Selv om det i Bodø er usikkerhet knyttet til studienes fremtid, men ved de andre utdanningene er det liten panikk å spore. Foto: Ryan Tyler Smithright, Creative Commons
Selv om det i Bodø er usikkerhet knyttet til studienes fremtid, men ved de andre utdanningene er det liten panikk å spore. Foto: Ryan Tyler Smithright, Creative Commons

Fallende søkertall til journalistikk=utdanningen skaper ingen panikk. Planen er å utdanne 357 håpefulle fra høsten

I alt har de sju utdanningene fått 73 færre søkere, men 864 søknader venter på behandling.

Publisert   Sist oppdatert

Den siste uken er det blitt kjent at det kan spøke for journalistikkutdanningen ved Nord Universitet i Bodø. 23 har søkt plass med utdanningen som førstevalg. Myndighetene krever at 20 studenter må fullføre det treårige løpet dersom utdanningen skal kunne fortsette. Det gir små marginer. 

Rektor Bjørn Olsen har talt på knappene og kom torsdag denne uken fram til at universitetet skal ta opp studenter til journalistikkstudiet. Studieprogramansvarlig Bengt Engan har fryktet konsekvensene dersom universitetet dropper å ta opp et kull i år.

Med en bransje som har gått gjennom den ene nedbemanningen etter den andre kommer det kanskje ikke overraskende på studieansvarlig ved de forskjellige journalistikkutdanningene at antall søkere med journalistikk som førstevalg blir færre for hvert år som går. Til opptaket i år er det kommet 861 søknader på de til sammen sju studiestedene som underviser i journalistikk. Det viser tall fra Samordna opptak. Unntaket er Høgskolen Kristiania hvor vi har fått tallene fra skolen. Vi vet ikke hvor mange av disse som kommer fra samme kandidat. 

Univervisningssted

Søkertall 2017

Søkertall 2016

Høgskolen i Oslo og Akershus

297

341

Høgskulen i Volda (totalt)

131

157

NLA Høgskolen

27

27

Nord Universitet

23

31

Universitetet i Bergen

141

149

Universitetet i Stavanger

72

68

Høgskolen Kristiania

170

221

Totalt antall søkere

861

994

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mens Bodø hadde 31 søkere ved denne tiden i fjor, er antallet nå som fortalt 23. Men størst fall i antall søkere er det Høyskolen Kristiania (tidligere Norges Kreative Høyskole) som har med 51 færre søkere. 

Usikkerheten trykker

– Søkertallet endrer seg hele tiden hos oss, men vi ser likevel en klar nedgang, sammenlignet med i fjor, forteller Lars Richard Bache. Han studieleder for bachelorstudiet i journalistikk ved privatskolen. 

Lars Richard Bache ved Høgskolen Kristiania
Lars Richard Bache ved Høgskolen Kristiania

Bache forklarer at dette er tall per 15. april, men med rullerende opptak kan dette endre seg fram til studiestart. Han tror årsaken til denne nedgangen er ganske sammensatt, men peker på at det er ingen tvil om at mediebransjen har slitt i mange år.

– Bransjen har jo også skrevet mange negative nyheter om seg selv, og denne usikkerheten i bransjen har blitt en vedvarende nyhetssak. Jeg tror det kan ha skremt noen studenter fra å velge journalistikken.

Samtidig tror Bache at søkertallene til journalistikk kan ha lidd litt av at skolen nylig har skiftet navn.

– Vi så den akkurat samme tendensen med fall i søkertallene da vi byttet navn for ti år siden. Det har å gjøre med markedskrefter og grad av kjennskap til skolen, forklarer han. Bache forteller forøvrig at søkertallene tok seg opp igjen etterhvert etter navnebyttet for ti år siden og han tror på en lignende effekt også nå.

Uendrede søkertall

Høyskolen NLA i Kristiansand har uendret søkertall. 27 ville studere ved skolen i fjor, like mange har meldt seg på i år. 

– Vi er på stedet hvil på Bachelorprammet i journalistikk, og jeg vet det har vært en viss nedgang nasjonalt, og vi er glad for å ikke ha vært berørt av nedgangen selv, men vi skulle selvfølgelig gjerne hatt høyere tall, sier opptaksansvarlig Morten Rasmussen ved NLA.

Forventninger til flytting

Heller ikke Universitetet i Bergen (UiB) har opplevde nevneverdig nedgang. Åtte færre søkere, eller 5,4 prosent færre søkere. Instituttleder Leif Ove Larsen ved Institutt for informasjons- og medievitenskap trekker på skuldrene og viser til at utdanningen snart flytter sammen med mediebedriftene i Bergen.

– Dette er ikke en dramatisk nedgang, og jeg er fornøyd med søkertallene for det vil gi et høyt nivå på studentene, sier han.

Ifølge Larsen har journalistikk-studiet vært blant de best søkte studiene ved UiB de siste årene. I forbindelse med flyttingen har også studietilbudet blitt nytt og langt mer multimedialt og prosjektbasert. Det legges også opp til langt mer samarbeid med andre studiemiljøer.

- Vi håper at det oppstår gode og spennende ting i denne nye medieklyngen og vi har allerede inngått avtale med mediehusene som flytter inn om et tett samarbeid når det gjelder praksisplass for studenter og lignende.

Godt med søkere

Den største i klassen er utdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus som står for. Instituttleder Steen Steensen sier at nedgangen i antall søkere har vært forventet. Derfor oppleves det ikke dramatisk at utdanningen på Bislet i Oslo har fått 44 færre førsteprioritetssøkere.

Steen Stensen HiOA. Foto: Birgit Dannenberg
Steen Stensen HiOA. Foto: Birgit Dannenberg

– Det er fortsatt slik at vi har godt med søkere til de 70 plassene. Det er fortsatt en populær utdanning, sier han.

Steensen forteller at de i fjor gjorde grep gjennom å revidere hele undervisningsplanen på bachelor-nivå som gjør seg gjeldende fra høsten av. De som begynner på studiet denne høsten begynner på en annen utdanning enn dem som begynte i fjor. Han forklarer at nettet nå i større grad er primær publiseringsplattform. At det er mer video- og mobiljournalistikk. At det i enkelte tilfeller er slik at saken styrer plattform, ikke mediet. Og så har de lagt opp eget fag for frilansing. 

– Det er et eget emne hvor studentene lærer om alt fra å etablere eget firma, økonomi, å pitsje ideer og å håndtere veksling mellom ulike roller, som journalist, informasjonsmedarbeider og kanskje også innholdsmarkedsfører.

Mer praksis blir det også, for de som ønsker det. Men det er ikke lønnet slik den ordinære praksisen er. Studentene kan selv finne praksisplass, lage skisse om hva de ønsker å lære og så lage en rapport i etterkant. Steensen mener det er logisk at det er en nedgang i søkertallene nå, og han får ikke panikk av den grunn. Selv om han mener HiOA langt fra er i en luksussituasjon. Selv om det er bedre stilt en de mindre utdanningene. 

– Det er de minste som er mest sårbare. Det er synd. Bodø er en tradisjonsrik utdanning og er en viktig bidragsyter til faget.

Ingen krise i Volda

I Volda er den andre store, offentlige, journalistikkutdanningen. Dekan Audhild Gregoriusdotter Rotevatn forteller at de der er rolige hva angår framtidsutsikten til utdanningen. I hvert fall journalistikk. PR-studiet er noe annet. 

Audhild Gregoriusdotter Rotevatn Foto: HiVolda
Audhild Gregoriusdotter Rotevatn Foto: HiVolda

– De stor bølgene trekker ikke oss på samme måte. Og så gjennomførte vi en omlegging av bachelorgradene i fjor. Spørsmålet er om vi har tatt store nok grep med tanke på de digitale mediene. 

På spørsmål om det utdannes for mange journalister sier hun at det må bransjen svare på, men sier at de ser at deres kandidater ofte får jobb. Men, sier hun, det er klart at søkerne også ser at det er vanskeligere å markedet. 

– Vi opplever ingen krisestemning. 

 

Til orientering: Martin Huseby Jensen var fram til i fjor sommer timelærer ved Høyskolen Kristiania. Han har derfor ikke intervjuet sin tidligere sjef. Han er også mastergradsstudent i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, men har intervjuet Steen Steensen.