Denne artikkelen er over ni år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Kjære ombudsmannen i Forsvaret
På en skala fra 1 til 10, hvor alvorlig er egentlig krenkelsen Alice Asplund ble utsatt for?
I et krigsperspektiv rangerer dette helt klart til en ener. Asplund ble verken slått, voldtatt, torturert, skutt eller bombet. Så har da også norsk militær straffelov en del som omhandler fred, og en som omhandler krig. I denne saken er også ren sivil straffelov blandet inn.
(Vernepliktig orlogskaptein Tone Berild Kristiansen kommentar er et redigert utdrag av et brev hun har sendt Ombudsmannen i Forsvaret. Hun reagerte på Anki Gerhardsens kommentar “Å krige for de små ting” og kontaktet Journalisten.)
Nok om soldaten, så til løytnanten, og unnskyld at jeg nå går over til et slags nord-norsk: Krigen er da for faen ikke en jævla seilas hvor han som befalingsmann kan vimse rundt med fagforbund og sorenskrivere og nekte å innordne seg, heller?
Kortversjon av saken
Han: «Kle av deg, bad!».
Hun: «Det kan du ikke beordre meg til!»
Han: «Det kan jeg».
Hun: «Kan jeg beholde truse på, eller gå litt unna»?
Han: «Nei». Gråt.
Han: «Tropp, se bort».
2011: Asplund utfører ordren og påklager senere saken til overordnet. Saken etterforskes etter militær lov §56, misbruk av kommandomyndighet, og sivil lov §325, grov uforstand i tjenesten. §56 lagt bort av KANORD (Krigsadvokatene for Nord-Norge, red.anm.), sivil straffelov §325 opprettholdes, og hun får medhold. (Generaladvokaten anbefaler refsen opprettholdt, red.anm). Han refses.
Faksimile. Kilde: Lovdata
2013: Han nekter å godta refsen, en ordrenekt, tar saken inn for Klagenemnd for disiplinærsaker i Forsvaret. Får ikke medhold.
2014: Medlemmer i nemnden byttes trolig ut. Saken fremmes på nytt i 2014. Paragrafen «som menes overtrådt» er på ett eller annet tidspunkt nå §77 i militær lov, tjenesteforsømmelse. Får medhold i ikke å ha overtrådt §77. Refsen trekkes (Klagenemndas vedtak). Vil han gå til erstatningssak?
Faksimile. Kilde: Lovdata
Spørsmål 1: Gjelder krenkelses-saken til Asplund freds- eller krigstjeneste? Svar: Trening og øvelse i fred.
Ikke alle synes vedkommende befalingsmann er en dust, men mange synes dette var en særdeles dustete måte å praktisere både felthygienemomentet og det å takle ordrenekt på. Jeg håper virkelig befalingsmann, NOF og klagenemnd forstår selve krenkelsen nå, men jeg er jaggu ikke sikker.
Hva soldaten skal tåle i felt er én sak, men en befalingsmann som ikke kan tåle en hurtig, liten smekk fra overordnet, i form av en refs, er like ille. Det er jo et like lite realistisk øvingsmoment at fagforening, advokater og nemndsmedlemmer tilkalles for å løse en sak med en refs i krig.
Hvis NOF og befalingsmenn er så himla tilhengere av nakenhet i offentlige rom, så er det jaggu på tide at det fra nå fremvises bitte litt både baller og skjønn. Feilvurderinger gjør vi alle, det er nettopp det vi skal øve på under øvelser i fred, både soldater og befal. Dette er midt i en læringsprosess, i fredstid, ingen er verken såret eller drept, så det hele går nok tålelig greit.
Spørsmål 2: Hvorfor er denne «bade-saken» litt viktig akkurat nå?
Saken kommer opp i en tid hvor vi aksepterer at det finnes homofile, at vi er ulike i forhold til tanker om nakenhet, og det forberedes allmenn verneplikt for kvinner. Forsvarets Uniformsreglement er ganske nylig endret, blant annet er det besluttet tillatelse av bruk av hijab under tjeneste i Forsvaret av i dag.
Fra og med 97-kullet av jenter er det ikke lengre snakk om frivillighet, men innkalling til tvungen verneplikt. Forsvaret må skynde seg med å tilpasse seg et moderne og internasjonalt samfunn. Denne hasten gjelder NOF og klagenemnd i særdeleshet, da de har utvist mangel på skjønn og kompetanse, i forhold til å evne det å sette denne lille møkka-saken inn i et større konsekvensperspektiv.
Sannheten om realismen i praktisering av felthygienemomentet ved denne hendelsen, er at i flere land der vi antas å kunne krige, er fremvisning av nakenhet i offentlighet en reell sikkerhetsrisiko. Det hele har også ført til engstelse hos fremtidige soldater og deres foreldre. Som om det ikke er nok å bekymre seg over rundt vår deltakelse i krig utenfor egne landegrenser og fiendene der.
Spørsmål 3: Når er nok nok av ydmykelse som moment i soldatopplæring? Nå.
Akkurat nå får det være nok hva gjelder krenkelser av kvinner og menn i fredstid i det norske kongelige Forsvar ved å påtvinge ufrivillig nakenhet. Ikke ved neste krenkelse, men nå. Befalingsmenn med myndighet til å kunne ydmyke soldater, må selv være sterke nok til selv å kunne ta en liten smekk på kinnet fra en overordnet, som med klokskap og erfaring vurderer en grense som overtrådt.
Kanskje forstår bare de som har opplevd slike krenkelser dette på kroppen selv, ydmykelsen i det hele. Jeg forstår det godt, og kjenner til et 20-tall kvinnelige kollegaer med samme erfaring som meg, et par mann som også har blitt beordret avkledd.
Nå er også en befalingsmann ydmyket med refs i full offentlighet. Uff, det var skikkelig leit. Ikke vet jeg om befalingsmannen i denne saken også kledde seg naken og vasket seg nedentil i den såkalte «badesaken», men i ifølge terminologien i klagenemndas fornøyelige lesing, så utgjør litt møkkete kvinner og menn en såpass stor sikkerhetsrisiko, at gjorde han det ikke da, så bør vasken nå utføres straks og uten opphold. NOF kan velge å bade seg solidariske og strippe av seg det de har av klær og sure sokker, trusa bør også de beholde på. Men slutt nå å la denne befalingsmannen ydmykes ytterligere i en erstatningssak, for så antakelig å la ham seile sin egen sjø etterpå. Ta grep. Vi skal da lære å ta hensyn til, og ta vare på hverandre, i Forsen.
Spørsmål 4: Men, men, er det ikke litt viktig å trene på å lære å ta ordre i krig, da?
Selvfølgelig. Mulig er det en viss fornuft i at soldater skal øves i å få trykt nesa ned i gjørma for å lære seg å ta ordrer, men grensen skal uansett gå ved ufrivillig avkledning ned til nakenhet, med unntak av ved fare for helse eller liv, i både fred og krig.
En befalingskvinne, eller mann, som nekter å fatte fornuften i denne grensen utfra eget skjønn er en ting. En bitteliten smekk fra overordnet i form av en refs, burde da for helsike medført en sluttstrek for en løytnant, men det skjedde dessverre ikke her.
Han trenger å øves mer, for han har ikke lært seg nok om det å kunne ta imot en ordre fra en overordnet. Befalingsmann velger isteden å sette i stand dette helvetes sytekoret i NOF og klagenemnd, riktignok en demokratisk rettighet i fredstid, og alle nekter å lytte til både Forsvarssjef og -minister. Synes du at dette er i orden, så bør vi alle bli med på den sivile seilasen, men for Guds skyld, slutte å sende norske befal ut i krig.
Spørsmål 5: Hva gjør vi nå?
Jeg kan bare appellere til løytnant med NOF på slep, eller motsatt, om å trekke den siste klagen, la refsen stå. Alternativt få vurdert et internasjonalt syn på nakenhet i et større, offentlig rom. Rett og slett sette hele systemet rundt klagenemnd på sentrifugering. Jeg vil gå for bløtlegning og håndvask, og velger å skrive til deg. Det er bare helt utenkelig å la denne refsen stå som «trukket tilbake», da signaleffekten og usikkerhet rundt fremtidige krenkelser blir for stor.
For det er nå det er nok. Kan du, som ombudsmann i Forsvaret, være så snill å be om innsyn, gjennomgå hele saken sammen med juridisk kompetente, vurdere om blandingen av militær og sivil straffelov er gjengs, og være så snill å sørge for at det kommer en liten paragraf, i klartekst, også i Forsvarets disiplinærreglement, om at ufrivillig avkledning ikke er lov, uavhengig av kjønn, verken i fred eller krig? Makan.
