Gravejournalist Tarjei Leer-Salvesen reagerer på at kommunikasjon om endringer i offentlighetsloven er hemmelig

Siri Gedde-Dahl forventer å få informasjon så snart som mulig.

Publisert Sist oppdatert

Paragraf 1 i offentlighetsloven (se faktaboks) er godt kjent for de fleste journalister. Særlig for innsynsforkjemper Tarjei Leer-Salvesen, som til daglig er gravejournalist i Fædrelandsvennen og medlem av Offentlighetsutvalget.

Leer-Salvesen har gjennom de siste årene sørget for å åpne opp postjournalene i offentlige virksomheter. 

LES OGSÅ: Nå er ti millioner dokumenter søkbare på innsyn.no, men Tarjei Leer–Salvesen har ikke tenkt å gi seg med det 

For et år siden fikk den erfarne gravejournalisten fast jobb i sørlandsavisen for å styrke mediehusets arbeid med undersøkende journalistikk. Å bruke offentlighetsloven for å få innsyn, er det viktigste verktøyet han har.

Tarjei Leer-Salvesen reagerer på at regjeringen velger å holde diskusjoner om offentlighetsloven hemmelig. Arkivfoto: Martin Huseby Jensen
Tarjei Leer-Salvesen reagerer på at regjeringen velger å holde diskusjoner om offentlighetsloven hemmelig. Arkivfoto: Martin Huseby Jensen

Da Leer-Salvesen kom over dokumenter som handler om  «mulige endringer i offentlighetsloven» på Offentlig elektronisk postjournal (OEP), ba han derfor om innsyn. Brevvekslingen var sendt mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Justis-og beredskapsdepartementet. På Facebook uttrykker han sin overraskelse da svaret på innsynsbegjæringen ble avslag. Flere pressefolk og advokater er enig med Leer-Salvesen i at avslaget var overraskende.

– Jeg er bekymret når de vil føre den diskusjonen i fred bak lukkede dører. Jeg håper at de så snart som mulig vil vise åpenhet om hva denne prosessen er for noe. Fordi det påvirker arbeidet mitt, sier Leer-Salvesen til Journalisten. 

Departement ble oversvømmet av innsynskrav

Leder for Offentlighetsutvalget, Siri Gedde-Dahl, har fått med seg at det har vært kommunikasjon om

Offentlighetslovens paragraf 1

«Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon». 

offentlighetsloven.

– Vi prøver å få greie på hva som skjer. Vi forventer at vi får informasjon så snart som mulig hvis regjeringen planlegge å fremme endringer i offentlighetsloven, sier Gedde-Dahl, som har ledet Pressens offentlighetsutvalg siden 2012. 

LES OGSÅ: Siri Gedde-Dahl går fra Kapital til Dagbladet

Fra nyttår byttes Offentlig elektronisk postjournal ut med elinnsyn, som skal effektivisere tjenesten. Flere jurister og pressefolk har uttrykt bekymring for at den nye tjenesten vil føre til mindre innsyn. I september i år kunne Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) melde om at et departement skal ha blitt oversvømmet av innsynsbegjæringer fra en enkelt adresse. Det forårsaket unormalt stort arbeid. For å kunne håndtere innsynskravene, satte Difi en midlertidig begrensning på ti dokumenter per innsynskrav. Begrensningen er nå fjernet. 

LES OGSÅ: Om et halvår byttes OEP ut, det skaper bekymringer

– Dette handler mest om holdninger

Journalisten har kontaktet Justis-og beredskapsdepartementet for å få svar på hvorfor kommunikasjonen knyttet til offentlighetsloven er hemmelig. Vi har ikke fått konkrete svar på våre spørsmål. Blant våre spørsmål er om det ikke er paradoksalt at diskusjoner knyttet til offentlighet er unntatt, nettopp offentlighet.  

Senior kommunikasjonsrådgiver Raheela Chaudhry i departementet svarer likevel per epost generelt på vår henvendelse: 

«Alle utkast til høringsnotater som forberedes i departementene, og som angår endringer i lov eller forskrift, sendes normalt på foreleggelse til berørte departementer («departementsforeleggelse») før en eventuell alminnelig høring. Departementsforeleggelsen bidrar til samordning og intern kvalitetssikring av innholdet i utkast til høringsnotater før disse ferdigstilles. Det blir normalt ikke gitt innsyn etter offentleglova i slike utkast til høringsnotater. Det har ikke vært grunn til å vurdere spørsmålet annerledes av den grunn at det dreier seg om mulige endringer i offentleglova. Innholdet i et endelig høringsnotat vil bli kjent ved at det legges ut for alminnelig høring. Fremgangsmåten både for departementsforeleggelser og alminnelig høring er regulert i utredningsinstruksen punkt 3.2 og 3.3.» 

Leer-Salvesen mener loven gir utstrakt rom for å utvise skjønn dersom det er ønske om det.

– Dette handler om mer enn juridiske tolkninger. Jeg mener at dersom regjeringen ønsker å være åpne om prosessen rundt endringer av offentlighetsloven, så er det et valg de kan og bør ta. Dette handler mest om holdninger.