Frikjent i PFU:
Sjefredaktør Eivind Ljøstads redaksjon får skryt for journalistikken de har levert i saken om den alternative behandleren. Foto: Birgit Dannenberg
Kreftsyks familie betalte 2,8 millioner til alternativ behandler. Fevennens omtale godtatt.
Regionavisen ble klaget inn på tre punkter, frifunnet på alle. Men kunne vært tydeligere om sin jakt på samtidig imøtegåelse.
Mot slutten av oktober i fjor begynte Fædrelandsvennen å gå opp en sak om en familie som hadde gitt 2,8 millioner kroner til en alternativ behandler i håp om å kunne kurere sin kreftsyke datter.
Familien tok opp lån på huset og ga bort alt de hadde av sparepenger. I den første av flere artikler over fire dager kommer det fram allerede på tittelplass at familien følte seg bedratt. I brødteksten forteller familien at de følte seg truet av behandleren til å gi henne pengene som skulle brukes til anskaffelse av utstyr til laserbehandling mot kreftsykdommen.
Opptatt av presseetikk? Sjekk vår dekning av PFU her.
Klageren er Janne Knudsen som selv er støttespiller til den alternative behandleren Susanne Johansson. Hun tilbyr laserbehandling til kreftrammede i Sverige, Norge og England. Johansson hadde samtykket i klagen.
Under klagebehandlingen i Pressens Faglige Utvalg påpeker redaktørenes medlem Tone Angell Jensen at det er noe underlig at de er nettopp Knudsen som står bak klagen.
– Det er påfallende at klager på samtidig imøtegåelse, men samtidig fremgår det av omtalen at klager var inne og prøvde å få healer i tale uten å lyktes. Og så klager hun.
Disse punktene mener klager at Fædrelandsvennen brøt
4.5. Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.
4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.
4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.
Knudsen klager inn regionavisen for brudd på punkt 4.5 om forhåndsdømming. 4.7 om å være varsomme med bruk av navn og bilde. Og 4.14 om samtidig imøtegåelse (se faktaboks).
I sin innstilling skriver PFU-sekretariatet at avisen ikke har forhåndsdømt behandleren. Snarere påpekes det at det omtalen fremgår at saken er under etterforskning.
Ei heller mener de bruk av bilde og navn er overdrevet. Det vises til at det er snakk om bruk av navn og et beskjedent bilde og at identifisering derfor er innenfor etikkens rammer.
Akkurat dette var også noe utvalgsmedlem Camilla Serck-Hanssen sa seg enig i.
– Saken er beklageligvis ganske opplagt, sa hun og fortsatte: Det er ganske underlig at man ikke innser at dette er en sak som må tas ganske alvorlig. Det er mulig at folk som støtter alternativ medisin føler seg som underdogs og føler seg forfulgt. Hadde dette vært en lege fra tradisjonell medisin ville vært en enorm sak med stor identifisering.
– Fra ene siden betraktes som seriøse og likestilles, men på andre siden ikke vil være en offentlig person. You can’t have it both ways.
Skrøt av Fevennen
Brorparten av debatten i utvalget handlet om formuleringen «Etter en samlet vurdering mener utvalget…»
–Dette er en av mange viktige saker som pressen bør bruke ressurser på. Det er prisverdig av Fædrelandsvennen som har satt ressurser inn på saken og ut fra det jeg har lest meg fram til, har de også dekket den svært godt. Men jeg lurer litt på konklusjonen. Dette er en opplagt sak, vi trenger ikke samlet vurdering. Det er klart det ikke er brudd, sa journalistenes representant Øivind Brigg.
Heller ikke Alexandra Beverfjord som er representant for redaktørene forstod hvorfor det i uttalelsen skulle brukes samlet vurdering. Brigg mente på sin side at ved å formulere seg slik vil det kunne virke svekkende sett fra utsiden.
Han fikk støtte fra de andre utvalgsmedlemmene som tok ordet. Deriblant almennhetens Reidun Førde:
– Dette er en stygg sak. Det er absolutt prisverdig av Fevennen at de dekker det på måten de gjør. Hva kunne de gjort annerledes? Skrive tydeligere at de ikke har lyktes å få henne i tale.
Kunne vært tydeligere
Akkurat det siste ble et ankepunkt i behandlingen. Burde Fædrelandsvennen i oppfølgingssakene de påfølgende tre dagene gjort det tydeligere for leserne at det gjorde gjentatte forsøk på å få behandleren i tale.
Beverfjord mente at skulle det være noen påpekninger måtte det være at avisen ikke tydeliggjør enda bedre i sine oppfølgingsartikler. Utvalgets leder Alf Bjarne Johnsen understreket at Fevennens redaksjon ikke slo seg til ro med at behandleren ikke ville gi kommentar første gang, men at de gjør gjentatte forsøk på å få henne i tale.
– Dersom Fædrelandsvennen hadde slått seg til ro med at hun ikke ville gi kommentar første gang, og ikke gått videre ville det gitt grunnlag for samlet vurdering.
Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum mente også det burde vært tydeligere i oppfølgingssakene.
– Det er ikke bra når journalistikk har så stor slagside at det ikke står at de har forsøkt å få henne i tale.
Konklusjonen ble uansett at avisen ikke hadde brutt god presseskikk i noen av de tre punktene de var klaget inn for.
Grei påpekning
– Utvalgets behandling var god og som forventet. Bra at «ikke brudd» ble uten forbehold, at de fjernet «etter en samlet vurdering». Det sier sjefredaktør Eivind Ljøstad til Journalisten etter kjennelsen er klar.
Han forteller at de i redaksjonen arbeider videre med saken og viser til at det er utvikling i etterforskningen. Samtidig prøver journalistene å få kontakt med behandleren som følge av et sterkt ønske om å få intervju med henne.
– Dere fikk samtidig påpekning om at dere i oppfølgingsartiklene burde gjort det tydeligere for leserne at dere forsøkte å få behandleren i tale. Hvordan stiller du deg til det, og hvordan påvirker det arbeidet videre?
– Helt grei påpekning. Det er en del av våre interne regler å gjøre dette. Det burde stått i alle sakene
