Siri Gedde-Dahl forventer å få informasjon så snart som mulig.
Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Paragraf 1 i offentlighetsloven (se faktaboks) er godt kjent for de fleste journalister. Særlig for innsynsforkjemper Tarjei Leer-Salvesen, som til daglig er gravejournalist i Fædrelandsvennen og medlem av Offentlighetsutvalget.
Leer-Salvesen har gjennom de siste årene sørget for å åpne opp postjournalene i offentlige virksomheter.
For et år siden fikk den erfarne gravejournalisten fast jobb i sørlandsavisen for å styrke mediehusets arbeid med undersøkende journalistikk. Å bruke offentlighetsloven for å få innsyn, er det viktigste verktøyet han har.
Da Leer-Salvesen kom over dokumenter som handler om «mulige endringer i offentlighetsloven» på Offentlig elektronisk postjournal (OEP), ba han derfor om innsyn. Brevvekslingen var sendt mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Justis-og beredskapsdepartementet. På Facebook uttrykker han sin overraskelse da svaret på innsynsbegjæringen ble avslag. Flere pressefolk og advokater er enig med Leer-Salvesen i at avslaget var overraskende.
– Jeg er bekymret når de vil føre den diskusjonen i fred bak lukkede dører. Jeg håper at de så snart som mulig vil vise åpenhet om hva denne prosessen er for noe. Fordi det påvirker arbeidet mitt, sier Leer-Salvesen til Journalisten.
Leder for Offentlighetsutvalget, Siri Gedde-Dahl, har fått med seg at det har vært kommunikasjon om
«Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon».
offentlighetsloven.
– Vi prøver å få greie på hva som skjer. Vi forventer at vi får informasjon så snart som mulig hvis regjeringen planlegge å fremme endringer i offentlighetsloven, sier Gedde-Dahl, som har ledet Pressens offentlighetsutvalg siden 2012.
LES OGSÅ: Siri Gedde-Dahl går fra Kapital til Dagbladet
LES OGSÅ: Om et halvår byttes OEP ut, det skaper bekymringer
Senior kommunikasjonsrådgiver Raheela Chaudhry i departementet svarer likevel per epost generelt på vår henvendelse:
«Alle utkast til høringsnotater som forberedes i departementene, og som angår endringer i lov eller forskrift, sendes normalt på foreleggelse til berørte departementer («departementsforeleggelse») før en eventuell alminnelig høring. Departementsforeleggelsen bidrar til samordning og intern kvalitetssikring av innholdet i utkast til høringsnotater før disse ferdigstilles. Det blir normalt ikke gitt innsyn etter offentleglova i slike utkast til høringsnotater. Det har ikke vært grunn til å vurdere spørsmålet annerledes av den grunn at det dreier seg om mulige endringer i offentleglova. Innholdet i et endelig høringsnotat vil bli kjent ved at det legges ut for alminnelig høring. Fremgangsmåten både for departementsforeleggelser og alminnelig høring er regulert i utredningsinstruksen punkt 3.2 og 3.3.»
Leer-Salvesen mener loven gir utstrakt rom for å utvise skjønn dersom det er ønske om det.
– Dette handler om mer enn juridiske tolkninger. Jeg mener at dersom regjeringen ønsker å være åpne om prosessen rundt endringer av offentlighetsloven, så er det et valg de kan og bør ta. Dette handler mest om holdninger.
