VG-sjefen: – Må nok tenke nytt om hvordan vi bygger opp redaksjonene

Mandag samlet NONA (Norwegian Online News Association) mediebransjen for å diskutere AI – kunstig intelligens. På programmet stod blant annet et panel med VG-sjef Gard Steiro, AI-forsker Inga Strümke, Anders Grimstad fra Schibsted, Ida Anna Haugen, konstituert utviklingsredaktør i NRKs distriktsdivisjon og NRKbetas Marius Arnesen.

Muligheter

Panelet var tilnærmet enige om at kunstig intelligens og syntetiske medier gir mediebransjen store muligheter fremover. Men alle frontet en viss skepsis til bruken av AI i journalistikk.

– Hvis man ser på det som et verktøy, må man vite hvordan man bruker det. Et problem man har er at man ikke stoler på det. En oppsummering av en artikkel vil kanskje ikke en journalist stole på, sa Grimstad.

NRK betas Marius Arnesen utrykte frustrasjon over at det er vanskelig å forstå hva som skjer mellom man mater inn noe i AI og når man får noe ut i andre enden.

– Man kan jo bli forklart hva som foregår inne i den svarte boksen, men jeg aksepterer ikke helt hva som foregår inne i den. Ikke sikkert jeg trenger å forstå det, men jeg skulle ønske det. Det blir lettere å akseptere i så fall, sa Arnesen.

– Ikke i nærheten

Å oversette tekst til lyd og lyd til tekst var blant eksemplene som ble nevnt som hverdagslige oppgaver som AI kan være hjelpsomme med for journalister. På spørsmål om norske medier forstår nok av mulighetene som ligger i AI, svarte VG-sjef Steiro et kontant nei.

– Vi er ikke i nærheten av å forstå eller utnytte mulighetene. Vi forstår ikke effekten av at et sett nye teknologier treffer oss. Vi må nok tenke nytt om hvordan vi bygger opp redaksjonene. Nå er det skiller mellom fagdisipliner, men jeg tror vi må bygge lag med ulik kompetanse, fortsatte han.

Forhåpentligvis vil det bli frigjort tid til å gjøre det vi mennesker er best på å gjøre, sa Steiro, og understreket at man må møte teknologien med både optimisme og kritisk tilnærming.

Ikke lenge til automatiske nyhetsfeeder

Flere av paneldeltakerne la vekt på at mange av oppgavene AI kan utføre for journalister i fremtiden, vil være oppgaver som tar tid fra mer viktige oppgaver.

– En viktig nyanse er å vite hvilke oppgaver det er viktig å ha mennesker på. Å skrive en oppdatering om en børsmelding er mindre verdifullt å bruke tid på enn en gravesak, sa Grimstad.

Han fikk støtte av AI-forsker Inga Strümke, som selv om hun sa hun vil bort fra å se på teknologi som en konkurrent, fortalte at teknologien henger langt etter oss mennesker på å sjekke om noe er sant eller ikke.

– Godtar vi narrativet at man konkurrerer, så har vi et konkurransefortrinn der, sa hun.

VG-redaktøren understreket konsekvent at AI ikke er en trussel, men at teknologi kan brukes riktig og styrke troverdigheten til journalistikken.

– Det å forenkle og å gjøre komplisert journalistikk tilgjengelig for flere kan hjelpe oss. Så kan vi heller bruke journalistisk kraft på å faktasjekke og å drive kildekritikk. Det er nok ikke lenge til vi vil se automatiserte nyhetsfeeder. Det vil nok prege norske nyhetssider også, sa VG-sjefen.

Medienes ansvar

Å beholde journalistikkens troverdighet i et univers der virkeligheten kan forvrenges er det største problemet med AI for medier, mente NRKs Ida Anna Haugen. Som også tror journalistenes rolle vil forandres.

– Det bør bli ekstremt skjerpa krav for verifisering og kildekritikk. Det må inn på journalistutdanningen og inn i redaksjonene. Det haster og vi må begynne nå, sa Haugen.

Kildekritikk og at de tradisjonelle mediene må være en troverdig kilde til sannheten, var et viktig poeng for flere av paneldeltakerene.

AI-forsker Strümke understreket også medienes ansvar for å være sannhetsvitner, og at det før eller siden vil være umulig å kunne skille hva som er ekte og hva som er falskt når det er snakk om AI. Da er det viktig med kompetanse i mediehusene, som kan forstå hva som er virkelig.

– Der håper jeg mediene vil spille en veldig viktig rolle for samfunnet. Slik at hvis jeg ser noe helt utrolig på sosiale medier, så håper jeg en normal refleks vil være å sjekke hos medier som har troverdighet og som man stoler på, sa Strümke.

LES OGSÅ:

Oppsiktsvekkende ny dom får konsekvenser for norske gravejournalister