 93.000 abonnenter.

Driftskostnadene i VG er ifølge kvartalsrapporten redusert med 9 prosent. Dette bidrar til den gode marginen.

– Ja, det er riktig. Vi har redusert kostnadene, som du vet faller også papiropplaget til VG, vi klarer ikke kompensere dette med prisjusteringer og da må tilpasse virksomheten.

VGs opplag på hverdager var på 95.284 eksemplarer. Det er i overkant av 10.000 færre eksemplarer enn ved samme tid i fjor. Søndagsutgaven har i samme periode falt med i overkant av 19.000 aviser til 83.483 eksemplarer. Pedersen forteller at sistnevnte fortsatt er lønnsom.

– Det er fortsatt slik at opplaget faller betydelig.

Bedre bunnlinjene i regionene

Også regionavisene har oppsving i den digitale omsetningen i kvartalet. De fire regionavisen hadde i kvartalet isolert digitalomsetning på 139 millioner kroner, 11 millioner mer enn ved samme tid ifjor. Samtidig faller den samlede omsetningen med 56 millioner kroner til 658 millioner i kvartalet.

De fire avisene leverer sammen et driftsoverskudd på 30 millioner kroner. Hvilket er åtte millioner bedre enn tredje kvartal i fjor. Samlet for året så langft har avisene omsatt for 2,1 milliarder kroner. 200 millioner lavere enn ved utgangen av september i fjor.

De digitale inntektene økte med 31 millioner i perioden til 437 millioner.

LES OGSÅ: I Stavanger Aftenblad ser Lars Helle lys i tunnelen

Digitale brukerinntekter utvikler seg ifølge rapporten å vise positivt. I begynnelsen av oktober hadde de fire mediehusene 100.000 rene digitale abonnenter.

Driftsmarginen var 5 prosent i kvartalet, opp fra 3 prosent ved samme tid i fjor. Også i de fire mediehusene er kostnadene redusert med 9 prosent.

Kvartal mot kvartal er Aftenpostens opplag på hverdager opp. Det samme er opplaget til Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. Stavanger Aftenblad har en økning på 72 eksemplarer år mot år, mens sammenlignet med samme periode i fjor har opplaget til de to andre avisene falt med henholdsvis 2.400 og 19 aviser.  Bergens Tidende har i perioden begynt å trykke i underkant av 500 færre eksemplarer.

Eksplosivt i Aftenposten

På søndag har Aftenpostens opplag falt fra 208.382 eksemplarer til 204.607 aviser. Sjefredaktør Espen Egil Hansen sier til Journalisten at trenden på abonnementssiden er likevel snudd, takket være den digitale utviklingen.

– Det har skjedd en nærmest eksplosiv utvikling når det gjelder abonnement. Vi vokser med ti prosent uke mot uke sammenlignet med fjoråret. Vi har brutt 17 år med opplagsfall, ikke bare stoppet det, men snudd til sterk vekst.

Fra første til tredje kvartal i år øker opplaget med i underkant av 300 eksemplarer. Men en liten dump midt på året.

Hansen forteller at det var i fjor sommer Aftenposten knakk koden og fikk metoden til hvordan å selge abonnement basert på journalistikken til å sitte. Halvparten av de digitale abonnentene Aftenposten nå har, har aldri abonnert på avisen tidligere.

– Det er oppsiktsvekkende bra. Det har forbløffet oss. De er yngre og utenfor vår kjerneregion på Østlandet, og de er i større grad kvinner.

Sjefen er optimist og har troen på at utviklingen vil fortsette i en slik retning.

Mens annonseinntektene utgjorde 70 prosent av omsetningen for sju år siden er situasjonen snudd på hodet. I dag er det brukerinntektene som står for en slik andel.

– Vi er under press, men er i pluss og vel så det. Men marginen vår er under press. Hovedgrunnen til det er annonser på papir, og da spesielt rubrikk.

Brått fall i Sverige

Også i Aftonbladet økte den digitale omsetningen i tredje kvartal. Den svenske storavisen omsatte på det digitale området for 199 millioner svenske kroner i kvartalet isolert, det er en forbedring på 23 millioner fra samme tid i fjor. Totalt omsatte Aftonbladet for 464 millioner kroner. En tilbakegang på 7 millioner svenske kroner. Aftonbladet leverte et driftsoverskudd på 61 millioner kroner i kvartalet, 2 millioner lavere enn ved samme tid i fjor. Driftsoverskuddet så langt i år er på 170 millioner svenske kroner, 2 millioner bedre enn i fjor.

I Svenska Dagbladet økte omsetningen med 2 millioner svenske kroner til 218 millioner. Svenskan har omsatt for 691 millioner kroner ved utgangen av september og har så langt i år et driftsoverskudd på 51 millioner kroner. Det er en økning på 15 millioner fra samme tid i fjor. I tredje kvartal hadde Svenska Dagbladet et driftsoverskudd på 18 millioner kroner, 13 millioner enn ved samme tid i 2015.

I de to svenske storavisene Aftonbladet og Svenska Dagbladet faller opplaget. Løssalgsavisen Aftonbladet mistet langt flere eksemplarer fra opplaget enn VG med en tilbakegang på 23.900 aviser til 98.835 eksemplarer. I Svenskan klarte de ifjor å snu opplagsfallet i fjerde kvartal og hadde positiv utvikling inn i første kvartal i år, men har siden falt igjen. Sammenlignet med samme tid i fjor er opplaget på 148.500 aviser, 2.000 færre enn ved samme tid i fjor.

Rubrikkvekst

Konsernet Schibsted omsatte for like under 3,8 milliarder kroner i perioden. Det er en økning på 125 millioner fra samme tid i fjor. Driftsoverskuddet var på 392 millioner kroner før skatt. For året akkumulert omsatte Schibsted for 11,8 milliarder. Det er økning på 625 millioner kroner fra samme tid i fjor.

Rubrikk i Norge omsatte fra juli til september for 174 millioner kroner og best i Schibsteds rubrikk-klasse. Det er en liten økning fra samme tid i fjor. I Sverige omsatte de for 146 millioner kroner, opp ti millioner fra fjorårets tredjekvartal, mens rubrikk internasjonalt omsatte for 167 millioner. En vekst på 24 millioner.

For året akkumulert er omsetningen i Norge svekket med 5 millioner kroner til 520 millioner. I Sverige er veksten til gjengjeld kraftig med en økning på 82 millioner kroner til 436 millioner. Schibsteds internasjonale rubrikksatsinger omsatte for til sammen 503 millioner kroner, en økning på 67 millioner.