21.desember beklaget Trond Giske oppførselen sin på Dagsrevyen. Det var hans siste offentlige opptreden før han ble sykmeldt. Foto: Skjermdump
21.desember beklaget Trond Giske oppførselen sin på Dagsrevyen. Det var hans siste offentlige opptreden før han ble sykmeldt. Foto: Skjermdump

Psykologiprofessor kritiserer det massive personfokuset

– Mediene har for dårlig kildekritikk av hverandre, mener Fanny Duckert, som har forsket på mediepress mot enkeltpersoner. 

Publisert   Sist oppdatert

– Giske-saken føyer seg inn i rekken av saker der en kritisk og skandaliserende presse driver intens rapportering med et sterkt personfokus, sier psykologiprofessor Fanny Duckert

Siden desember har medienes dekning av varsler om seksuell trakasering fra Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske, vokst i omfang. DN omtalt først 13. desember at Ap-ledelsen har fått flere varsler om Trond Giske. Dagen etter skrev VG om en bitter konflikt i Arbeiderpartiet. Giske beklaget sin oppførsel på Dagsrevyen før jul, og ble sykemeldt 22. desember. Tidligere denne uka fratrådte han på ubestemt tid vervet som nestleder etter råd fra Ap-leder Jonas Gahr Støre.

– Mister kontrollen

Duckert har forsket på personer som har blitt «hengt ut» i mediene, og skrevet boka «I medienes søkelys – Eksponering, stress og mestring»sammen med Kim Edgar Karlsen. Duckert påpeker at mediene selvsagt må være kritiske og ikke skal knebles, men at en kunne vært mer forsiktig med det sterke personfokuset. 

Psykologiprofessor Fanny Duckert har forsket på folk som har blitt «hengt ut» i media, og mener et massivt personfokus er den verste belastningen. Foto: Ola Sæther, UiO
Psykologiprofessor Fanny Duckert har forsket på folk som har blitt «hengt ut» i media, og mener et massivt personfokus er den verste belastningen. Foto: Ola Sæther, UiO

Det tyngste for de fleste av informantene i Duckerts undersøkelser var da fokuset skiftet fra selve saken til å handle om personlige egenskaper. Når medietrykket i tillegg ble massivt, kunne mange føle at de mistet kontrollen på fortellingen om sin egen person, ifølge professoren. 

LES OGSÅ: Redaktørveteran ber Presseforbundet drøfte dekningen

– Ens personlige verden er så truet og så i oppløsning at en fort også mister oversikten over hverdagen. En sover ikke, spiser ikke, får konsentrasjonsvansker og bruker hele dagen på å gruble og tenke. En vesentlig andel av informantene hadde så stor grad av psykosomatiske plager at det ikke er tvil om at de trengte sykemelding, sier hun. 

– Dårlig kildekritikk til andre medier

Jo høyere intensitet en slik sak får, jo viktigere mener Duckert det er at mediene er kritisk til kildene. I forskningen ble hun særlig overrasket over medienes manglende kildekritikk til hverandre. 

– Hvis noe har stått på trykk i en avis, kan det virke som om at det per definisjon er et faktum for andre medier. Journalistene tar for gitt at det som står i andre medier er korrekt, og bygger på hverandres saker uten å ta selvstendig kritikk, sier hun.

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, mener mediene bør være ekstra varsomme med å bruke anonyme kilder i denne saken. 

Arne Jensen, leder i Norsk Redaktørforening. Arkivfoto. 
Arne Jensen, leder i Norsk Redaktørforening. Arkivfoto. 

– Utfordringen med anonyme kilder i denne saken, er at det er vanskelig å få konfrontert den som blir beskyldt med konkret informasjon som gjør at vedkommende kan imøtegå dem, sier han til P4.

Når mediene bruker anonyme kilder i slike saker, må de jobbe godt med informasjonen de får, sier han til radiokanalen. 

– Er det andre ting ved denne saken, har det vært noen kommunikasjon med noen hvor denne historien blir fortalt? Den type informasjon kan være med å underbygge sannsynligheten i det som den anonyme kilden forteller. 

LES OGSÅ: Presseforbundets generalsekretær vil ikke love drøfting