Jeg er ikke Carl-Erik Grimstad

Carl-Erik Grimstad er opptatt av faktasjekk i sin kritikk av vår kommentator Mala Wang-Naveens tekst «Ikke min programleder». Istedenfor å gå inn i debatten om hvordan representanter for minoriteter blir behandlet i mediene, bygger Grimstad hele sin kommentar på en påstand om at Wang-Naveen har misforstått og feiltolket det som skjedde da Vår Staude intervjuet artisten Arsha Maimouni i God Morgen Norge på TV2.

Selv er Grimstad imidlertid ikke fremmed for å basere hele sin kommentar på antakelser og fri diktning.

For å ta det i rekkefølge:

Grimstad skriver:

«Nå opplever vel de færreste av oss at det ligger noen særlig alvorlig krenkelse bak å spørre et intervjuobjekt om etnisk opprinnelse».

At han som en middelaldrende hvit etnisk nordmann ikke synes det er problematisk, skjønner jeg godt. Det er likevel litt freidig å på grunnlag av det å anta at heller ingen andre nordmenn kan oppleve et sånt spørsmål som problematisk. På Facebook skriver statssekretær Laila Bokhari:

«Jeg tror nesten man må ha fått disse spørsmålene selv for å skjønne hvor og hvordan slagene treffer.»

Det tror jeg hun har rett i. Og hun er ikke den eneste som kjente seg igjen i det Wang-Naveen skrev, noe tilbakemeldingene vi har fått på teksten er et klart bilde på.

Videre hevder Grimstad at vår kommentator gjengir det som skjedde i studio galt. Det er en merkelig tolkning av hennes tekst, ettersom alle sitater fra programmet er korrekt gjengitt. Sannheten er vel snarere at han ikke er enig i at Staude fortjener kritikk for måten hun møter sitt intervjuobjekt på. Den debatten tar vi gjerne, men da uten mistenkeliggjøring og påstander som er tatt ut av løse luften.

Verst blir det når Grimstad fortsetter sin frie diktning og hevder at kommentaren ikke er vurdert på redaktørhold før publisering. Jeg kan berolige Grimstad med å fortelle at den, som alle andre kommentarer som publiseres i Aftenposten, er lest og vurdert. Vi mener dette er en viktig tekst, som setter fingeren på et problem mange nordmenn dessverre føler på kroppen: Det å bli møtt med antakelser og fordommer basert på at du tilhører en minoritet.

Fordommer kjennetegnes ofte av at vi ikke engang vet at vi har dem. Og kanskje er det vanskelig for en som tilhører det store flertallet å forestille seg hvordan det føles å bli møtt av dem. Det er nettopp derfor det er så viktig å lytte til erfaringer og kritikk fra dem det gjelder. Vi er glade for å ha en journalist i vår avis som fanger opp disse problemstillingene.