Tre år med NJs klimaveileder: At noen får fly, mens andre ikke, irriterer flere lokallagsledere

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Det var i 2019 at daværende leder for Norsk Journalistlags (NJ) lokallag i Møre og Romsdal, Ole-Ottar Karlsen Høgstavoll, fikk i oppdrag å bringe et forslag til landsmøtet på vegne av to medlemmer i lokallaget. 

De ønsket å kartlegge klimautslippene til NJ og sette i gang tiltak for å redusere dem. 

Intensjon om å søke

Forslaget, som fikk «tommelopp» av NJs landsstyre og som ble banket igjennom på landsmøtet samme år, var uten konkrete mål, men ble sett mer på som en intensjon om at NJ i hvert fall skulle søke å redusere sitt miljøavtrykk. 

– Vi har diskutert bruken av ordet «søke». Den er kanskje vag, men er samtidig åpen. Det gir en åpning for å diskutere hva vi kan gjøre, sa Høgstavoll til Journalisten i 2019.

At det ikke var konkrete tiltak i innstillingen, forklarte dengang NJ-leder Hege Iren Frantzen med at det ikke var ønskelig med et forslag som tok opp for mye ressurser fra organisasjonen.

Om de skulle ha som mål å redusere NJs miljøavtrykk i stedet for å søke å redusere, ville man først måtte kartlegge dagens miljøavtrykk. Det mente Franzen ville kunne gå ut over kjerneoppgavene til NJ. 

Stemningen i salen var likevel god da daværende NJ-nestleder Dag Idar Tryggestad gikk på talerstolen under 2019-landsmøtet etter at det ble klart at miljøtiltakene også hadde funnet veien inn i NJs tiltaksplan for de neste årene. 

Han kom med en ganske klar oppfordring til landsstyret:

– Det vil bety at landsstyret må tilbake hit om to år, svare på hva de har gjort i perioden og stå til rette for det. 

Grønnere drift av sekretariatet

Vi spoler fram til februar 2021. Norge er pandemistengt og det første heldigitale landsmøtet er ikke mange ukene unna. 

Det har gått to år siden Høgstavoll reiste til Østlandet med mål om å reduserer NJs miljøavtrykk. 

Nå er NJ endelig klar med sin klimaveileder.

I løpet av de to årene som har gått siden forrige landsmøte, har et utvalg bestående av representanter fra NJ og lokale klubbledere, med Høgstavoll i førersetet, utarbeidet en veileder med konkrete tiltak til veien videre. 

Kortreist mat, miljøvennlig bestikk, redusert matsvinn, innkjøp av redaksjonelle «rykke»-elsykler og grønne jobbreise. De ikke fullt så konkrete forslaget fra 2019 fikk i løpet av 2020 en form. 

Rådene om hvordan NJ bør jobbe for en grønnere politikk i organisasjonen har blitt  mange. Blant annet oppfordres sekretariatslederen til å «….leggje til rette for grønare drift av sekretariatet i det daglege».

Likevel, det viktigste er fortsatt bevisstgjøringen, sa Franzen i et nytt intervju i Journalisten.

Hun applauderte arbeidet og var bestemt på at NJ skulle ta i bruk veilederen i fremtiden. 

Utenlandsreiser skulle begrunnes godt. 

– Tiden for å ta med seg hele styret på en hyggelig tur til utlandet for en helg, er nok forbi, sa Franzen til Journalisten. 

Om landsstyret to uker senere faktisk stod til rette under pandemi-landsmøtet, slik Tryggestad varslet i 2019, er derimot noe mer uklart. 

Skulle være enkel

Det er blitt høst 2024 og klimaveilederen til NJ har eksistert i sin nåværende form i over tre år. 

Hva har skjedd på de årene? Reiser NJs representanter mindre i arbeidet, velger de tog framfor fly og er kjøttet som serveres på konferansene kortreist og klimavennlig? 

– Opplevelsen min er at bevisstheten rundt NJs klimafotavtrykk er økt betydelig og at man tar hensyn til dette når turer og aktiviteter planlegges, sier Henrik Ulrichsen når vi spør om arbeidet klimaveilederen har hatt noe for seg. 

Ulrichsen er seniorkonsulent i NJ og ansvarlig for å organisere gjennomføringen av ulike samlinger, kurs og konferanser i NJ. Dermed også en av dem i NJ med mest oversikt over hvem som flyr hvor og når.

Og siden klimaveilederen løfter fram kortreist mat, kan han kanskje også svare på om grisen som ble servert til middag på landsmøtet i 2023 var kortreist?

Vi skal komme tilbake til den grisen, men først:

Strengere

Andelen fysiske kurs er blitt redusert, og andelen digitale kurs har økt betraktelig, forteller Ulrichsen. 

Færre reiser og flere «skulder mot skulder»-møter, samt flere møter nær hovedflyplassen på Gardermoen, er noen av tiltakene NJ har innført siden 2021. 

I tillegg har de blitt strengere med lokallagene. Disse blir nå oppfordret til å reise lokalt om de skal på styreseminar.

 Likevel er det en del reiser det ikke er mulig å kutte ned på, mener Ulrichsen. 

– Vi har tillitsvalgte over hele landet, så når vi har fysiske samlinger, for eksempel vårt årlige Styrkeløft eller landsmøte annethvert år, blir det nødvendigvis reising.

NJ har strammet inn og endret en del vaner, men hvor mye innføringen av klimaveilederen har hatt å si er vanskelig å måle. Å holde miljøregnskap er krevende, det krever rett og slett en del ressurser, forteller Ulrichsen – før han legger til: 

– Det viktig å huske at NJs klimaveielder er nettopp det, en veileder, ikke et absolutt regelverk.

Tuftet på mal fra BBC

En telefon til mannen som startet det hele, Ole-Ottar Karlsen Høgstavoll, er på sin plass. Hva tenker han om klimaveilederen nå fem år senere? 

– Selv om det nok ikke finnes målbare data, føler jeg at organisasjonen har tatt tak i det, sier Høgstavoll på telefon fra vest i landet. 

Han forteller om et arbeid som for det meste gikk over digitale møter, delvis på grunn av miljøbesparende tiltak, delvis på grunn av pandemi, der utvalget kom fram til et felles meningssett om hva de ville klimaveiederen skulle inneholde.

Veilederen er skrevet på en mal utarbeidet av BBC, forteller han. 

– Den var veldig god, men samtidig enkel. Det var hele poenget. Vi skulle gjøre det enkelt, ikke lesse medlemmene våre full av informasjon. 

– Borte fra pannebrasken

Målet, forteller Høgstavoll, var å oppgi så mye av det de klarte å liste opp, samtidig var det viktig at det skulle være tydelig at det var en kraftig oppfordring fra NJ til hvert enkelt mediehus og hver enkelt redaksjonell medarbeider. 

– Det var viktig at det stod nedfelt en plass, slik at vi hadde en bestemt vedtatt strategi å vise til. 

Da veilederen var klar, ble den sendt på epost til alle NJs medlemmer, i tillegg ble den publisert på nettsidene til NJ. 

Etter det innrømmer Høgstavoll at han ikke har sett noe til den. 

– Noe av problemet med måten den ble sendt ut på er at den fort kan bli borte fra pannebrasken, sier han. 

– Hadde du vært like klimabevisst i din arbeidshverdagen uten klimaveilederen? 

– Ja, det hadde jeg nok. Har jeg et alternativ som er mer klimavennlig, så går jeg for det. 

Vanskelig å velge 

Hvordan har så lokallagene forholdt seg til veilederen? Vet de at den finnes og hva gjør de for å følge den i sitt daglige virke som tillitsvalgt? 

Leder i NJ Bergen, Anders Totland, forteller at klimaveilederen ikke er noe han har kikket mye på etter at han tok over som leder for lokallaget for ett år siden. 

Heller ikke i de fire årene han har vært med i styret i lokallaget, har han sett noe særlig til den, forteller han når vi ringer. 

– Hvordan forholder NJ Bergen seg til klimaveilederen?

– Nå begynte det å brenne her i huset, svarer han på spøk, før han fortsetter: 

– For å være helt ærlig, så har vi ikke et voldsomt forhold til veilederen, nei. 

Han forteller om et lokallag med store avstander, men at de prøver å begrense karbonavtrykket så godt det lar seg gjøre. Totland sier at styret har fokus på temaet når de skal ut og spise, men han går ikke rundt og sjekker om folk har gafler i tre.

Når NJ legger opp til en del fysiske kurs i Oslo, er det vanskelig å velge mer miljøvennlige reisealternativer, forteller Totland videre. 

– Da flyr dere? 

– Ja, det har vel vært sånn at vi har pleid å fly. NJ legger jo opp til en del aktiviteter på Gardermoen. Da tenker jeg at de også oppfordrer folk til å fly.

– Har NJ sendt deg klimaveilederen, har du blitt oppfordret til å se på den? 

– De har sikkert sendt den til mine forgjengere. Jeg vet at tidligere leder i NJ Bergen, Jens Kiel, var opptatt av dette. Han tok toget til Oslo. 

– Nå vil Bergen på tur

Men igjen, geografien, det er lange avstander, forteller Totland. 

– Det eneste som jeg iallfall kan si med sikkerhet, er at vi har fått klare retningslinjer fra NJ når vi skal ha styreseminar. Da må vi ta klimavennlige valg og unngå fly.

– Men så hører vi stadig vekk at andre lag i NJ-regi drar på utenlandsturer med fly, samtidig har vi fått beskjed om at vi må ta klimavennlige turer med elbuss til Odda. De siste årene har vi vært på et forlatt fjordhotell i Rosendal og på Voss, sier han og legger til:

– Vi har blitt bedre kjent, vi har fått det til, men nå vil NJ Bergen også på tur. 

Styremøte i Åre

– Har du som leder av NJ Trøndelag fått klimaveilederen tilsendt av NJ i det siste? Har du et forhold til den? 

– Nei, jeg har ikke det. Jeg har ikke lest den. 

Adresseavis-journalist Ann Iren Bævre har vært leder for lokallaget lokalisert midt i Norge de siste tre årene, og svarer ærlig på spørsmålet når Journalisten ringer. 

Likevel har lokallaget endret på et par ting de siste årene, blant annet har de strammet inn på måten de arrangerer styreseminarene sine. De siste årene har de stort sett holdt seg til Trøndelag, med en togtur over svenskegrensa og Åre for to år siden. 

– Da fikk vi tillatelse fra Oslo. Det er ikke langt fra Trondheim, men da tok vi tog og hadde styremøte på toget før vi kom fram, forteller hun. 

Fikk nei fra NJ sentralt

Før var det mye mer vanlig for styrene i lokallagene å fly på seminar til utlandet, det er en av tingen NJ nå har strammet inn på.

– Det året vi dro til Åre spurte vi om tillatelse til å fly til en annen storby, men fikk nei av NJ. Så da dro vi til Åre i stedet, sier Bævre. 

– Hva tenker du om klimaveilederen? Hadde dere tatt valgene selv om det ikke hadde fantes en klimaveileder? 

– Det kan nok være at vi hadde flydd et sted, svarer Bævre. 

Hun fortsetter:

– Det handler jo litt om at du som tillitsvalgt gjerne vil ha igjen noe for den jobben du legger ned. Folk legger ned ganske mye tid, det er snakk om mange gratistimer i løpet av et år og noe stas må det være, et slags takk. 

– For vår del som sitter i styret i NJ Trøndelag, er styreseminaret det vi unner oss. Da bruker vi blant annet styrehonoraret. Det er på en måte vår lønn, og da er det stas å dra et sted det er fint å være, selv om det er mange fine plasser i Trøndelag og.

Tog ikke et alternativ

NJ-leder Dag Idar Tryggestad er nok den i organisasjonen som reiser mest. Med hjemsted i Bergen og kontor i Oslo, blir det mye fly og flyplass. 

Da Journalisten spurte Tryggestad i 2019 om han flyr mye, svarte han: 

– Jeg tar bare fly. Det er fordi det er det eneste som er praktisk mulig. Jeg har 150 reisedøgn på vegne av organisasjonen. 

Fem år senere pendler fortsatt Tryggestad mellom Bergen og Oslo. 

– Du er vel fremdeles den i organisasjonen som flyr mest. Er det noe du har vurdert å kutte ned på? 

Tryggestad har tatt «skulder til skulder»-møtene til et nytt nivå der han svarer på Journalistens spørsmål på vei opp trappene i NJs hovedkontor i Oslo etter at en brannalarm avbrøt det pågående møtet i NJs arbeidsutvalg (AU) i 8. etasje. 

– Jeg tar ikke unødvendige flyturer. Men jeg har ikke noe alternativ. Togalternativet fra Bergen til Oslo, det toget gikk raskere i 1960 enn det gjør i dag. 

Skulle Tryggestad tatt toget mellom øst og vest måtte han ha plussa på ett døgn i hver ende, forteller han. Med 140 reisedøgn i året, noe som tilsvarer ti færre enn Tryggestad oppga i 2019, hadde det endt opp med en situasjon der NJ hadde slitt med å få tillitsvalgte utenfor Stor-Oslo, mener han. 

– I 2019 sa du at landsstyret måtte stå til rette for landsmøtet. Husker du om de gjorde det, eller om det bare forsvant i pandemien? 

– Nei, vi diskuterer dette jevnlig. Vi har valgt å ikke føre et voldsomt, byråkratisk og kostnadskrevende klimaregnskap, men vi diskuterer jo i alle sammenhenger hvordan vi kan hensynta det som står i klimaveilederen, svarer NJ-lederen.

Skal ikke føle flyskam

Tryggestad forteller at NJ har klare føringer til hotellbestillinger, de stiller miljøkrav til samarbeidspartnere, og de har en tydeligere bestilling på maten de serverer enn de hadde før. 

– Den unødige reiseaktiviteten mener jeg vi har greid å redusere, men poenget er jo ikke, sier han og stopper opp i trappa for å slippe forbi noen som har hakket dårligere tid, at vi har sagt at nå skal man ikke fly, sier han. 

– NJ skal ikke innføre tiltak som rører ved organisasjonsdemokratiet, kan du ikke fly, kan du heller ikke være leder av organisasjonen, dit vil ikke vi. 

Tryggestad presiserer at det er viktig at NJs medlemmer og tillitsvalgte ikke skal føle skam over å ta fly. Det NJ oppfordrer til er å droppe sosialturene, der det flyr en stor gjeng ut i Europa, enten bare for å være på styremøte eller for å møte ett menneske. 

– Så hva nå, etter fem år ... Har NJ gjort nok? 

– Nei, det har vi ikke, for det er alltid et forbedringspotensial her. 

– Styreseminarene til NJs lokallag blir av mange sett på som en gulrot, noe de får igjen for å ha brukt mye tid på fagforeningsarbeid. Er det viktig at det fortsetter å være en gulrot?

– Ja, det syns jeg. Men det er ikke gitt at den gulroten medfører en utenlandsreise med fly, det fins mange gode alternativer, men så sier jeg også at det skal ikke være sånn at man absolutt ikke skal reise på utenlandsreiser i regi av NJ, svarer Tryggestad. 

Vi har nådd åttende etasje og resten av AU har fått igjen pusten der de setter seg på plass i et av møterommene. 

Tryggestad har en liten kommentar til før han smetter inn etter dem. 

– Det er viktig å huske på at vi har tillitsvalgte og konsern som er i alle nordiske land, jeg vet at noen drar både til Sverige og Danmark for å møte tillitsvalgte kolleger.

– Det er helt naturlig i den delen av driften vår, men da er det faglig begrunna først og ikke et rent sosialt aspekt, avslutter han. 

Den ukjente gris

Svaret på om klimaveilederen har hjulpet NJ til å søke å bli mer klimabevisste er nok ja, de har søkt, og de har funnet noe. 

I tillegg til færre møter og flyturer, skal «merchen» til NJ, som stressballer i plast og andre ting med NJ-logo som deles ut på konferanser og i andre settinger, fases ut og erstattes med mer miljøvennlige gaver. 

Og selv om de fleste i NJ flyr mindre, er det andre som fortsetter å fly omtrent som før.

Men så var det den grisen som ble servert på Gardermoen under landsmøtet i 2023. Hvor kortreist var den egentlig?

– Porchetta, sier Ulrichsen på telefonen. Han vil gjerne presisere at den såkalte grisen var en porchetta, en italiensk ribberull.

Men selv om NJs representanter har forsøkt å spore opp hvor grisen kom fra, om den var født lokalt på Romerike eller nærliggende trakter, så viser det seg at tiden som er gått siden grisen ble fortært på Gardermoen gjør at den ikke lar seg spore så lett likevel.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

LES OGSÅ:

Landsmøtet bestemte at NJ aktivt skal tenke grønt i sitt arbeid

NJ med klimaveileder: Vil ha kortreist mat, «rykke»-elsykler og kutt i flybruk