Veteranene holder Helgelendingen i gang i ferien

Helgelendingen i Mosjøen var litt sent ute med å rekruttere sommervikarer i år. Én nyutdannet journalistvikar ble hyret inn, men det var fortsatt behov for to vikarer til. Det løste seg også, ved hjelp av veteranjournalister som bor i henholdsvis Stavanger og Hamar.

– Vi var på hæla. Men så huket vi fatt i Toril, som har vært sommervikar hos oss to ganger før. Nå er vi veldig glad for at både hun og Svein er på plass. Vi er kjempefornøyd med veteranene våre. De kan journalisthåndverket, er selvgående og et oppkomme av ideer, forteller deskleder og fungerende nyhetsleder Marit Almendingen til Journalisten.

Hun er Risholms svigerinne og var også den som etablerte kontakt med Sjølie. Det skjedde etter tips fra hans bror Tore Sjølie, mangeårig rådgiver i Norsk Journalistlag.

Barndomstraktene

Risholm er opprinnelig fra øykommunen Vega sørvest for Mosjøen. Hun var ansatt i Stavanger Aftenblad som journalist i hele 32 år, fra 1981 til 2013, og bor forsatt i Stavanger. Men nå er hun inne i sin tredje av åtte uker i Helgelendingens redaksjon denne sommeren.

– Det er knallkjekt å være sommervikar i Helgelendingen, som er en fantastisk inspirerende avis å jobbe i. Det er godt for en gammel sirkushest å være tilbake i sagmuggen i en lokalavis, med lav bemanning og høy puls. Jeg synes det er et ærefullt oppdrag å få være lokaljournalist. Grasrotkontakten er virkelig spennende.

Risholm forteller at hun hadde sin første journalistjobb i Helgelendingen, som da het Helgeland Arbeiderblad, som sommervikar tidlig på 80-tallet.

Hun jobbet mest med utenriksjournalistikk de siste årene i Aftenbladet, og har fortsatt med det som frilanser siden.

– Men å være frilanser betyr å slåss med redaktører og redaksjoner som tviholder på lommeboka, spesielt når det gjelder utenriksjournalistikk. Derfor jobber jeg med ulike prosjektbaserte ting resten av året.

Da Risholm sluttet i Aftenbladet fortalte hun Almendingen at hun ønsket å jobbe som frilanser, vikar eller med prosjekter for norske aviser. Dermed endte det med sommervikariater i Helgelendingen i 2013, 2015 og i år.

Langt fra Hamar

– Jeg har jo rimelig god tid og dette tilbudet var spennende. Det vakte min nysgjerrighet, sier Sjølie, som er bosatt på Hamar. Han kjørte nøyaktig 79,6 mil nordover før bilen ble parkert utenfor den innleide hybelleiligheten, lar vi oss fortelle.

Veteranen har en yrkesfortid i blant annet Glåmdalen og Ringsaker Blad, som han forlot med avtalefestet pensjon i 2014. Mandag var han på plass i Helgelendingen for å jobbe som allroundjournalist i fem uker fram til 5. august.

– Jeg er forberedt på å gjøre alt, men håper at jeg slipper å dekke fotballkamper. Jeg er interessert i fotball, men vet ikke forskjellen på bakrom og tomrom. Så leserne av Helgelendingen fortjener at jeg ligger unna det stoffområdet.

Sjølie slår fast at det er godt for en pensjonist å komme ut i jobb igjen, selv om det er juli. Han har kun hatt noen småoppdrag siden han førtidspensjonerte seg. Hans eneste erfaring med Mosjøen er to besøk på 80- og 90-tallet, som journalist i henholdsvis Heimevernsbladet og Forbrukersamvirkets Vårt Blad.

Les også historien om da Svein Sjølie ble kjørt ned av 510 personer

Seks dager i uka

Det er 11 medarbeidere i Helgelendingens redaksjon, inkludert redaktøren, og staben avvikler ferie i to puljer.

– Vi kommer ut med papiravis seks ganger i uka. Derfor er det høyt tempo og store produksjonskrav hos oss. Langt på vei er det ferievikarene som bærer avisa om sommeren, sier Almendingen.

I sommer sender Helgelendingen daglig en halv time direkte fra Galleria Kunstfestival, som byr på et stort antall konserter og arrangementer i perioden 2. til 9. juli. Intervjuer, musikk og andre innslag blir formidlet fra et mobilt studio som flyttes rundt i sentrum av Mosjøen.

– Jeg hadde flaks som kom akkurat nå mens Galleria-festivalen pågår. Det er et svært omfattende program. Jeg får blant annet med meg Smokie torsdag kveld. Det blir en senpubertetopplevelse,sier Sjølie med en latter.

Så langt har han brukt tid på å oppdatere seg på publiseringssystemet i Helgelendingen. Men noen småsaker har det også blitt, som han uttrykker det.

Nordnorsk lynne

– Jeg har forhåpninger om fem flotte uker med gode opplevelser på helgelandskysten. Jeg har gledet meg til å treffe folk og snakke med dem, og merker at de er mer utadvente og spontane her enn hjemme på Hamar, sier Sjølie.

Det siste slutter Risholm seg til.

– Det er kjekt å være tilbake i barndomstraktene mine og treffe det nordnorske lynnet. Det er litt mer direkte enn andre steder.