Klubbleder Frank Lynum er bekymret for kvaliteten, men mener at ledelsen nå tar noen riktige grep for journalistikken. Foto: Bjørn Åge Mossin
Klubbleder Frank Lynum er bekymret for kvaliteten, men mener at ledelsen nå tar noen riktige grep for journalistikken. Foto: Bjørn Åge Mossin

Aftenposten-journalistene tilbys økonomisk trygghet i inntil 16 måneder

De som fyller 62 neste år og i 2018 tilbys 20 prosent lønn på toppen av AFP.

Publisert   Sist oppdatert

Det ble kjent da ledelsen i Aftenposten informerte om nye omstillings- og nedbemanningstiltak på et allmøte torsdag. De ansatte har frist til 29. september med å søke på tilbudene om sluttpakker og tidligpensjon (AFP).

Les også: Aftenposten må kutte 40 stillinger

Lederen av Aftenpostens Redaksjonsklubb, Frank Lynum, sier til Journalisten.no at han er glad for løsningen med AFP og lønn på toppen.

– Det er ikke helt vanlig lenger å få til et slikt tilbud andre steder i norsk arbeidsliv.

Var forberedt

NEDSKJÆRINGER

• Aftenposten AS har mistet nær 400 millioner kroner i omsetning de siste fem årene, fra 1,974 milliarder i 2011 til 1,596 milliarder kroner i 2015.

• Adresseavisen har i samme periode mistet 76 millioner kroner i omsetning fra 683 millioner kroner til 607 millioner.

• Det er spesielt betydelig redusert inntjening på annonser som er bakgrunnen for de reduserte inntektene.

• Det jobber rundt 200 redaksjonelt ansatte i Aftenposten. I Adresseavisen er det 230 ansatte.

• Torsdag ble det klart at Aftenposten skal kutte 40 årsverk innen 2018. I Adresseavisen skal det kuttes opptil 75 stillinger innen 2020, og fra 15 til 20 årsverk innen utgangen 2017.

• Begge avisene belager seg på å benytte AFP-ordninger og sluttpakker for å oppnå målene om bemanningsreduksjon. I Aftenposten vil derimot rene oppsigelser bli vurdert om man ikke når målet med frivillige ordninger.

Lynum beskriver stemningen blant journalistene etter allmøtet i Aftenposten torsdag slik:

– Det var en blek, men fattet forsamling. 40 stillinger er et høyt tall, men vi var jo forberedt på en betydelig nedbemanning.

Redaksjonsklubben er opptatt av konsekvensene for journalistikken, noe sjefredaktør Espen Egil Hansen og nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen tok for seg på allmøtet. De varslet at Aftenposten nå kommer til å tydeligere prioritere de viktigste feltene, og jobbe metodisk med kvaliteten på journalistikken. Redaksjonen skal redusere antall artikler på de digitale flatene og satse enda mer på dybdejournalistikk på de områdene som er viktige for leserne.

– Ledelsen snakket mye om dette og presenterte en plan for Aftenpostens journalistiske prosjekt. Det er nettopp dette redaksjonsklubben har vært bekymret for, om Aftenposten fortsatt vil kunne oppfylle samfunnsoppdraget, være en vaktbikkje og opprettholde den redaksjonelle kvaliteten. Så mange færre ansatte i redaksjonen vil få konsekvenser. Jeg oppfatter at medlemmene er enig i hovedgrepene i denne planen, som ble godt mottatt. Det er mange som deler ledelsens vurderinger her.

– En belastning

Lynum innser at 29. september kan være en kort frist for enkelte, når de skal bestemme seg for å søke sluttpakke eller tidligpensjon.

– Men samtidig er det ikke noen vits i å dra dette ut i langdrag. Det er en belastning å stå oppe i en slik prosess.

Ifølge Lynum kan de ansatte vurdere å søke på ulike sluttpakkeløsninger. Modellen er innrettet slik at man får en garantisum som varierer fra tre til ni måneder, avhengig av hvor lenge man har jobbet i Aftenposten.

De som har mer enn 25 års ansettelse får en sluttpakke på ni måneder. Dersom man ikke har fått ny jobb før den perioden er over, slår det inn nye sju måneder.

– Dermed har man økonomisk trygghet i inntil 16 måneder, sier Lynum.

50 prosent lønn i 24 måneder til utdanning er et annet alternativ for journalister med mer enn fem års ansettelse i Aftenposten.

De som søker og får innvilget sluttavtale med AFP - det vil si ansatte som er født i 1955 og 1956 - får med seg 20 prosent lønn fra fylte 62 år til de oppnår ordinær pensjonsalder ved 67 år.