Alle må med!

Regjeringen skisserer at det langt, langt der framme kommer lik moms for redaksjonelle virksomheter, uansett hvilket format det handler om. Det er bra. Det som ikke er bra, er signalene fra rikspolitikerne om at dette skal være en spesialordning for noen få utvalgte. Faktisk skal ordningen være så sær at man ifølge Kampanje ikke får innført den i 2021 – i påvente av at EFTAs overvåkingsorgan godkjenner ordningen.

Dessverre er det all grunn til å tro at ordningen vil sementere de tradisjonelle støttemønstrene og dermed i praksis gi statsstøtte til velfungerende og til dels svært inntektsbringende selskaper, og overlate andre, vel så viktige medier helt til seg selv. Denne sementeringen vil antakelig få sterk støtte – i alle fall hos MBL.

[quote:1-left]

Journalisten.nos glimrende oversikt over kuttene i Medie-Norge dokumenterer at det er svært tøffe tider i store deler av bransjen. Lesertall og opplagstall viser det samme. Det ledende formatet for formidling av nyheter gjennom 400 år er i løpet av en utrolig kort periode i ferd med å bukke under. Skulle opplagstallet de siste 15 årene holdt følge med folketallet i Norge, burde det i dag ligget 40 prosent høyere enn det gjør. Alt tyder på at noen – kanskje mange – papiraviser er døende. Samtidig vokser det fram mye, mye bedre plattformer for å formidle nyheter og samfunnsmessig viktig innhold på – som er raskere, billigere å bruke, lar oss benytte flere fortellerteknikker og ikke minst gjør at vi kan distribuere nærmest gratis per eksemplar eller brukersesjon. Det er ikke lenger avisa med det beste budkorpset som har konkurransefortrinnet. Faktisk ser vi også betalingsvillighet hos mange lesere for det digitale innholdet. I avisa jeg selv jobber i har vi en vekst i betaling for digitalt innhold på godt over 50 prosent så langt i år.

Kommunal Rapport har momsfritak på abonnementsprisen vår – så sant avisa distribueres med bud eller med Posten. Produksjonstilskudd, i fall vi skulle trenge det hvis økonomien blir dårligere også hos oss, kan vi imidlertid se langt etter. Pressestøtten er ikke for pressen, men for en engere krets aviser.

Nå trenger ikke Kommunal Rapport pressestøtte. Etter mitt personlige syn (hele denne kommentaren er mitt eget standpunkt og ikke uttrykk for noen offisiell mening fra redaksjonen jeg jobber i) er pressestøtten ingen god løsning slik den fungerer i dag.

Samtidig er det åpenbart at en del kritisk journalistikk trenger støtte. Vi trenger antakelig NRK-lisensen, om ikke for å finansiere NRK Sportens ukritiske OL-heiing så i alle fall Brennpunkt-redaksjonen, og vi trenger en ordning der vi som innbyggere sammen setter av en pott til det å drive god og viktig journalistikk.

For det er kritisk journalistikk som må finansieres. Ikke basarnytt eller bildeserier av en forfyllet popstjerne med altfor kort skjørt som stiger ut av en bil. Eller uendelige «nyheter» om såkalte realityserier på TV. Slikt vås er imidlertid noe av det vi bruker skattepenger på i dag.

For å få til dette, må vi kutte båndene mellom pressestøtten og dagens mottakere. Redaktørplakaten bør være det universelle kravet til alle som skal få pressestøtte - men deretter må man stille likt, enten man eier gamle Ap-aviser eller har tenkt å skrive utelukkende om korrupsjon i Kommune-Norge.

Jeg er ingen ekspert – men noen måter å løse dette på, er:

• Støtte per tittel, forutsatt en viss journalistisk produksjon – dokumentert eller forventet.

• Startstipend/korte stipender for journalistisk virksomhet hvor det stilles noen formelle krav til søkerne.

• Støtte per leser, men omvendt proporsjonal. Altså høy for de første leserne, lav for de siste – hvor «leser» ikke er en brukersesjon men helst en mer pålitelig måleenhet.

Mediestøtten er på 1,85 milliarder kroner, og ifølge Medie-Norge var det samlede opplaget i fjor på 2,23 millioner aviser. Altså sponses hvert årseksemplar med 830 kroner, gitt at opplagstallene fanger opp alle som får støtten. Jeg er kanskje naiv, men det ville være en langt bedre bruk av disse pengene å fordele dem uavhengig av gamle strukturer innen en døende teknologi.