Flåklypa-universet var tidlig ute med å ta i bruk en robotjournalist. Foto: Maipo Film
Flåklypa-universet var tidlig ute med å ta i bruk en robotjournalist. Foto: Maipo Film

Robotene er her!

Flere redaksjoner har tatt i bruk roboter i journalistikken, og flere skal det bli.

Publisert Sist oppdatert

Morgenen 18. mars 2014 rammer et jordskjelv vestkysten i USA. Journalist og programmerer Ken Schwencke i Los Angeles Times blir vekket. Han går ifølge nettstedet Slate rett til datamaskinen der han finner en allerede ferdigskrevet nyhetsartikkel om skjelvet. Alt Schwencke trengte å gjøre var å lese over saken og publisere.

– Jeg tror vi hadde den oppe i løpet av tre minutter, sa Schwencke til Slate.

Slik ble den amerikanske avisen det første nyhetsmediet til å rapportere om skjelvet den morgenen. Dette er ikke den første nyhetshistorien noen gang produsert ved hjelp av algoritmer, men saken peker seg ut som et tidlig eksempel der robot slår menneske på å være først med nyheter.

Fotball og finans

790 dager senere går meldingen «Skagestad sikret poeng for Aalesund» ut til landets NTB-kunder. To minutter etter følger meldingen «Jevtović ble helten for Bodø/Glimt». Denne 16. mai-dagen i 2016 sender NTB flere slike korte, fotballmeldinger til landets redaksjoner.

Det de har til felles er at de avsluttes med teksten «Levert av NTBs automatiserte artikkeltjeneste». Norge har fått sin første helautomatiserte journalistrobot, og tidligere sportsleder Magnus Aabech som ledet utviklingen ble senere landets første «robotredaktør».

Finansnyhetsbyrået TDN Finans er en annen medieaktør som har tatt i bruk en finansrobot utviklet av eieren Infront. Direktør Terje Meisingseth og redaktør Sjur Haustveit sier at roboten hjelper finansbyrået med å produsere større volum, segmentere innholdet mer, levere artikler med færre feil - og å være først, noe som er viktig i en bransje der kundene tjener penger på nettopp å få nyhetene først.

– Vi har få ressurser som vi kan allokere til andre ting, sier Meisingseth om redaksjonen med 6 journalister.

Roboten henter kvartalstallene som et selskap rapporterer og plotter det på sekunder inn i et oppsett før saken sendes byråets kunder. På sikt ser byrået for seg at roboten også kan dekke ting som arbeidsledighetstall og oljelagertall.

Redaktør Sjur Haustveit og direktør Terje Meisingseth i TDN Finans har roboter til å hjelpe seg i finansdekningen. Foto: Glenn Slydal Johansen
Redaktør Sjur Haustveit og direktør Terje Meisingseth i TDN Finans har roboter til å hjelpe seg i finansdekningen. Foto: Glenn Slydal Johansen

Alt er mulig

Det er Gunnar Aarstrand Grimnes som har kodet NTBs robot. Han har en doktorgrad i kunstig intelligens og jobber ved Bonn-kontoret til det norske IT-selskapet Bakken & Bæck.

– Roboten er relativt enkel og egentlig ikke så smart. Den er flink, men begrenset til å skrive om fotball, sier Grimnes. Han mener markedsføringskrefter har bidratt til at kunstig intelligens har fått et oppsving de siste årene.

Programmet hans lager artikler basert på en rekke forhåndsskrevne maler som settes sammen og varieres ut fra dataene om kampen som av en person blir lagt inn i fotballdatabasen NIFS. Når en kamp er over er tanken at journalisten umiddelbart kan gå i gang med å intervjue folk i stedet for å sende inn kampreferatet.

– Alt er mulig, pleier jeg å si, svarer utvikleren på spørsmål om roboter i fremtiden også kan komme til å ta over slike senere ledd i prosessen

Grimnes og andre sier at det er andre felt med strukturerte data som egner seg best for utvidelse av robotjournalistikken i fremtiden. Det kan være rapporter fra SSB, boligpriser eller andre idretter som håndball.

– Du kan også bruke det på sykling der du tracker data. Roboten kan analysere hvem som ligger i tet og automatisk skrive en oppdatert artikkel i det en leser klikker seg inn.

Frigjør tid

Teknologisk sett kan det neste bli at roboten selv klarer å velge ut og sette sammen tekstblokker ut fra abstrakte dataer. Men det er et stykke dit, ifølge Grimnes. Han sier internasjonale robotselskaper som Narrative Science trolig har denne teknologien i dag, men at den foreløpig er for kostbar å produktifisere, det vil si å tilpasse den den enkelte kundes behov.

Når robotjournalistikk er tema, er spørsmålet om arbeidsplasser opplagt. Ofte er forsikringen fra de som tar teknologien i bruk at roboter ikke vil frata journalister jobbene. Argumentet er at robotene vil overta de kjedelige oppgavene ingen journalister ønsker uansett, og at menneskejournalistene kan bruke tiden sin på morsommere oppgaver som krever menneskelig tankekraft. BBC har laget en egen robotprediker som spår at det er liten sannsynlighet for at journalister eller redaktører blir erstattet av roboter.

Selv om Grimnes mener det er for tidlig å snakke om at noen journalister kan bli erstattet av roboter nå, utelukker han det likevel ikke i et litt lengre tidsperspektiv.

– Jeg kan ikke garantere at robotjournalisten ikke tar noen jobber på sikt. De frigjør tid til mer interessant arbeid. Men om det faktisk blir sånn, vet jeg ikke. Jeg er teknologioptimist. Det ligger i jobben.

Syntetisk tale

Medieprofessor Lars Nyre ved Universitetet i Bergen. Foto: Kim E. Andreassen/UiB
Medieprofessor Lars Nyre ved Universitetet i Bergen. Foto: Kim E. Andreassen/UiB

En som mener roboter vil kunne erstatte journalister, er medieforsker Lars Nyre. Han fikk nylig midler til å forske på automatisering i journalistikken.

– Vi lager kreative støtteverktøy som er ment å gjøre journalisten flinkere enn før. Men mange journalister er skeptiske til dette, og tenker at eierne kanskje heller vil benytte anledningen til å trimme staben hvis disse verktøyene faktisk er effektive, sier Nyre.

Medieforskeren viser til at det med robotjournalister er snakk om å automatisere prosesser som tidligere er gjort av journalister. Og han mener også talende reportere kan være truet på sikt:

– Det fins allerede syntetisk tale-radiostasjoner. De som lager det har bare skrevet en tekst som blir lest opp av en talerobot. Så det er reelt. Om noen år kan NRK-journalister være redd for at autotale erstatter de, selv om det høres ut som science fiction nå.

Gjennom egen forskning plasserer Nyre seg imidlertid mellom ytterpunktene, altså i midten der mennesker kan dra nytte av robotene. I et EU-prosjekt han deltar på, forsker han på og utvikler automatiserte tjenester. Målet er at hans «robot» ikke skal true arbeidsplasser, men at det de produserer er noe menneskejournalister kan bygge videre på. Medieforskeren ønsker særlig å utvikle algoritmer som også frittstående lokalaviser med nynorsk som mål kan ta i bruk.

– Det er snakk om et halvautomatiseringsønske der journalisten sitter oppe på et monster av et smart verktøy. Journalistikk basert på kreativ støtte vil, om den blir god, kunne trumfe robotjournalistikk.

Journalister bør ha angst

Samtidig advarer han journalister mot å bli teknologisk akterutseilt.

– Journalistene bør ha litt angst. Det er ikke nok med et avansert Google- eller Twitter-søk.

NTB jobber videre med å utvide bruken av fotballroboten, og finne andre områder, som under valget, hvor roboten kan brukes. NRK har et prosjekt gående som utreder hvordan allmennkringkasteren kan nyttiggjøre seg automatisering av journalistikken. VG har brukt algoritmer for å lage en unik sak om gjelden til hver av landets kommuner.