Oppsiktsvekkende ny dom får konsekvenser for norske gravejournalister

Forrige uke falt en dom i EU-domstolen som kan ha store konsekvenser for journalisters innsyn i hvem som eier selskaper.

Å finne skjulte eierskap bak europeiske selskaper har vært en kilde til mye god journalistikk om hvitvasking og skatteunndragelse de siste årene, men det kan nå vise seg å bli svært vanskelig.

Land som Luxembourg og Nederland har allerede stengt ned tilgangen til sine eierskapsregistre.

– En gave til oligarker

Årsaken til dommen er en klage fra en bedriftseier i Luxembourg, som hevdet at innsyn i eierskap er en krenkelse av privatlivet. EU-domstolen mener altså at innsynsrett for allmennheten er en krenkelse av privatlivet, men at innsyn for de med en legitim interesse er greit.

Med andre ord har åpenhetsprinsippet i EUs hvitvaskings-direktiv krasjet med retten til privatliv, og konsekvensen er at Luxembourg og Nederland allerede denne uken så seg nødt til å måtte ta ned sine registre.

Luxembourg har riktignok åpnet sitt register igjen, men for å få innsyn må man logge inn med Luxembourgsk identifikasjon.

Reaksjonene på dommen har ikke latt vente på seg, og Financial Times sier på lederplass at den er en gave til oligarker under sanksjoner.

Setter oss flere år tilbake

Også Transparency International har uttalt seg svært kritisk til dommen, og skriver i en uttalelse at tilgang til data om reelt eierskap er avgjørende for å stoppe korrupsjon og hvitvasking.

Ekspert på korrupsjon i organisasjonen, Maíra Martini, sier i uttalelsen at jo flere som har tilgang til slik informasjon, desto større er mulighetene for å oppdage koblinger.

– Vi har sett gang på gang, fra Tsjekkia og Danmark til Turkmenistan, hvordan offentlig tilgang til registre bidrar til å avdekke lyssky avtaler. I en tid der behovet for å spore opp skitne penger er så tydelig, setter domstolens avgjørelse oss flere år tilbake, sier Martini.

Risiko for norske journalister

Postdoktor ved Skatteforsk på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og tidligere Dagbladet-journalist, Andreas Økland, sier til Journalisten at det ikke er helt avklart hva slags betydning dommen har på sikt.

– De har slått ned på direktivet som krever at dette systemet skal være oppe. Det er nå opp til EU å utforme et nytt direktiv, og å finne en måte man fortsatt kan kreve åpenhet på.

Det er en risiko for norske journalister, og organisasjoner som har interesse i skjult eierskap, at det nå blir mye vanskeligere å finne ut hvem som egentlig eier et selskap, sier Økland.

– Hvis en norsk journalist har et spor om at en person som driver næring i Norge skjuler seg bak et selskap i Luxembourg, så vil det nå være vanskelig å få tak i den informasjonen.

– Hvor endelig er denne avgjørelsen?

– Den er ikke endelig i det hele tatt. Sånn jeg har forstått det står alle landene fritt til å innføre sine registre, som i Norge fra nyttår, for eksempel. Men man har nå lagt bånd på at EU ikke har lov å kreve av EU-landene at de skal ha et register.

Må få venner i Luxembourg

Domstolen har likevel anerkjent at det finnes legitime grunner til å få innsyn i hvem som er reelle eiere. Det kan dermed hende det vil komme et nytt direktiv, som sier at folk med gode grunner skal ha innsyn, sier Økland.

At Norge står utenfor EU, og ikke har samme innloggingsløsninger, kan da vise seg utfordrende for norske journalister. De kan måtte skaffe seg noen venner i Luxembourg som kan logge seg inn for å få innsyn.

– Det er ganske nytt dette med åpenhetsregsistre. Vi er bare i begynnelsen, og frykten min er at viktigheten av registrene ikke har fått satt seg hos allmennheten. Det ville ha vært større opprør dersom man hadde hatt et tiår med store avsløringer muliggjort av disse registrene bak seg.

LES OGSÅ:

Verdensledende aviser krever løslatelse av Julian Assange – dette sier VG og Aftenposten