Se og Hør vant i strandsonen

Paret Andrine Sæther og Lars Lillo-Stenberg gikk til sak mot bladet fordi Se og Hør hadde bilder på trykk fra parets bryllup. Dette mente Sæther og Stenberg var en krenkelse av privatlivets fred, mens bladet mente det ikke kunne være det da bryllupet fant sted i strandsonen.

Uønsket

Paret la også til grunn at de aldri var blitt spurt om det var greit å sette bildene på trykk. I tillegg hadde paret gjort det klart overfor andre fotografer at de ikke var ønsket, noe som ble fulgt. Se og Hør var ute på vannet med teleobjektiv og fotograferte vielsen derfra.

Lillo-Stenberg sa i lagmannsretten at venner rundt dem oppfattet det som at bladet hadde betalt for parets bryllup.

I både tingretten og i lagmannsretten vant Lillo-Stenberg og Sæther fram med sin sak og ble tilkjent 150.000 kroner i oppreisning.

Flertall

Tre av de fem dommerne i Høyesterett fant ikke grunn til å opprettholde kjennelsen fra de to foregående rettsinstansene. Se og Hør Forlaget frifinnes sammen med ansvarlig redaktør Odd Johan Nelvik, Anders Johan Stavseng og Morten Krohg.

Les dommen her.

Ingen av partene får dekket sine saksomkostninger.

Privatfred

Førstvoterende dommer Karl Arne Utgård skriver i kjennelsen at reportasjen i Se og Høre, både i tekst og bilder, utvilsomt berører privatlivets fred. Han viser til at oppslaget inneholder opplysninger om ekteparet og barnet deres.

«Dei fortrulege relasjonane innan familien og til venner er klart av personlig karakter», skriver Utgård.

Dommeren framholder også at se og Hør ikke hadde innhentet samtykke fra paret, før han drøfter om reportasjen var rettsstridig. Dette drøfter dommeren i lys av Big Brother- og Plata-kjennelsene, som igjen drøfter føringene den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) legger:

– Gjennom menneskerettslova er EMK gjort til intern norsk rett. I saka no er både artikkel 8 om respekt for privatlivet og artikkel 10 om ytringsfridommen sentrale, skriver Utgård.

Etter den ganske detaljert gjennomgang av hendelsesforløp og rettspraksis, konkluderer Utgård med at privatlivet til Sæther og Lillo-Stenberg ikke ble krenket.

Som et hjemmebryllup

Utgårds vurdering fikk støtte fra dommer Arnfinn Bårdsen og justitiarius Tore Schei.

Bård Tønder og Clemet Endresen var uenige. Tønder legger vekt på at det i dag ikke er uvanlig at et par bare ønsker å dele vielsen og rammene rundt denne med sine nærmeste, og at det dermed ikke er urimelig å ønske seremonien skjermet mot medieomtale.

Vielser som eksempelvis finner sted i private hjem, kan ifølge dommer Tønder ikke skildres nærgående uten samtykke. Dommerne mener gjestehuset på Tjøme klart må betraktes som privat område og at holmen der vielsen foregikk, ligger i direkte tilknytning til gjestehusets uteareal.

«At holmen som utgangspunkt vil være undergitt fri ferdsel ut fra friluftslovens bestemmelser, forhindrer etter min mening ikke at også denne del av arrangementet klart hadde preg av privat vielsesseremoni. Det følger av Hannoverdommen (Caroline-saken, red.anm.) at vernet om privatlivet også gjelder på steder som er offentlig tilgjengelig.»