Nyhetsjournalist Henriksen har hatt Romerikes Blad som arbeidsplass siden 1986. Han konstaterer at det har skjedd store forandringer i løpet av disse årene og at avisen på alle måter er blitt mer profesjonalisert. Dagens situasjon sammenfatter Henriksen med at man «har vært igjennom mye, men så langt sluppet brutale kutt».
Likevel har redaksjonen mistet rundt 15 av drøyt 60 redaksjonelle årsverk siden tusenårsskiftet. De siste tre forsvant ved nyttår, og avisen har gått ned på både papirkvalitet, sidetall og frilansbruk for å knipe fem millioner kroner.
– Innenfor et visst nivå kan du kompensere kutt med omorganisering og økt produktivitet, slik at kvaliteten ikke blir forringet. Men deretter får det konsekvenser for produktet. Med de siste kuttene har vi en bemanning som er i grenseland i forhold til det produktet vi har ambisjoner om å levere. Med færre stillinger kan vi ikke opprettholde dagens struktur og konsept, innrømmer sjefredaktør Thor Woje, som i dag har 47,5 redaksjonelle årsverk på papir og nett til disposisjon.
Største lokalavis
Med et bekreftet opplag på 37.659 i 2008 er RB Norges ellevte største avis og den største lokalavisen utenfor Oslo. Mediehuset (som foruten papir og nett også teller radio og tv) har et nedslagsfelt som omfatter fjorten kommuner med en befolkning på rundt 250.000 mennesker.
Nærheten til både Oslo og Gardermoen har gjort Romerike til et utpreget vekstområde, men denne veksten avspeiles ikke i redaksjonen. Mens RB i «gamle dager» hadde flere lokalkontorer, er bare det på Jessheim og bykontoret i Lillestrøm igjen. Og nå står også muligens bykontoret for fall.
– Ingen konklusjoner er trukket, men i tider som dette er det naturlig å vurdere også bykontorets framtid, konstaterer Helle Karterud mens hun prøver å finne avisens reportasjebil i parkeringsgarasjen.
– Vi har akkurat fått en ny, og i farten husker jeg ikke helt hvordan den så ut, unnskylder Karterud seg med et smil, mens hun retter nøkkelens fjernlås mot en grå bil og trykker målbevisst. Ingen reaksjon.
Ut av byen, vekk fra folk
Heldigvis får et nytt trykk en rød Peugeot et par plasser unna til å blinke febrilsk, og vi kan starte på ferden fra bykontoret til RB-bygget noen få minutters kjøretid unna. Redaksjonen holder til i et industrifelt i utkanten av Lillestrøm. For som så mange andre aviser flyttet også Romerikes Blad (eller Akershus Arbeiderblad/Romerikes Blad, som avisen den gang het) på 1970-tallet til nye lokaler utenfor byens sentrum. Et grep de fleste angrer på i dag.
– Fordelen med en sentral beliggenhet er at du hele tida treffer folk. Bare det å gå ut på Torvet, rett utenfor lokalene våre, gir oss saker, sier Karterud idet vi passerer Åråsen, hjemmearenaen til byens fotballag. Smilende innrømmer hun at lokalene noen ganger kanskje kan føre til for tett kontakt med befolkningen.
– Høsten 2007 mistet bykontoret blant annet skrankevakten, og det tapet gjør at vi selv må ta imot alle mulige slags henvendelser. Og selv om nærkontakt med leserne er nyttig og bra, kan det jo diskuteres om det alltid er like fornuftig bruk av tid å hjelpe folk med småting, når større ting venter.
Færre egensaker
Karterud har vært i Romerikes Blad siden 1985, ett år lengre enn Henriksen. Veteranene syns det er vanskelig å peke konkret på hvilke praktiske konsekvenser de siste kuttene har medført. Hva kunne man gjøre før, som man ikke har mulighet til nå? Hvilke saker har de vært nødt til å velge vekk?
– Vi hadde vår store kuttrunde i 2002. Da mistet vi 12 redaksjonelle årsverk, samtidig som flere stillinger er blitt borte i en kontinuerlig nedbemanning siden den gang, sier Henriksen og tilføyer:
– Du merker mest endringen på sikt. Jeg tror sikkert at det vi skriver og gjør i dag er vel så bra som før. Tankekorset er at mye er blitt borte på veien. Vi setter dagsorden i mindre grad enn tidligere.
Henriksen trekker fram en sak om eldreomsorg og Karterud en sak fra helsevesenet som egne, konkrete eksempler de mener har falt på grunn av den siste nedbemanningen.
– Vi har en lang arbeidsliste med mulige saker. At noen av disse må kuttes er helt naturlig. Men det som ikke er like greit, er at det med færre ressurser gjerne blir de litt mer usikre og vanskelige sakene som velges vekk. Erfaringen tilsier jo at de virkelige godsakene ofte ligger gjemt blant de «usikre og vanskelige», men i dag blir vi helst nødt til å konsentrere oss om de sakene vi vet vi kan komme i mål med på en kjapp og enkel måte, kommenterer Karterud.
Merkbare kutt
De drøyt tre årsverkene som forsvant i RB ved nyttår, er hovedsakelig fordelt med én på sport, én på kultur og én på foto.
– Når avdelingene er små fra før av, blir tapet av en medarbeider merkbart. Kulturavdelingen må droppe dekning av langt flere arrangementer enn tidligere og i stedet satse mer på ferdigtygde pressemeldinger og la arrangørene selv levere stoff om det som skjer, forteller Henriksen.
Da sporten mistet én av sine fire medarbeidere, ble dekningen av fotball i fjerdedivisjon redusert. Men selv om det kan synes som en udramatisk og naturlig prioritering, måtte RB kort tid etter gjøre retrett. Omleggingen førte til rabalder og ramaskrik i lokalmiljøet.
– Facebook, humrer Woje og utdyper:
– Når du gjør omprioriteringer i en lokalavis, må du regne med reaksjoner. At det skulle startes en Facebook-aksjon for at RB skulle beholde faktabørsen fra lokal fjerdedivisjonsfotball, hadde jeg likevel ikke regnet med. Men det viser bare hvor sterkt det lokale engasjementet kan være, og det er jo positivt!
Ond sirkel
Woje medgir at han gjerne skulle hatt mer av mye, og han syns ikke det er ok at RB lot være å sende inn noen saker til årets Skup. Han mener likevel at innstrammingen «her og der» ikke har ført til at noen enkeltområder er blitt sterkt skadelidende.
Det er Henriksen og Karterud uenig i. Foruten sport og kultur trekker de fram stoffområdene miljø, samferdsel samt barn og ungdom som tre felt som de mener er blitt tydelig svekket av kostnadskutt og nedbemanning de siste årene.
– Alle disse områdene hadde egne, dedikerte medarbeidere. Det har de ikke nå, og kuttene har ført til at ansvaret for stoffområdet er pulverisert. Når færre medarbeidere fortsatt skal levere like mye stoff til lokalsidene, går det nødvendigvis ut over nyhetstjenesten. Kuttene skaper dessuten en ond sirkel. Skriver du mindre om samferdsel, blir kontakten med kildene dårligere samtidig som de gode tipsene uteblir. Resultatet blir færre egne saker.
Grådige eiere
I femårsperioden 2003-2007 hadde RB et akkumulert resultat etter skatt på snaue 120 millioner kroner. Mindre enn en million av dette gikk til å styrke egenkapitalen. Resten forsvant ut av huset, som utbytte til eierne eller som konsernbidrag til A-pressen.
– Mens vi er blitt nedbemannet, har eierne tatt ut mer. Det har ikke akkurat bidratt til å styrke vår avis, og grådigheten har gjort noe med vår tillit til hva vi er del av. Derfor er det veldig gledelig at A-pressens eiere nå har besluttet å ikke ta ut eierutbytte for 2008. Det er en nyhet vi på alle måter trengte nå, fastslår Henriksen og Karterud.
Om utfordringene framover peker Woje på at som så mange andre ligger også RB under budsjett for 2009. Kostnadskontrollen er god, men inntektene svikter mer enn antatt.
– Vi har ingen konkrete planer om nye kutt nå, men vi må være forberedt på at vi kan komme i en situasjon som er enda verre enn nå. Derfor skal vi ha en oppsummering før sommeren. Mediehuset Romerike må ha som mål at hver enkelt enhet må gå rundt. Papiravisen kan ikke kompensere for sviktende inntjening andre steder, og vi kan bli nødt til å stramme inn rammene også for papirutgaven. Det må vi innse, og den diskusjonen må vi ta.
